Etter å ha postet lenken til en satirisk artikkel som portretterte hvor latterlige mannlige superhelter ville sett ut hvis de ble tegnet i samme positurer som kvinnelige superhelter vanligvis blir, fikk jeg en noe stereotyp kommentar. Personen påpekte at mannlig og kvinnelig seksualitet er forskjellig, og at selv om kvinner ikke er like interesserte i å se på seksualiserte bilder av menn, så må fortsatt menn få se på «pretty pictures» av seksualiserte tegneseriekvinner. Hvis kvinner ikke nyter den mannlige motparten like mye, er jo det greit, men det er deres sak.
Her er derfor mitt svar:
Så mye er feil med hvordan kvinner er portrettert i tegneserier og annen «geek»-media (les: «videospill»), og det går hinsides «å se på pene bilder». Fordi det kan jeg også sette pris på. Jeg liker å se på pene bilder av både kvinner og menn jeg, men jeg liker også å lese fortellinger som jeg kan fordype meg i. Som kvinne ser jeg da etter gode kvinnelige karakterer jeg kan relatere til og jeg skal fortelle deg at slike karakterer er det jaggu vanskelig å finne.
La oss snakke om makt. Mannlige karakterer, om enn latterlig overdrevne, er tegnet som atleter. Mektige, sterke, raske, ofte pene – men ikke seksualiserte. Faktisk så spiller det at de fremstilles som såpass store mye mer inn i mannlige maktfantasier enn det appellerer til kvinnelig seksualitet. I motsetning til dette er kvinnelige karakterer tegnet som supermodeller eller pornostjerner. Sterke, ja, men først og fremst sexy.
Har du hørt om «brokeback-pose»? Det er fenomenet hvor kvinnelige karakterer i en tegneserie er tegnet med forvridd, buet rygg, slik at hun skal kunne vise frem både pupper og rumpe samtidig. I tegneserier er denne stillingen så vanlig at det finnes hele blogger dedikerte til den. Jeg har selv prøvd det i speilet – det gjør vondt! Disse kvinnene trenger virkelig en kiropraktor, og det fort – med mindre denne vridningen er en del av superkreftene deres, da.
Nevnte pupper er selvfølgelig vanligvis like store som hodene til tegneseriedamene. Okay, okay, kroppsdeler er ofte overdrevne i tegneserier: «bicepsen min er større enn nakken min»-greia er ikke akkurat uvanlig. Men likevel – biceps? Praktisk. Kraftfullt. Nyttig. Vi forvrir virkeligheten for å gjøre den mannlige helten sterkere. Enorme ballongaktige gigantpupper? Ikke praktisk. Gjør deg ikke sterkere. Veldig få kvinner liker å forestille seg selv med vannmelonpupper, spesielt siden at kombinert med så bittesmå midjer vil de lede til enda et sett med temmelig urimelige kiropraktorregninger.
Og har du prøvd å gå i 15 cm hæler? Har du prøvd å løpe med dem? For meg ødelegges all form for realisme og innlevelse av å se mine kvinnelige favorittkarakterer slåss i hæler, fordi jeg bare ikke klarer komme over at Slåssing i Hæler er en bedriten superkraft. Men det vil jo måtte være en superkraft, siden det definitivt ikke kan gjennomføres i virkeligheten.
Og kostymene.. åh, kostymene. Cut-outs, underboob, nettingstrømper, thigh-high-strømper, badedrakter, stringtruser.. hvilken variasjon! Det eneste de har til felles er at de har en tendens til å være vilt upraktiske og uskikkede for slåssing. Igjen, hun kan være sterk og kraftfull, men det er ikke det første du ser. Sexy. Først.
Jeg vet at det er meningsløst å sammenlikne dette og mennenes heldekkende høyhalsede uniformer fordi hey, ingen vil se Batman i bikini. Men det er ikke poenget. Jeg har ikke noe ønske om å se mennene uten klær på. Det jeg vil at de kvinnelige karakterene også skal få lov til å beholde en smule verdighet; å få eksistere i det samme klimaet som de mannlige karakterene, med superkraften sin og personligheten sin som første fokus og sin seksualitet som en bonus, ikke omvendt.
Jeg prøver på ingen måte å si at jeg ønsker at mannlige superhelter skal tegnes på en mer seksualisert måte. Det jeg prøver å si er at vi kanskje, muligens, en gang i blant kan forsøke å nedtone den tøylesløse overseksualiseringen av kvinner.
