For litt siden viste NRK en dokumentarserie om Frontex, en EU-basert organisasjon som skal vokte Schengens grenser mot innvandrere. Serien belyser Afrikanske immigranter. Vi følger to norske politibetjenter, Karoline og Harry, som er engasjerte av Frontex.
I begynnelsen virker Karoline kynisk: «Morsomt om vi fant noen her på båten…», «Synd, hadde håpet å finne noen.» Når det lykkes: «Nå er jeg skikkelig fornøyd med meg sjøl.» Mot slutten har hun våknet litt: «De er jo mennesker.»
Både i EU og andre steder kommer mer empatiske stemmer til orde. Konseptets grunntone er: «Gud forby disse menneskene å komme hit.» De får heller sulte ved sin lest og produsere billige råvarer for oss. Eller være prøvekluter når Stoltenberg og hans likesinnede trenger å øve luftvåpenet sitt.
Bombing var utmerket trening for luftvåpenet
Ifølge den svenske forfatteren Daniel Suhonen begrunnet Stoltenberg bombingen av Libya med at det var «utmerket trening for det norske luftvåpenet.» Den norske bombeintervensjonen ble til etter sms-er og telefonoppringninger mellom enkelte regjerings- og stortingsmedlemmer, i suveren forakt for Grunnloven, Stortinget og eventuelle regjeringsmedlemmer som ville ha satt foten ned. Høyesterettsadvokat Gunnar Nerdrum sier i Klassekampen 17. oktober at det er kongen i Statsråd som avgjør om vi skal ut på krigsstien. Dette kvalifiserer til riksrett for Stoltenberg og hans kumpaner.
Hvor var solidariteten for libyerne
Ironisk nok skjedde drapene på Utøya nesten samtidig. Med blod på hendene manet Stoltenberg til samhold, solidaritet og omsorg. Men hva med solidaritet og omsorg for afghanere og libyere?
Norge og Nato-alliansens bomber har rasert sivile liv og sivil infrastruktur. Vi kjente ikke opprørerne Norge støttet i Libya. Men vi kjente litt til Natos framferd. Den 10.juni 2011 skrev Fredsinitiativet på sine nettsider:
«Afrikaunionens første forsøk på å følge opp punkt 1 i FN-resolusjonen, om våpenhvile og forhandlinger, ble bombet i stykker 19. mars … FNs generalsekretær Ban Ki-moon sitt forsøk på å følge opp punkt 2 i resolusjonen, da han 11. mai fikk Libyas statsminister til å godta et forhandlingsutspill på vegne av Gadaffiregjeringen, ble bryskt oversett av NATO og Benghazi. Det samme ble Afrikaunionens andre forsøk på å få i stand forhandlinger … i Tripoli 30. mai.»
I dag vet vi at det ikke nyttet å bombe Fanden med Belsebub. Nå styrer Stoltenberg NATO med USA som kartleser. Jeg sier som tante Sofie: Å, huffamei.
Misforstått humanisme.
Er det virkelig humant å argumentere for en menneskesmuglerindustri som sender tusenvis av mennesker ut på åpent hav på overfylte båter? Ikke nok med det mange av disse betaler titusenvis av kroner og setter seg i evig gjeld til disse menneskesmuglerne.
Hadde alle i utgangspunktet blitt sendt tilbake så hadde denne industrien stoppet raskt og hundrevis for ikke å si tusenvis av liv hadde vært spart hvert år.
I europa vokser nå en hel ungdomsgenerasjon opp uten jobber. Og migrasjon til et overbefolket europa kan ikke være svaret på en ufattelig befolkningsvekst i afrika som vil gi en milliard flere mennesker i løpet av få år.
Det står ikke i artikkelen at forfatteren støtter menneskesmuglere. Hvorfor dikter du så opp at hun argumenterer for det? Det er dessverre den samme argumentasjonen som går igjen i nesten alle kommentarene dine her inne. Det er trist at du ikke kan forholde deg til hva folk sier og debattere ut i fra det.
Akkurat når det gjelder denne artikkelen så må vi vel egentlig bare gjette oss til hva hun egentlig mener. Det er så diffust og svevende.
Men jeg tror hun syns bombing er dumt. Og at hun syns synd på mennesker som flykter over Middelhavet.
The immigration policy in Norway is very liberal and shold definetely be very less so. I would agree, though that Norway shold stop throwing bombs at innocent third worlders.