2015: Det radikale bokåret

Foto: Moyan Brenn

2015 var et godt år for progressive bøker. Her en oversikt over de ti beste og en 81 andre som fortsatt ikke er utgitt på norsk.

Tore Linné Eriksen
Om Tore Linné Eriksen (7 artikler)
Tore Linné Eriksen er faglitterær forfatter, historiker og professor i utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

I 2015 kom et godt knippe med viktige bøker på norsk, enten skrevet av hjemlige forfattere eller gjort tilgjengelige i oversetting. Gode eksempler på dette er blant annet Odd Karsten Tveits monumentale Israel/Palestina-bok: De skyldige (Kagge), Anthony B. Atkinsons Ulikhet (Cappelen Damm), Naomi Kleins Dette forandrer alt (Oktober). Elizabeth Kolbert: Den sjette utryddelsen (Mime Forlag) og Knut Gjerseth Olsen mfl.: Hvem skal eie Norge? (Manifest) Selv om jeg har vært delaktig i utgivelsen, minner jeg også om Samir Amins Kapitalismen i vår tid (Forlaget Rødt!).

Men det Radikal Portal har bedt om ved årsskiftet er tips om ti fagbøker som (i alle fall ikke ennå) har kommet på norsk. Men det er lov å håpe, selv om oversatt litteratur om annet enn selvhjelp, dietter og den andre verdenskrigen har skrinne kår. Omtalene kommer i tilfeldig rekkefølge. De følges deretter av ei liste som antyder hva lesere med de forskjelligste interesser for øvrig kan finne av bøker fra året som akkurat er tilbakelagt.

Sven-Eric Liedman: Karl Marx. En biografi. Stockholm: Albert Bonniers Förlag, 2015, 818 s.
Under trykket av den økonomiske og sosiale krisa har det vært en markert gjenoppvåkning i interessen for marxistiske analyser, og dermed for Karl Marx selv. Den delen av menneskeheten som kan lese svensk uten unødvendig fagterminologi, kan glede seg stort over Sven-Eric Liedmans imponerende biografi. Marx hadde som kjent mange sider, og det har denne boka også, nærmere bestemt 818 sider! Liedman har brukt store deler av sitt voksne liv som idehistoriker og folkeopplyser innenfor arbeiderbevegelsen på å trenge inn i marxismens univers, og har nå oppsummert sin kunnskap i dette storverket.

Liedman behersker både det biografiske materialet, Marx’ plass i sin samtid og den teoretiske lærebygningen. Den historiske utviklinga rundt midten av 1800-tallet er forbilledlig sammen med en krystallklar gjennomgang av Marx’ viktigste arbeider, bygd på grundige studier av alle tilgjengelige tekster. Det viser seg ikke minst i de fyldige kapitlene om Grundrisse og Kapitalen, som aleine er verdt boka. Like viktig er det at Liedman er en utmerket ledsager for de som vil forstå hvilken relevans – både faglig og politisk – mannen, verket og skriftene har i våre dager, selv om kapitlene om «verden etter Marx» godt kunne ha vært mer utfyllende. Ved lanseringa av boka framholdt forfatteren at Marx ville ha kjent seg bedre igjen i dagens nyliberalisme enn i mer regulerte velferdsøkonomier i de første tiåra etter 1945, og dermed er mer aktuell enn noen gang. Både som leseropplevelse og kunnskapspåfyll er dette er et av høydepunktene i 2015, som det er vel verdt å bruke tid på.

Leo Panitch og Greg Albo (red.): Socialist Register 2016. The politics of the right. London: Merlin Press/New York: Monthly Review Press, 381 s.
Utrolig, men sant: den fyldige og spennende årboka Socialist Register kommer helt regelmessig ut i oktober hvert eneste år, og 2016-utgaven har mer enn 50 forgjengere. For de som leser faglitteratur på engelsk, finnes det knapt noen bedre oversikt over dagsaktuelle temaer, nyskapende bidrag om sosialistisk strategi og diskusjoner om marxismens relevans.

Flere av de siste årgangene har hatt klasser og klassekamp som hovedtema, mens oppmerksomheten denne gang er viet de mange avskygninger av høyresida og reaksjonær politikk. Innad i vår egen verdensdel betyr det spenstige analyser av blant annet europeisk høyreside mellom nyliberalisme og rasisme, UKIP i Storbritannia, den franske nasjonalfronten og forholdet mellom oligarkisk kapitalisme og høyrenasjonalisme i Russland og Ungarn. SRs redaksjonsråd og forfatterstab avspeiler også en global forankring, der alle verdensdeler er representert. Ikke minst er det grunn til å trekke fram artikler om Brasil, India, Japan og Israel. Ikke bare det: hjemmesida (www.socialistregister.com) presenterer innholdsfortegnelser helt tilbake til 1964. For 25 britiske pund får man årets bok som pdf-fil, samt gratis tilgang til samtlige årganger gjennom historien.

