Av Christian Øivindsønn Boger og Kristian Jørgensen
Helt siden dagens besteforeldregenerasjon tråkket sine ungdomssko i Oslos gater, har ungdomsklubbene vært et kjent og kjært møtested for hovedstadens ungdom. Klubbene har vært et sted hvor man har kunnet samles og omgås i uformelle rammer og et sted hvor det har vært plass til alle. Samtidig har ungdomsklubbene vært under politisk press. Stadig vekk har politikere som har villet balansere sine budsjetter foreslått kutt i tilbudet. Spesielt de siste årene, med borgerlig styre, har vært vanskelige for ungdomsklubbene.
Etter høstens byrådsskifte ser det ut til at pipa har fått en annen tone. Nå skal det satses på ungdomsklubbene igjen, varsles det fra ledelsen på rådhuset.
— Vi ser på ungdomsklubbene som en svært viktig arena både når det gjelder sosialisering og integrering, og ønsker nå å legge til rette for at det skal finnes fritidsklubber i alle Oslos bydeler, sier byråd for kultur, frivillighet og idrett, Rina Mariann Hansen til Radikal Portal.
Forholdene skal legges til rette
Den ferske byråden medgir at ungdomsklubbene de siste årene ikke har hatt de rammevilkår for drift man skulle ønske, men påpeker at det er svært få som har forsvunnet, til tross for trusler om nedleggelse. Nå ønsker det nye byrådet å bedre klubbenes driftsvilkår.
— Vi ønsker nå å gi bydelene muligheten til å kunne opprettholde tilbudet om minst en ungdomsklubb i hver bydel til tross for at bydelenes økonomi kan føles stram, sier Hansen.
Hun understreker at det er svært viktig at ungdommen har en møteplass hvor en kan møtes på egne premisser og hvor alle kan føle seg velkommen.
— Det er viktig at vi legger til rette for møteplasser for ungdom over hele byen enten det er i kommunal eller frivillig regi.
Hansen er her raskt ute med å rose det engasjement og den innsats som frivillige organisasjoner og andre legger ned i arbeidet for å skape et meningsfullt tilbud for ungdommen.
–Det er fantastisk å se hvilke innsats også frivillige legger ned for å skape møteplasser for ungdommen rundt om i byen. Et sted som Cafe Condio på Majorstua er et virkelig godt eksempel på hva man kan få til, sier hun.
En ytterst velkommen satsing
Sosialantropolg og forsker ved NOVA (Norsk senter for oppvekst og aldring), Viggo Vestel, har forsket på ungdomsklubber og integrering siden 1993. Han gleder seg over byrådets varslede satsning.
— Det er utrolig gledelig at byrådet endelig ønsker å satse på ungdomsklubbene igjen. I dagens samfunn er dette en ekstremt viktig satsing. Ikke minst med tanke på de positive effekter ungdomsklubbene har vist seg å ha på integreringsarbeidet, sier han.
Vestel er ikke alene om å ønske byrådets nye satsing velkommen. Ungdomspartiet som gjerne kalles «ungdomsklubbpartiet» Rød Ungdom, er ytterst fornøyd med den nye satsingen.
— De er veldig gledelig at byrådet nå ønsker å satse på ungdomsklubbene igjen. Dette gir ikke minst en fantastisk mulighet for ungdommen til å treffes på et sted hvor man har et meningsfullt fritidstilbud, sier leder i Oslo Rød Ungdom, Rameen N. Sheikh.
Hun er også glad for at byrådet nå ønsker å legge økonomien til rette for ungdomsklubbene slik at de ikke nok en gang skal oppleve å bli en salderingspost.
— Det er et godt og viktig signal byrådet sender når de sier at de vil sørge for at det finnes økonomi til å drifte klubbene også i vanskelige økonomiske tider for bydelene. Dette bringer håp om at se store «slagene» for å redde klubber fra nedleggelse kan være over.
Sheikh understreker likevel at dette skal følges tett opp av Rød Ungdom, som vil fortsette å tale klubbenes og ungdommenes sak ved konflikter som måtte oppstå.
En unik integreringsarena
I dagens samfunn med en stadig økende innvandring og dermed store utfordringer med integrering av våre «nye landsmenn» er Vestel ikke i tvil om at satsingen på klubbene vil vise seg å være et viktig skritt i prosessen med å legge til rette for en sterk og god integrering av ungdommen.
— Ved mange klubber, og spesielt i Groruddalen, har vi sett hvilken viktig rolle ungdomsklubbene spiller når det kommer til integrering av unge innvandrere, forteller han.
Ungdomsforskeren mener at klubbene særlig har gitt unge innvandrerjenter en unik sosialiseringsarena.
— Når jeg begynte forskningen på ungdomsklubber i 1993 så man at særlig jenter med muslimsk bakgrunn var underrepresentert på klubbene. Med tiden har dette endret seg, og vi ser nå at også disse jentene har blitt en større del av hverdagen ved klubbene.
Vestel mener denne endringen skyldes at mange innvandrerfoteldre med tiden er blitt mindre skeptiske til hva ordet ungdomsklubb innebærer.
Også kulturbyråden mener klubbene spiller en svært viktig rolle i integreringsprosessen.
— Det er ingen tvil om at integrerings- og sosialiseringsarbeidet hadde vært mye vanskeligere om man ikke hadde hatt arenaer som ungdomsklubbene, sier Hansen.
Vestkantens «store kjellerstuer»
Ser en på dagens kart over hvor klubbene befinner seg, er det en kraftig overrepresentasjon på østkanten av byen. I flere av de vestlige bydelene finnes det i dag ikke noe ungdomsklubbtilbud, mens det på østkanten og i indre by gjerne finnes flere klubber å velge mellom i hver bydel. Det finnes ikke noen eksakt forklaring på hvorfor det er slik, men Vestel mener dette først og fremst skyldes de ulike forutsetningene blant ungdom på øst- og vestkanten.
— Vestkantungdommen har andre arenaer de treffes på enn ungdomsklubben. Mens man på østkanten gjerne bor trangere, og dermed også trenger et sted for mange kamerater å møtes, er det ofte vanlig å møtes hjemme i kjellerstua på vestkanten, forteller han.
Både han og Sheikh er derfor nå svært glade for at byrådet vil legge til rette for at det opprettes klubber i alle bydeler i Oslo.
— Veldig mange bydeler har fått til veldig mye bra ungdomstiltak og det er viktig at vi skaper gode og trygge møteplasser som kan brukes av alle. Derfor er det svært viktig at man nå også vil nå de som ikke i dag har et slikt tilbud, sier Vestel.
Ikke bare solskinnshistorier
For mange kan ungdomsklubbene oppleves som en trygg og god voksenarena hvor man får en god voksenkontakt og kan både diskutere og snakke om ting man kanskje ikke har mulighet til hjemme. Dette er noe av det som i Vestels øyne gjør klubbene til en unik arena for sosialisering.
— Ofte opplever vi at brukerne av klubbene skaper en utrolig god relasjon til de som jobber her og at dette hjelper dem veldig når det gjelder sosialisering og integrering. I tillegg opplever vi som forsker på dette at fagpersonene som jobber ved klubbene gjerne har en unik innsikt i ungdomsmiljøet rundt klubben, og dermed kan ta tak i eventuelle problemer, forklarer han. Men alt blir ikke bra av seg selv. Et godt miljø krever aktiv jobbing.
— Selv om veldig mange klubber fungerer fantastisk godt finnes det enkelte som blir tatt over av sterke og negative brukermiljøer. Flere klubber har opplevd å bli totalt ødelagt av slike interne konflikter, sier han.
