Kjønnskategoriene må oppløses

  Man kan komme et steg videre i den feministiske debatten ved å anvende den interseksjonelle modellen.

Marte Stine Skinnerlien
Om Marte Stine Skinnerlien (1 artikler)
Marte Stine Skinnerlien er styremedlem i Feministisk Initiativ - Oslo, sitter i arbeidsutvalget til 8. Marskomiteen, har master i Gender Studies fra Universitetet i Oslo og jobber med med sterkt funksjonshindrede barn.

Interseksjonalitet handler om å synliggjøre hvem som har privilegier og hvem som mangler privilegier i et samfunn, samt hvem som blir diskriminert og undertrykket på grunn av ulike faktorer, som funksjonshindring, hudfarge, etnisitet, nasjonalitet, språk, alder, sosial klasse, økonomisk klasse, seksuell orientering, biologisk kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kropp.

Diskriminering er sammensatt

Interseksjonalitet synliggjør hvordan disse ulike faktorene ved menneskers identitet er med på å undertrykke og skape ulikheter mellom menneskers sosiale status i et samfunn. Interseksjonalitet synliggjør også hvordan diskriminering og undertrykking er sammensatt og at noen blir diskriminert på grunnlag av flere av disse faktorene samtidig, for eksempel vil en kvinne med annen hudfarge og annen seksuell legning enn heterofili oppleve trippel diskriminering, kvinnen vil derfor ha færre privilegier enn en heterofil, hvit og ciskjønnet kvinne. Hadde kvinnen hatt en annen kjønnsidentitet enn sitt biologiske kjønn ville hen da ha hatt enda færre privilegier.

Oppløs kjønnskategoriene

Kvinner og menn er ikke homogene grupper mennesker, kvinner er ulike og menn er ulike. Det finnes et vell av ulike faktorer som er med på å påvirke hvordan menn og kvinner møter og opplever samfunnet. For å kunne se hvordan menn og kvinner er ulike grupper som møter samfunnet med ulike utfordringer, må man først oppløse de kulturelt skapte normative kjønnskategoriene. Er personer som ble definert som menn ved fødsel og som opplever seg selv som sosialt kjønnede menn (ciskjønnet) og personer som ble definert som kvinner ved fødsel og som opplever seg selv som sosialt kjønnet kvinne (ciskjønnet) forskjellige? Svaret er selvfølgelig; ja! For eksempel kan en cismann med en annen seksuell orientering enn heterofil – som er normen – oppleve å bli diskriminert. Det samme gjelder ciskvinner med alternativ seksuell orientering enn den heterofile normen, men ciskvinnen vil muligens oppleve både sexisme og homofobi, og i tillegg møte verden med mindre privilegier enn en ikke heterofil cismann.

Mangfoldige kjønnsidentiteter

Dersom en person ikke hadde vært ciskjønnet, men transkjønnet og i tillegg hatt en annen hudfarge enn hvit, ville personen ha møtt verden med svært få privilegier og opplevd flere ulike former for diskriminering på en og samme tid, dette er samvirkende diskriminering. For å synliggjøre samvirkende diskriminering må vi oppløse de binære kjønnskategoriene mann og kvinne, og åpne opp for at det finnes flere ulike former for kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Samtidig må vi oppløse andre kategorier, som homofile, transkjønnede, funksjonshindrede, innvandrere, personer med ulike etnisitet og hudfarge. Disse gruppene er heller ikke homogene kategorier mennesker, de er mangfoldige. Derfor er det viktig å se de individuelle forskjellene innad i gruppene, og respektere at menneskene innad i disse kategoriene møter verden på sin egen individuelle måte.

Feminismen må inkludere transkvinnene

Interseksjonell feminisme er med på å synliggjøre hvordan den samvirkende diskrimineringen opererer, hvem som har privilegier og hvem som ikke har privilegier. Termen feminisme mister sitt eksistensgrunnlag om den ikke kjemper for de mest marginaliserte. I disse dager pågår diskusjonen om transfobi i radikalfeministiske grupperinger, både i Norge og internasjonalt. Vi vet at transpersoner ofte er mer utsatt for vold, trakassering, forfølgelse, hjemløshet, fattigdom, prostitusjon og drap enn cispersoner, og da særlig transkvinner. Det er derfor spesielt viktig at feminisme også snakker transkvinners sak. Interseksjonell feminisme anerkjenner nettopp dette og de privilegiene som ciskvinner har på grunn av at de er ciskjønnede og at transkvinner er mer utsatt for diskriminering og undertrykkelse på grunn av at de ikke er cis.

Likestilling for alle

Interseksjonell feminisme handler om å skape likestilling for alle, den handler om mer enn kun kvinnekamp. Historisk sett har feminismen handlet om å prøve og skape et likestilt og reelt demokrati. Tidligere var det ikke like synlig hvordan undertrykkende strukturer er sammensatte og flerdimensjonale, og man fokuserte derfor kun på ciskvinner og cismenn, siden det var et klart skille mellom de to kjønnene. I dagens interkulturelle og internasjonale verdenssamfunn er det viktig å kunne se de interseksjonelle strukturene som er med på å skape forskjeller og ulikheter i forhold til hvem som har privilegier og hvem som mangler privilegier.

Likestilling for hvem?

Feminister er ikke en homogen gruppe mennesker, på samme måte som menn og kvinner heller ikke er homogene kategorier med samme utgangspunkt, meninger og holdninger. Feminister er en sammensatt gruppe mennesker, og feministisk teori er minst like sammensatt. Både blant aktivister og teoretikere diskuteres det høylydt om hvilken feminisme som er mest korrekt, nettopp fordi man har ulike utgangspunkt, holdninger og meninger. Det som forener ulike typer feminisme er et ønske om et mer likestilt samfunn. Derimot oppstår det gnisninger når man begynner å stille spørsmålet «likestilling for hvem?» og «må noen ofres i denne kampen for et mer likestilt samfunn?». Jeg mener det ikke kan komme likestilling ut av en bevegelse som ikke inkluderer de mest marginaliserte gruppene, det vil derfor være hensiktsmessig at feminister fra alle leire stiller seg selv spørsmålet «er jeg inkluderende nok?». Jeg kan ikke se hvorfor det skal være problematisk å være mer inkluderende overfor transpersoner i feministisk sammenheng.

Kjønnsnormene må vekk

Jeg tror at interseksjonell feminisme er veien til et mer rettferdig og likestilt samfunn, siden den synliggjør hvordan samvirkende former for diskriminering og undertrykkelse fungerer. Vi kommer aldri til å oppnå et rettferdig og likestilt samfunn hvis vi ikke bekjemper alle former for diskriminering og undertrykkelse. Dersom vi ønsker et likestilt og rettferdig samfunn må vi åpne opp øynene for blant annet rasisme, sexisme, homofobi og transfobi, samtidig må vi oppløse kjønnsnormer og andre normer for hvordan vi skal være, fungere og se ut.

Interseksjonalitet trengs

Jeg mener man kan komme et steg videre i den feministiske debatten ved å anvende den interseksjonelle modellen. Ved å ta utgangspunkt i denne måten å tenke og se verden på vil alle undertrykte og diskriminerte grupper kunne samarbeide om et felles mål; et likestilt og rettferdig samfunn. Det vil være langt mer hensiktsmessig og produktivt for alle som kjemper for ulike undertrykte og diskriminerte grupper å stå samlet i kampen om et rettferdig samfunn, fritt for alle former for diskriminering og undertrykkelse.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.