Kate Evans: Red Rosa: A graphic biography of Rosa Luxemburg (red. av Paul Buhle.) London: Verso Books, 2015, 220 s.
Bedre kan det ikke gjøres. Dette er en tegnet biografi på godt over 200 sider, og forener Kate Evans kunstneriske uttrykk med en grundig og faktarik presentasjon. Et enormt arbeid må ha ligget bak denne biografien, som kan tjene både som innføring for nybegynnere og fordypning for gamle travere. Vi følger Rosa Luxemburg fra polsk-jødisk oppvekst til hun blei tatt av dage av ei tysk regjering under sosialdemokratisk ledelse. Vi får nærgående innblikk med mange avgjørende situasjoner i livet, og møter henne som taler, streikeleder, Lenins medarbeider (og kritiker på demokratisk grunnlag), antikrigsaktivist i sjokk etter den tyske Riksdagens militærbevilgninger, medstifter av kommunistpartiet, deltaker i den revolusjonære oppstanden i Tyskland og det smertelige nederlaget. Ustanselig reiser hun, og alltid er hun omgitt av bøker, penn og papir.

Ikke bare det, i bobletekstene blir akkumulasjon, massestreikens betydning og imperialisme forklart med imponerende letthet og skarphet. Det er åpenbart at Kate Evans har kommet tett inn på hovedpersonen, også i de vakre og intime situasjonene. (Selv revolusjonshelter og marxistiske teoretikere har en kropp, til og med en naken kropp). For et utdrag, som gir et godt bilde av hva man kan glede seg over se her.

Willie Thompson: Work, sex and power. The forces that shaped our history. London: Pluto Press, 2105, 276 s.
Willie Thompson tilhører den britiske historikerskolen med forankring i marxisme, og som forener sosialhistorie og vanlige folks livserfaringer med et skarpt blikk for makt og kapitalistiske grunntrekk. Når han nå har nådd aldersgrensa som professor ved Universitetet i Glasgow, har han virkelig slått seg løs. I årets bok bruker han et langt livs oppmagasinert kunnskap og flittig lesning av nyere verker til å trekke opp de lange linjene, med historisk materialisme som retningsviser. Her nekter Thompson seg ingen ting, det er virkelig ei glitrende sammenfatning av ikke noe mindre enn menneskehetens historie fra de første homo sapiens til dagens økonomiske og økologiske krise. I virkeligheten starter han enda lenger tilbake, ettersom ny kunnskap om universets historie og evolusjonen også har fått sin plass.

Boka er hovedsakelig tematisk, og grupperer seg rundt tittelens tre begreper. Arbeid og produksjon er naturlig nok en rød trå, med fordypning i de to store omdanningene: jordbruksrevolusjon og industriell revolusjon, der den siste rommer kapitalisme og fossil energi. Reproduksjon, familie og undertrykking på basis av kjønn, er et annet hovedtema. Det tredje hovedtema er makt i alle dens former, som i Thompsons perspektiv også omfatter motstand fra egyptiske streiker blant pyramidearbeidere til den nyere tids revolusjoner og klassekamp. Som avslutning reflekterer han over de mange mislykte former for sosialisme, men viser også sosialismens nødvendighet (som alternativ til barbari) i dag. La det legges til: Thompson er en glitrende skribent, med sans for gode eksempler og gode formuleringer. Hvor er norske forlag?

Sven Beckert: Empire of cotton. A new history of global capitalism. London: Allen Lane, 2015, 616 s. (Paperback kommer i 2016).
Kapitalismen har vært global fra første øyeblikk, og kan beskrives på mange måter, Den tysk-amerikanske historikeren Sven Beckert har gjort et meget vellykket valg når han tar for seg bomullsdyrking og produksjon av bomullsstoffer og klær. Det minner ikke så lite om den klassiske boka om sukker, slaveri og forbruk som den nylig avdøde kulturantropologen Sidney W.Mintz ga ut for mange år tilbake (Sweetness and power. London: Penguin, 1995, 304 s.).

