Tar barnevernet knekken på det norske sigøynermiljøet?

Foto: Marxist Forlag

Forfatter Solomia Karoli tar et kraftig oppgjør med barnevernets omsorgsovertakelser av sigøynerbarn, som er blitt så omfattende at det går utover minoritetens eksistens.

Ord som forandrer verden
Om Ord som forandrer verden (12 artikler)
Ord som forandrer verden er RadikalPortals spalte om faglitteratur, debattbøker og pamfletter. Vi stiller ti spørsmål til aktuelle forfattere om verket deres. Spalten blir redigert av Anders Hamre Sveen, som er journalistutdannet og har vært leder av faglig utvalg i Rødt.

Solomia Karoli, Norske sigøynerbarn – etnisk rensing og barnerov?, Marxist Forlag, 2014

– Hva handler boka om?

Boken tar for seg Norges minste etniske minoritet, som teller ca. 700 personer, nemlig den norskfødte sigøynergruppen, romà. Vi norskfødte sigøynere har en lang historie og dype røtter her i landet, helt fra midten av 1800-tallet. Våre besteforeldre og foreldre er født og oppvokst her i Norge.

Boken tar opp spørsmålet om hvordan norske styresmakter har villet løse “sigøynerspørsmålet” de siste femti årene. Politikken er formulert i form av en ”Innstilling om arbeidet blant norske sigøynere”, i 1970, og en handlingsplan for perioden 2009-2013.

Den norske sigøynerpolitikken de siste femti årene har fått katastrofale følger for den norske sigøynergruppen, hvor nesten tre generasjoner fortsatt er analfabeter i 2014. Politikken har gått fra vondt til verre, og den har rammet våre barn spesielt hardt.

På grunn av manglende skolegang, kunnskaper og allmennviten står den norske sigøynergruppen hjelpeløs overfor myndighetene og storsamfunnet generelt.

De siste årene er 65 barn blitt fratatt det norske sigøynermiljøet. 60 andre er i faresonen. Disse skulle danne kjernen i morgendagens norske sigøynerbefolkning, som nå kanskje er tapt for alltid.

Omfanget av barn som er tatt ut fra det norske sigøynermiljøet er så stort, og flere av barnevernssakene er så alvorlige og graverende, at jeg mener sakene hører hjemme i menneskerettighetsdomstolen. Det er her snakk om en gruppe norske borgere som ikke har noen mulighet til å forsvare seg overfor norske myndigheter.

Som norsk borger ønsker jeg å rette søkelyset mot myndighetenes håndtering og prioritering, det de omtaler som “Barnets beste”.

Se også: Ressurser om romfolk

– Hva er det viktigste du vil fortelle?
Boken er tilegnet alle sigøynerbarna og ungdommene som vokser opp i Norge. Min appell til dem er at de må komme seg på skolen og få fullført en utdannelse, for sigøynermiljøet trenger sårt personer med utdannelse. Utdannelse er veien og nøkkelen til å kunne få et bedre liv i fremtiden og til å styrke selvrespekten, bevisstheten og troen på seg selv hos den enkelte og hos gruppen som helhet. Utdannelse er nødvendig for å kunne forvare segselv mot de overgrepene og den uretten vi norske sigøynere må leve med ennå, nå i 2014, ogfor at barnevernet ikke skal kunne ta flere av våre barn.

Hvordan forteller du det?
Jeg prøver å vise hvordan vår virkelighet er, både ved å granske de nødvendige dokumentene og ved å la sigøynerne selv komme til orde. For eksempel står to modige sigøynermødre fremmed sine hjerteskjærende historier. De har begge mistet alle barna sine. Og de er ikke alene om.

– Hvorfor begynte du å skrive denne boken?
Jeg så tragedien, lidelsene og smertene og den uretten som er begått mot mine nærmeste ogmot storparten av den norske sigøynerbefolkningen. Fordi jeg kjenner begge kulturer, både den sigøynerske og den norske, og har høstet mine erfaringer fra dem og er integrert i det norske samfunnet, så jeg det som en plikt å hjelpe mitt folk.

Hva har du lært underveis?
Det har vært en lærerik prosess å skrive denne boken. Jeg fikk innsyn i og et helhetsbilde av den politikken som føres overfor oss norske sigøynere, og samtidig en bedre forståelse av hvorfor vi sigøynere skiller oss ut fra resten av den norske befolkningen.

