Folks forventninger til Syriza er skyhøye, men signalene fra finansministeren er ikke lovende

Dette er en stor seier og et hardt nederlag for høyresiden og sosialdemokratene. Samtidig har vi allerede fått glimt av kampene som ligger forut. Det er viktig å huske på at Syriza ikke styrer alene, men med høyrepartiet ANEL.

Et aktivt grunnplan trengs
For å lykkes, blir det nødvendig med en sterk fagbevegelse, som står i mot angrep fra høyresiden, og en sterk antikapitalistisk bevegelse, som mobiliserer på utsiden av den nye regjeringen. Valgresultatet skyldes i stor grad det aktive grunnplanet, som har stått på barrikadene de siste årene, hvor arbeiderklassen og ungdom har stått i spissen.

Da sosialdemokratiske PASOK kollapset, åpnet det seg et tomrom som blant annet ble fylt av det nynazistiske Gyllent Daggry, som endte nummer tre i valget. Selv om Gyllent Daggry har minsket i oppslutning, representerer de fortsatt en reell trussel. Og de må ikke tillates å få spille rollen som en legitim opposisjon. En sterk antifascistisk bevegelse må til for å bekjempe Gyllent Daggry.

LES OGSÅ: Nyvalg i hellas – Syriza favoritt, men angripes fra alle hold

Vil kompromisse med bankfolkene
Det viktigste er likevel at det har skjedd et massivt skifte til venstre. Sentrum-høyre står i en massiv krise, og folk har skyhøye forventninger til venstresiden. Samtidig er det klart at regjeringen vil inngå kompromisser.

Her er det verdt å nevne at den nye finansministeren, Yannis Varoufakis, har felles ståsted med mange i den liberale leiren. Hans første ytringer i møtet med eurogruppen viste at Hellas har til hensikt å diskutere og samarbeide med alle institusjoner i EU, inkludert IMF og den europeiske sentralbanken, angående gjelden.

Under et møte med bankfolk i City of London, uttalte den nye økonomitsaren at regjeringen forslår en swap, altså ikke gjeldsslette, men å utveksle greske obligasjoner, holdt av Den europeiske sentralbanken, mot nye obligasjoner som har en dato på seg lengre frem i tid. Med andre ord, et svakt kompromiss med bankfolk og EU.

Kompromiss som ikke gagner folket
For en gjeld på opp til 170 prosent av BNP, kreves det vekstrater på 3,5 prosent, skal staten være i stand til å betale en gjeld med to prosenters rente, og samtidig ha noen til overs til sosiale tiltak.

Forslaget er altså ikke å slette gjelden, men å beholde den for alltid. Presset på den greske økonomien blir dermed fortsatt enormt.

Ingenting godt kan komme ut av et slikt kompromiss for arbeidsfolk. Krisen i Europa fortsetter, og det vil være illusorisk å forvente noen lettelse i gjeldsbyrden. Den nye regjeringen burde heller kreve gjeldsslette, bryte med euroen og nasjonalisere bankene samt innføre arbeiderkontroll i disse.

LES OGSÅ: Syriza danner regjering med støtte fra høyreparti

Må føle et sterkt press
Vi må bryte den onde sirkelen. Det er på tide å endre prioriteringer og tvinge bankfolk og deres politiske representanter til å tigge om kompromisser. For å oppnå dette bør enhver fagforening, studentorganisasjon og andre begynne å demonstrere for å ta tilbake alt som er stjålet.

Mobilisering fra en sterk og uavhengig fagbevegelse er presserende og nødvendig. Lederskapet til Syriza og ANEL må hele tiden føle i nakken den varme pusten av forventninger. Det ville være kriminelt å se folks forventninger bli knust av kompromisser fra nye statsråder.

Alle EUs statsministere vet veldig godt at Europas arbeidere følger med og er sterkt mot angrepene på velferden i sine egne land. I Madrid gikk 100.000 ut i gatene nylig i solidaritet med Hellas. En kraftfull politikk fra Athen vil være en inspirasjon for mange andre til å knuse bankfolkene og deres system. Bli med å organisere!