Et av Beckerts sentrale poenger er at India var verdens dominerende produsent helt fram til den industrielle revolusjonen i Storbritannia, som langt på vei er et resultat av tollvern og innovasjon for å holde indiske konkurrenter ute. Masseproduksjonen er igjen uløselig knyttet til slaveprodusert bomull i Karibia og i USA, og når andre land selv industrialiserer, har Storbritannia skaffet seg nye markeder gjennom imperialistisk erobring. Knapt noe illustrerer endringene i globale maktforhold som Indias overgang fra produsent av ferdigvarer til eksportør av råbomull og import av britisk tekstilvarer på 1800-tallet. På samme måte illustreres forskyvninger i dagens globale kapitalisme ved å følge produksjonen til fabrikker med lave lønninger i Asia. (Kina bruker nesten halvparten av all bomull i verden som råstoff. Alt fortelles i et levende språk, og forfatteren har sans for både lange linjer og spennende detaljer.

En annen bok om samme tema, og som er bedre på Asia, er skrevet av den italienske økonomihistorikeren. I fjor kom den i en rimelig paperbackutgave: Cotton. The fabric that made the world. Cambridge: Cambridge University Press, 2015, 436 s. Og vil du lese mer i samme sjanger, er det nok av andre bøker å kaste seg over, som f.eks. Stephen L. Harp: A world history of rubber. Empire, industry, and the everyday. New York: Wiley, 2015, 184 s.

Susan George: Shadow sovereigns. How global corporations are seizing power. Cambridge: Polity, 2015, 192s.
Susan George er en av kunnskapsrik aktivist, som trass i for lengst fylte 80 år holder koken. Shadow sovereigns er en veldokumentert og velskrevet gjennomgang av de transnasjonale storselskapenes makt, med særlig vekt på deres rolle i utforminga av såkalte frihandels – og investeringsavtaler. Mer enn deres direkte økonomiske makt over produksjonen, er det altså deres lobbyvirksomhet overfor nasjonale myndigheter, EU og FN som denne gang står i sentrum. Det er med andre ord tale om det hun kaller deres despotiske angrep mot demokratiet, godt hjulpet av lydige politikere.

Et av de mest aktuelle kapitlene handler om TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership), der det grundig blir vist hvordan bl.a. Transatlantic Business Council, European Roundtable of Industrialists og US Chamber of Commerce systematisk har arbeidet gjennom mer enn tjue år for å få i gang de forhandlingene som offisielt tok til i 2013. Et annet viktig tema er hvordan USA/EU i fellesskap har gitt klarsignal til en gigantisk kampanje for å tåkelegge hva forhandlingene handler om, samtidig som spinn-doktorerer dikter opp tall om de strålende gevinstene som vil komme alle til del. Det samme dukker opp hos den blåblå regjeringa og ledende talspersoner for Arbeiderpartiet. Det er også mye nytt å hente i kapitler om hvordan storselskaper har erobret FN gjennom UN Global Compact, og den rollen som Davos-klassen spiller, dvs. den globale makteliten som setter hverandre stevne i World Economic Forum. Det er ikke minst interessant med tanke på at den norske utenriksministeren kommer herfra, og at han byttet denne posten med sin sosialdemokratiske forgjenger i statsrådsstolen, Espen Barth Eide.

Greg Gandin: Kissinger’ s shadow. The long reach of America´s most controversial statesman. New York: Metropolitian Books, 2015, 288 s.
Greg Gandin er professor i historie ved New York University, og har bak seg flere bøker om USA utenrikspolitikk, i første rekke i Latin-Amerika. Han skriver ut fra et anti-imperialistisk venstreperspektiv, og har denne gang konsentrert sin innsiktsfulle forskning omkring Kissingers tankeverden og hans innflytelse og makt. Ifølge Grandin er det nødvendig å forstå Kissinger for å forstå USAs kriger og intervensjoner i de siste 45 åra, ettersom han både har vært en ledende teoretiker, øverste sikkerhetsrådgiver, utenriksminister og guru-lignende orakel på sine gamle dager. Her kommer Kissingers egne skrifter, både akademiske og politiske, til god hjelp. Mens Kissinger ofte har vært omtalt som en «realist», viser Grandin isteden at han med sine handlinger isteden skaper en ny virkelighet i sitt bilde, og at viljen har vært stor til å ofre hundretusener – eller millioner – av mennesker hvis det tjente USAs hegemoniske interesser.