Jeg lærte at Norge fortsatt har mye å lære når det gjelder toleranse og respekt for mennesker, og at sorteringssamfunnet er en realitet i Norge i 2014. Videre lærte jeg at det ikke er noen automatikk eller selvfølge i at man får innfridd sine menneskerettigheter selv om man er født og oppvokst i et demokratisk Norge. Jeg har delt mine kunnskaper og erfaringer for at kommende generasjoner av sigøynerbarn bedre skal kunne forstå hvorfor vi norske sigøynere er henvist til å leve med den uretten vi fortsatt opplever i 2014, og for at de ikke skal skamme seg over seg selv, men se at de selv har vært utsatt for en skammelig behandling.

14, september i år åpnet statsministeren Erna Solberg den norske sigøynerutstillingen i Oslo, den første i de norske sigøynernes historie. I min tale ved åpningen rettet jeg en oppfordring til statsministeren om at norske myndigheter måtte be om en offisiell unnskyldning til vår minoritet, slik de andre norske minoritetene har fått. En slik unnskyldning har ennå ikke kommet. Det er talende.

– Hvilke temaer utelot du?
Jeg utelot å belyse temaet kriminalitet. Deler av den norske sigøynerbefolkningen er blitt kriminalisert fra dag en. Jeg er selvsagt mot kriminalitet. Men hvem er de mest kriminelle? Sigøynerne som har levd i fattigdom, nød og uvitenhet, eller norske myndigheter som bevisst har brutt nasjonale og internasjonale lover og konvensjoner som de har forpliktet seg til å følge?

Hvem i Norge har mest greie på bokas tematikk (utenom deg selv)?
Journalisten, forfatteren og oversetteren Tore-Jarl Bielenberg som utga bokenRomà/sigøynere. I går, i dag, i morgen” i desember 2012. Han har lang erfaring og store kunnskaper når det gjelder de europeiske sigøynerne, men også kunnskaper om norske sigøynere både før og etter den andre verdenskrigen. Han har min dypeste respekt fordi han snakker sigøynernes sak i sannhetens og rettferdighetens navn.

Se også Sigøynerne, en historie om overlevelse og skaperkraft (Tore-Jarl Bielenberg)

– Nevn en annen dokumentarbok du vil fremheve?
The Destiny of Europe’s Gypsies av Grattan Puxon og Donald Kenrick. Det var den første boken som brettet ut sigøynernes holocaust under andre verdenskrig. Den brøt dermed tausheten om nazistenes systematiske tilintetgjørelsen av mitt folk.

– Hvilken historisk person burde folk vite mer om?
Martin Luther King. I have a dream

Hvilke lærdommer burde samfunnet vårt trekke av det du skriver?

1. Norsk lov må gjelde for alle norske borgere, uansett opphav.

2. Der samfunnet ikke overholder sine plikter overfor sigøynerne som nasjonal minoritet, må rettsinstanser slå ned på slike brudd på norske og internasjonale regler og avtaler. Forbudet mot hatefulle ytringer må tas på alvor, og det må slås hardt ned på slike ytringer, også når de er rettet mot oss sigøynere.

3. De rettighetene vi har som nasjonal minoritet må virkeliggjøres og ikke forbli bestemmelser på et papir. Så mye er vedtatt, og så mye galt er blitt gjort.

4. Lytt til sigøynerne! Den kanskje viktigste årsaken til elendigheten er at vi ikke er blitt tatt med på råd og ikke er blitt tatt på alvor. Alle har visst bedre. Vi blir gjort til klienter, ikke aktører når vår virkelighet blir avgjort.

5. Som nasjonal minoritet har vi sigøynere og vår kultur et eget rettsvern. Det betyr blant annet at vårt språk, romanes, må bevares og utvikles, og at våre barn ikke må fratas den rikdommen som språket har, slik barnevernet gjør med sin praksis.

6. Barna som er fratatt oss, må føres tilbake til familiene! Det må settes i gang tiltak som styrker familiene og som ikke svekker dem. Det må bli slutt på at egnede sigøynere utelukkes som omsorgspersoner bare fordi de er sigøynere. De er de eneste som kan sikre barna innsikt i deres egen kultur.

Intervjuet er gjennomført av Ahmed Fouikri.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.