Mímir Kristjánsson skrev den 22. august om hvordan norske feminister bruker feminismen som et påskudd for å felle smaksdommer over alt man ikke liker. Bakteppet var Radioresepsjonens stempling av bloggeren Sophie Elise som ei «knulledokke». For oss er det vanskelig å forstå hvordan kritikk av den ultimate objektivisering av kvinner kan kalles «å felle smaksdommer over alt man ikke liker».
I Norge i dag blir én av ti kvinner utsatt for voldtekt. Kvinner er generelt underrepresentert i maktposisjoner innenfor politikk og økonomi, både offentlig og privat, til tross for at flere kvinner enn menn tar høyere utdanning. I tillegg utsettes kvinner konstant for et urealistisk press på hvordan de skal se ut; det man kaller skjønnhetstyranniet. For ikke å snakke om objektiviseringen – som stadig blir mer utbredt – der kvinner fremstilles som sexobjekt, heller enn som et menneske som skal vurderes ut ifra prestasjoner, holdninger og innsats.
Å stemple ei jente
Vi som jobber mot disse tingene og for likestilling mellom kvinner og menn i den virkelige verden, ikke bare på papiret, kaller oss feminister. Det gjør også Kristjánsson, samtidig som han forsvarer det som må kunne kalles den ultimate objektivisering av kvinnen, nemlig å stemple ei jente som «knulledokke». For ærlig talt, finnes det noe som i større grad kan kalles et sexobjekt enn ei sexdokke? Definitivt ikke.
Det blir som å kalle en afrikaner for en apekatt; det er ukorrekt, uhøflig, og urettferdig ovenfor en gruppe medmennesker, som ikke har gjort noe for å fortjene den karakteristikken som rammer dem. De som kalles «knulledokker» er jenter som bør stå fritt til å bestemme over sin egen kropp, uten å bli stemplet og objektivisert av resten av samfunnet som følge av det. Ved å forsvare uttalelsen bidrar Kristjánsson til å legitimere og normalisere denne typen kommentarer og holdninger. Det er, som vi sier i SU, utrolig dårlig feministisk praksis.
Humor og politikk
Et annet viktig tema blir også tatt opp av Kristjánsson er skillet mellom humor og politikk. Hva skal vurderes med politiske øyne og hva bør anses som ren underholdning? Det er en vanskelig debatt. dagens kulturbilde – enten det gjelder musikk eller underholdningsprogram på radio – florerer det av nedlatende ordbruk mot kvinner. Det finnes ingen lov som beskytter kvinner mot å bli kalt «knulledokke» i et radioprogram, eller bli referert til som et kjønnsorgan i en pop-låt. Men det finnes mange av oss som kjenner at det strider mot våre prinsipper. Det går imot de verdier vi mener bør stå som en grunnmur i samfunnet vårt. Da er det ikke bare legitimt, men viktig at vi reagerer.
Feminister og vanlige folk
Kristjánsson skriver også at kritikk av denne typen kommentarer bidrar til å øke avstanden mellom feminister og folk flest. Det er vi sterkt uenige i. Aktivt engasjement og kritikk av dagsaktuell kvinnefiendtlighet er noe av det viktigste for å styrke den feministiske bevegelsen. Det skjerper kampen mot kvinneundertrykkende strukturerer i samfunnet. Radioresepsjonens vurdering av Sophie Elise er en av de dagsaktuelle sakene, som har fått mye oppmerksomhet og som engasjerer folk. Derfor mener vi det er spesielt viktig å vise jenter at det finnes en bevegelse som kjemper for deres rett til å bestemme over egen kropp, uten at de skal dømmes for det.