Det mest kjente eksempel er hvordan han i 1968 torpederte en fredsavtale i Vietnam ved å lekke fortrolig materiale fra forhandlingene til Nixons kampanjeteam foran presidentvalget. Slik blei han forfremmet til utenriksminister. Kombinert med den massive bombinga av Kambodsja, et folkemord som Kissinger i tillegg var med på å kamuflere med en serie løgner, bidro dette til å forlenge krigen med mange år. Nytt materiale er også tilgjengelig om begeistringen for Pinochet og andre diktaturer og Kissingers holdning til folkemordet i Bangladesh. Den høyresatiriske fredsprisen i 1973 blei kjapt fulgt opp med et tett samarbeid med Sør-Afrika i krigføringa i Angola i 1975/76. Et viktig poeng er at Kissinger har vært en pådriver for en militarisert maktpolitikk ved alle anledninger hvor det sto strid om USAs utenrikspolitikk, og at han følgelig havnet i Reagans innerste krets og var med på å legitimere den påfølgende nykonservative vendinga under Bush. Og når han på sine gamle dager blir konfrontert med Kambodsja viser han, ikke uberettiget, til Obama-administrasjonens kriger i Libya og Syria.

Ikke overraskende omtales han med begeistring av Hillary Clinton, som fortsatt bruker Kissinger som rådgiver og hyller han for en «rettferdig og liberal» kurs. Og apropos Clinton, helt mot tampen av året kom Diana Johnstones nådeløse bok, som ikke minst handler om hennes utenriks- og krigspolitikk: Queen of chaos. The misadventures of Hillary Clinton. New York: Counterpunch, 2015, 175 s.

Immanuel Ness: Southern insurgency. The coming of the global working class. London: Pluto Press, 2015, 226 s.
Med jamne mellomrom kommer det science fiction-aktige uttalelser om at det ikke lenger er noen industriarbeidere, at tjenestesektoren har overtatt og at robotene gjør mennesker overflødige. Men det har aldri vært så mange millioner industriarbeidere som i dag, selv om det er langt færre enn før som bor i Detroit, i Ruhr-distriktet eller i Nydalen. Den kjente samfunnsforskeren Immanuel Ness, som er kjent både for sin fagforeningsaktivisme og historiske studier av migrasjon, viser i denne boka hvordan kapitalens mobilitet under nyliberalismen har flyttet mange arbeidsplasser til land som Kina, India og Sør-Afrika. Ikke minst foregår produksjonen av billige varer til forbrukere i nord innenfor enklaver eller spesielle produksjonssoner, som befolkes av den uorganiserte «reservehæren» som strømmer inn fra et ødelagt jordbruk. (Akkurat slik det skjedde under den industrielle revolusjonen i Storbritannia.)

Noe av det som gjør produksjonen så lønnsom i disse landa er at de enten mangler fagbevegelser eller at de er alliert med staten, regjeringene og utenlandske kapitalinteresser. Kontrollen ovenfra, som f.eks. i Kina, er derfor helt annerledes enn det vi kjenner fra tidligere faser i industrialiseringa. Sør-Afrika illustrerer også hvordan fagbevegelsen COSATU støtter opp om stat og storselskaper, med gruvemassakrene i Marikana i 2012 som et særlig trist kapittel. Men i Sør-Afrika har dette ført til at et uavhengig gruvearbeiderforbund seiler opp, og et hovedpoeng hos Ness er at i India og Kina føres det en tiltakende klassekamp gjennom spontane og «illegale» streiker, som i mange tilfeller også er i stand til å oppnå resultater, i alle fall på lokalt plan. Det er i denne nye kampviljen, langt på vei i syndikalistiske former, at Ness ser kimen til opprør og håp.

Boka gir mye interessant informasjon om forhold i Sør, men har sine begrensninger forfatteren implisitt nærmest avskriver industriarbeiderklassen i Nord og toner ned betydningen av nasjonale bevegelser som kan samordne kampen. I samme serien er nylig også utgitt Aziz Chodrey og Mondli Hlatswayo (red.): Just work. Migrant workers’ struggle today. London: Pluto Press, 2015, 264 s.

Jason W. Moore: Capitalism in the web of life. Ecology and the accumulation of capital. London: Verso, 2015, 316 s.
Klimakatastrofe, økologisk sammenbrudd og trusler om en omfattende artsutrydding har naturlig nok resultert i en omfattende fag- og debattlitteratur. De beste bidragene er dem som setter disse krisene inn i et videre samfunnsperspektiv, og som ikke ser dem uavhengige av andre sider ved kapitalistiske systemet. Jason W. Moores bok krever mye konsentrasjon, tid og tålmodighet for å gi fullt utbytte, men selv fant jeg absolutt strevet verdt. I virkeligheten er dette en slags verdenshistorie som dekker de siste 500 åra, og som i et marxistisk, økologisk og feministisk perspektiv hever seg høyt over den rådende tendensen til å sette opp menneske og natur som to motpoler (dvs. det som på fint kalles dualisme).

Isteden blir det grundig og konkret vist hvordan kapitalismen er noe mer enn et økonomisk og sosialt system, men er uløselig bygd på omgjøring av både mennesker, natur og råstoffer til verdi og profitt. Et sentralt poeng er at perioden for «cheap nature» – i alle dens former – nå er over, og dette gjør det umulig å se økonomiske krise og økologisk krise hver for seg. Av denne grunn argumenteres det for allianser mellom sosiale bevegelser, miljøbevegelser og fagbevegelser. Jeg tror dette er ei bok som i løpet av 2016 kommer til å utløse spennende debatter.

Bond, Patrick og Ana Garcia (red.): BRICS. An anti-capitalist critique. Chicago: Haymarket Books/London: Pluto Press 2015, 300 s.
Hvordan skal vi forstå endringene i den økonomiske verdensordninga? Det er åpenbart at USAs dominans ikke er som før, at den økonomiske veksten er høyest i mange land i Sør og at Kinas oppstigning vekker panikk hos dem som lenger tilbake til det unipolare systemet etter 1990. Men i hvilken utstrekning utgjør Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika en reell trussel mot den globale kapitalismen, og hva er konsekvensene av samarbeidet dem imellom i nettverket som er kjent under forkortinga BRICS? Dersom strides de lærde, og det gjelder også blant dem som regner seg til ei antikapitalistisk venstreside.

Et opplysende bidrag til debatten er denne rikholdige samlinga av tungtveiende analyser og kortere debattinnlegg, med sentrale navn som Patrick Bond, Sam Moyo, Vijay Prashad, Achin Vanaik, Immanuel Wallerstein og Elmer Altvater blant bidragsyterne. Redaktørene trekker opper linjene i de forskjellige posisjonene, fra dem som mest gleder seg over et svekket USA-hegemoni (og sammebrudd?), de som lar spørsmålet forbli åpent og de som ser lite annet enn regional «sub-imperialisme» og en ny form for dominans- og utbyttingsforhold i Sør-Sør-forkledning. De fleste av de mer substansielle kapitlene heller åpenbart mest mot den siste av disse retningene, bl.a. gjennom solid dokumentasjon av BRICS-statenes ressurskappløp i Afrika og Latin-Amerika, som både forsterker økonomiske ulikheter og den økologiske krisa. Antologien er uten tvil det hittil vektigste bidraget til denne debatten, og enda mer spennende ville den ha blitt om kritikerne sa litt mer om mulige motkrefter og motkrefter som kan bidra til reell frigjøring. Forhåpentlig vil det følge i neste omgang, og i mellomtida er det mye å bli klok av her.

Det er mye mer:

For de som vil lære mer om imperialisme og nyliberalistisk globalisering bygd på vold og urettferdige strukturer:
Emanuele Saccarelli og Latha Varadarjan: Imperialism past and present. Oxford: Oxford University Press, 2015, 256 s.

Marc Pilisuk og Jennifer Achord Rountree: The hidden structure of violence. Who benefits from global violence and war. New York: Monthly Review Press, 2015, 359 s.

Lucia Pradella og Thomas Marois: Polarising development. Alternatives to neoliberalism and the crisis. London: Pluto Press, 2015, 280 s.

For de som vil skaffe seg kortfattet og inspirerende oversikt over verdenshistorien og miljøhistorien fra big bang til i dag:
Merry E. Wiesner-Hanks: A concise history of the world. Cambridge: Cambridge University Press, 295 s.

Anthony N. Penna: The human footprint. A global environmental history. Oxford: Wiley Blackwell, 2015, 364 s.

For de som vil forstå hvor avgjørende kampen om jord, mat og vann er:

Arif Dirlik mfl. (red.): Global capitalism and the future of agrarian society. London: Routledge, 2015, 304 s.

Remy Herrera og Kin-Chi-Lau: The struggle for food sovereignty. Alternative development and the renewal of peasant societies. London: Pluto Press, 2015, 192 s.

Mike Gonzales og Marianella Yanes: The last drop. The politics of water. London: Pluto Press, 2015, 224 s.

David Rieff: The reproach of hunger. Food, justice and money in the 21st century. London: Verso Books, 2015, 432 s.

Tim Lang og Michael Heasman: Food wars. The battle for mouths, minds and markets. London: Routledge, 2015, 310 s.

For de som vil lese ei kort og underholdende (det er helt sant!) bok om hvorfor sosialisme er nødvendig og kan se helt menneskelig ut, og for de som vil ta studiene to steg videre:
Danny Katch: Socialism…seriously. A brief guide to human liberation. Chicago: Haymarket Books, 2015, 165 s.

Michael A. Lebowitz’ The socialist imperative. From Gotha to now. New York: Monthly Review Press, 2015, 264 s.

Marta Harnecker: A world to build. New paths toward twnty-first century socialism. New York: Monbthly Review Press, 2015, 240 s.

For de som vil forstå mer om hva økososialisme er, i henholdsvis kortform og i grundigere fordypning:
Michael Löwy: Ecosocialism. A radical alternative to capitalist catastrophe. Chicago: Haymarket Books, 2015, 120 s.

Kajsa Borgnäs mfl. (red.): The politics of ecoscialism. Transforming welfare. London: Routledge, 2015 s. (Til og med et kapittel av Andreas Ytterstad om Norge).

For de som fortsatt måtte lure på om det er paralleller mellom Israel og Sør-Afrika under apartheid:
Ilan Pappé (red.): Israel and South Africa. The many faces of apartheid. London: Zed Books, 2015, 374 s.

Jon Soske og Sean Jacobs: Apartheid Israel. The politics of an analogy. Chicago: Haymarket Books, 2015, 212 s.

Bill V. Mullen og Ashley Dawson: Against apartheid. The case for boycotting Israeli universities. Chicago: Haymarket Books, 2015, 260 s.

For de som ikke har mistet interessen for Lenin, Trotskij og Gramsci:
Tamas Krausz: Reconstructing Lenin. An intellectual biography. New York: Monthly Review Press, 2015, 552 s.

Paul Le Blanc: Leon Trotsky. London: Reaktion Books, 2015, 222 s.

Isaac Deutscher: The prophet: The life of Leon Trotsky. London: Verso Books, 2015. 1648 s. (Massiv og klassisk trilogi nyopptrykt i ett bind til samme pris som ei norsk diktsamling).

George Hoare og Nathan Sperber: An introduction to Antonio Gramsci. His life, thought and legacy. London: Bloomsbury: 2015, 272 s.

For de som foretrekker påfyll fra høyst nålevende skribenter og aktivister:
Tariq Ali: The extreme centre. A warning. London: Verso Books, 2015, 200 s.

Arundhati Roy: Capitalism. A ghost history. London: Verso Books, 2015, 144 s.

Noam Chomsky Because we say so. London: Penguin, 2015, 364 s.

Harry Harootunian: Marx after Marx. History and time in the expansion of capitalism. New York: Columbia University Press, 2015, 304 s.

Alain Badieu: Philosophy for militants. London: Verso, 2015, 96 s.

Mike Cole: Racism. A critical analysis. London: Pluto Press, 2015, 272 s.

For de som vil forberede seg tidlig til 8. mars:
Clara Zetkins: Selected writings. Chicago: Haymarket Books, 2015, 206 s. (Redigert og innledet av Philip S. Foner med forord av Angela Davis.)

Siobhan Brown: A rebel´s guide to Eleanor Marx. London: Booksmarks, 2015, 64 s.

Judith Orr: Marxism and women´s liberation. London: Bookmarks, 2015, 264 s.

Shahrzad Mojab (red.): Marxism and feminism. London: Zed Books, 2015, 320 s.

Margaret Randall: Haydeée Santamaria. Cuban revolutionary. Durham/London, 2015, 253 s.

Friends of the earth (red.): Why women will save the earth. London: Zed Books, 2015, 213 s.

For de som tror at «det grønne skiftet» bare handler om godvilje og litt ny teknologi:
Edward B. Barbier: Nature and wealth. Overcoming environmental scarcity and inequality. London: Palgrave Macmillan, 2015, 288 s.

Daniel Nyberg og Christopher Wright: Climate change, capitalism, and corporations. Processes of creative self-destruction. Cambridge: Cambridge University Press, 2015, 265 s.

Vandana Shiva. The Vandana Shiva reader. Lexington: The University of Kentucky Press, 2015, 376 s.

For de som lurer på hva som egentlig skjer i Kina (og hvem bør ikke gjøre det?):
Alvin Y. So og Yin wa Chu: The global rise of China. Oxford: Polity Press, 2015, 242 s.

Minqi Li: China and the 21st century crisis. London: Pluto Press, 2015, 231 s.

Gary Blank: Is the East still red? Socialism and the market in China. London: Zero Books, 2015, 144 s.

Ho-fung Hung: The China boom. Why China will not rule to world. New York: Columbia University Pres, 2015, 264 s.

For de som vil ha høyst interessant og radikale analyser av dagens kapitalisme, og som ikke bryr seg om at forfatterne er lite opptatt arbeiderklassen:
Paul Mason. Postcapitalism. A guide to the future. London: Allen Lane, 2015, 242 s.

Derek Wall: Economics after capitalism. A guide to the ruins and a road to the future. London: Pluto Press, 2015, 174 s. (En av lederne i Green Party, som ikke er redd for å la seg inspirere av Karl Marx, og som tror mindre på grønn kapitalisme enn det Rasmus Hansson gjør.)

For de som vi lese noe annerledes om den andre verdenskrigen, og som ikke veit noe fra før om 3-5 millioner som døde av sult i Bengal og Churchills medvirkning til krigsforbrytelser:
Janam Mukherjee: Hungry Bengal. War, famine and the end of empire. London: Hurst & Co, 2015, 329 s.

Yasmin Khan: India at war. The subcontinent and the second world war. Oxford: Oxford University Press, 2015, 416 s.

For de som trenger å bli minnet om hva radikale historikere og samfunnsforskere kan lære oss om vår fortid (og dermed vår samtid), til og med i alle verdensdeler:
Alexander Anievas og Kerem Nisanciolu: How the West came to rule. The geopolitical origins of capitalism. London: Pluto Books, 2015, 386 s.

Neil Davidson: We cannot escape history. States and revolutions. Chicago: Haymarket Books, 2015, 293 s.

Spencer Dimmock: The origins of capitalism in England 1400-1800. Chicago: Haymarket Books, 2015, 400 s.

O. Edward Wang og Georg G. Iggers: Marxist historiographies. A global perspective. London: Routledge, 2015, 263 s.

Robert B. Marks: The origins of the modern world. A global and environmental narrative from the fifteenth to the twenty-first century. Lanham ND: Rowman & Littlefield, 2015, 372 s. (3. utgave.)

Victor Kiernan: The lords of human kind. European attitudes to other cultures in the imperial age. London: Zed Books, 2015, 384 s. (Opptrykk av bok som med rette er en klassiker.)

For de som kjenner noen som tviler på at folk utenfor Europa ikke kan tenke, eller som lurer på hva de har tenkt om «Vesten» gjennom tidene:
Hamid Dabashi: Can non-Europeans think? London: Zed Books, 2015, 344 s.

Laura Nader (red.): What the rest think of the West. Since 600 AD. Berkeley: University of California Press, 2015, 472 s.

For de som strever med å forstå hvordan den globale kapitalismen (ikke) virker, og om økonomer som heller ikke gjør det:
Mark Weisbrot: Failed. What «experts» got wrong about the global economy. Oxford: Oxford University Press, 2015, 312 s.

Jim Stanford: Economics for everyone. A short guide to the economics of capitalism. London: Pluto Press,2016, 417 s. (2, utg.).

Nick Dyer-Witheford: Cyber-proletariat. Global labour in the digital vortex. London: Pluto Press, 2015, 240 s.

Peter Stalker: The money crisis. How bankers grabbed our money – and how they can get it back. London: New Internationalist, 144 s.

For de som ikke på lenge har lest en god Joe Hill-bibliografi på lenge:
Göran Greider: Städerna som minns Joe Hill: En svensk-amerikansk historia. Stockholm: Albert Bonniers förlag, 2015, 335 s.

Franklin Rosemont: Joe Hill. The IWW & the making of a revolutionary working class. Toronto: Between the Lines, 2015, 656 s.

For de som tror at Bill Gates, Bono og andre filantrokapitalister bare er gode velgjørere:
Linsey McGoey: No such thing as a free gift. The Gates Foundation and the price of philantropy. London: Verso Books, 2015, 296 s.

Nicole Aschoff: The new prophets of capital. Brooklyn: Jacobin Magazine/London: Verso Books, 2015 s. 153.s

Mikkel Thorup: Pro Bono? London: Zero Books, 2015, 93 s.

For de som ikke vil nøye seg med norske avisers dekning av Midtøsten og Nord-Afrika:
Patrick Cockburn: The rise of the Islamic state. Isis and the new Sunni revolution. London: Verso Books, 2015, 172 s.

Michael Griffin: Islamic state. Rewriting history. London: Pluto Press, 2015, 200 s.

Robert Fisk mfl.: Syria. Descent into the abyss. London: Mango Media, 2015, 261 s.

Noam Chomsky og Ilan Pappé: On Palestina. London: Penguin, 224 s.

Robert Fisk: Why Algeria’s tragedy matters. London: Mango Media, 2015, 195 s.

James Gelvin: The Arab uprisings. What everybody needs to know. Oxford University Press, 2015, 224 s. (2. utgave).

Paul White: The PKK. Coming down from the mountains. London: Zed Books, 2015, 224 s.

Jonathan Littel_ Syrian notebooks. Inside the Homs uprising. London: Verso Books, 2015, 256 s.

Joel Beinin: Workers and thieves. Labor movements and popular uprisings in Tunisa and Egypt. Palo Alto: Stanford University Press, 2015,176 s.

Cate Malek og Mateo Hoke (red.): Palestina speaks. Narratives of life under occupation. London: Verso Books, 2015, 352 s.

For de som trenger å bli minnet om at afrikanere kan gjøre opprør, eller som vil vite hva som skjer i Statoils yndlingsland og i Sør-Afrika:
Adam Branch: Africa uprising. Popular protest and political change. London: Zed Books, 2015, 236 s.

Julian Brown: South Africa´s insurgent cities. On dissent and the possibility of politics. London: Zed Books, 2015, 176 s.

Ricardo Soares De Oliveira: Magnificent and beggar land. Angola since the civil war. London: Hurst & Co, 2015, 288 s.

Thiven Reddy: South Africa. Settler colonialism and the failures of liberal democracy. London: Zed Books, 2015, 192 s.

For de som har glemt hvem Frantz Fanon er i dag, og som ikke visste at det har kommet fire nye bøker (den første av de fire er å foretrekke om man må velge).
Leo Zeilig: Frantz Fanon. The militant philosopher of third world liberation. London: I. B. Tauris, 2015, 296 s.

Christopher J. Lee: Frantz Fanon. Toward a revolutionary humanism. Athens: Ohio University Press, 230 s.

Peter Hudis: Frantz Fanon. Philosopher of the barricades. London: Pluto Press, 2015, 165 s.

Lewis R. Gordon: What Fanon said. A philosophical introduction to his life and thought. London: Hurst & Co, 2015, 191 s.

Gjemt til slutt: Nyttårsbok for de som mener at all optimisme er falsk sånn verden ser ut, mens som trassig nekter å gi opp alt håp. (Brukerveiledning: Forfatteren er denne gang ikke bare opptatt av Marx, mens også av Paulus og Kirkegaard.)

Terry Eagleton: Hope without optimism. Charlottesville: University of Virginia Press, 160 s.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 46924315
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Kristian L. Bredal

    Her var det alt for mye jeg fikk lyst til å lese..

  • Oscar Dybedahl

    God liste, og et godt bokår! Noen mulige marxoide tilføyelser fra 2015:
    The dimensions of hegemony
    Reading Gramsci
    The prisms of Gramsci
    Gramscis pathways
    Marx and the common
    Money and totality
    Time, capitalism and alienation
    Studies on pre-capitalist modes of production
    Marxism and historical practice
    The politics of transindividuality
    A failed parricide – Hegel and the young Marx
    On the formation of marxism
    Marx’s capital: method and revolutionary subjectivity
    Austro-marxism – the ideology of unity
    A political economy of the senses – Neoliberalism, Reification, Critique
    Global Capitalism: Selected Essays
    Constructing Marxist Ethics: Critique, Normativity, Praxis
    How the West Came to Rule: The Geopolitical Origins of Capitalism
    The practical essence of man (om virksomhetsteori)
    The thatcherite offensive
    Marxism and the muslim world
    Inventing the future: postcapitalism and a world without work
    Disaster Capitalism
    Capital (av Kenneth goldsmith)
    Disaster Capitalism
    Voices of the Paris Commune

  • Øystein Gudim

    Hva er det med Vandana Shiva (The Vandana Shiva reader) som skulle tilsi at hun har noe å bidra med til venstresida? Hun reiser verden rundt på førsteklasse og holder svindyre foredrag om emner hun ikke er fagperson på. Hun er filosof – ikke fysiker, men uttaler seg på tynt grunnlag om naturvitenskapelige spørsmål. En del av det hun sprer er direkte usant og myter, men fremmer hennes eget levebrød.

    • 1pling

      Jeg kjenner ikke Vandana Shiva.
      Men norske Wikipedia skriver dette: «Vandana Shiva (hindi: वन्दना शिवा; født 5. november, 1952 i Dehra Dun, Uttarakhand, India) er en indisk fysiker, økolog og aktivist. Hun vant den «alternative fredsprisen» Right Livelihood Award 1993. Shiva er leder for Research Foundation for Science, Technology and Natural Resource Policy i New Delhi, India. Før hun ble miljøaktivist var hun en av Indias fremste fysikere.

      Jeg ser at engelske Wikipedia har fjernet referansen til hennes fysikk-grad.
      Kanskje norske Wikipedia burde gjøre det samme?

      Erling Grape