Ti serier for den intellektuelle unge kvinne og mann

Foyo: Guido Grassadonio

Her er den endelige og udiskutable lista over gode tegneserier, inkludert den kvalitetsmessig sterke fransk-belgiske serietradisjonen.

Ronny Kjelsberg
Om Ronny Kjelsberg (14 artikler)
Ronny Kjelsberg er Universitetslektor ved NTNU og tidligere fylkestingsrepresentant for Rødt 2007-2015.

Ei slik liste vil selvsagt være dominert av europeiske (fransk/belgiske) kvalitetsserier fra siste halvdel av forrige århundre. Dersom et par amerikanske serier skulle snike seg inn, må det ses på som et hendig uhell. Likeledes vil listen være kjemisk renset for japansk manga-møl og kjipe avisstripe-humorserier, som Blondie, Billy eller Pondus. Vi vil i stor grad nominere albumserier og livsverk i stedet for enkeltalbum. En nominasjon av enkeltalbum ville fort kunne føre til at listen ble dominert av en, kanskje to kunstnere. Det kan selvsagt være at enkelte vil være uenige i noen av de valgene som her blir gjort. La meg derfor allerede i starten presisere: disse tar feil.

1. Enki Bilal og Pierre Christin
En av få ting som er bedre enn det
Enki Bilal har gjort på egenhånd, er de albumene han lagde sammen med Pierre Christin fra 1975 til 1983. De er skittenrealistiske og sterkt politiske, enkelte også med en istenk av magisk realisme. ”Jakten” ble av den daverende franske ambassadøren til Sovjetunionen beskrevet som ”den beste boken om Sovjetunionen [han] hadde lest”. Europeiske radikalere som ikke har lest denne og ”Den sorte ordens falangister” burde skamme seg. Dette er albumene: De glemtes krydstogt (1975), Steinskipet (1976), Byen som ikke fantes (1977), Den sorte ordens falangister (1979) og Jakten (1983). Disse (unntatt den første) kan kjøpes på norsk på et antikvariat om du har griseflaks, eller på engelsk i disse samlingene Townscapes og The Chaos Effect.

Et alternativ for de fattige og utålmodige med PC, kan være å lære seg å bruke DC-nettverk, med programvare som for eksempel DC++, finne seg noen tegneseriehubber, og laste ned albumene i miljøvennlig digital versjon.

LES OGSÅ: Fem feministiske serier du bør få meg deg

2. Hugo Pratt – Corto Maltese
Man trenger ikke si så mye mer om
Hugo Pratt enn at han er selvskreven på denne lista. Lett surrealistisk til tider utfordrer han hjernen din. Siden det er gått mote i å skryte av hans effektfulle bruk av skygger, skal jeg ikke gjøre det her. Ellers kan også hans westernserier ”Fort Wheeling” og “Indian Summer” (sammen med Milo Manara) anbefales. På norsk kan den søkkrike kjøpe Corto Maltese på serie.no. Se opp for svært stive luksuspriser. Den fattige kan fremdeles lære seg å bruke DC++.

3. Enki Bilal
Vi har allerede sagt en del om Enki Bilal. Les om det
her. Denne 3. plassen er for hans soloarbeider. Mest sentralt står Nikopol-trilogien (utgitt i 3 album i Norge på 90-tallet), og hans seneste arbeid, den såkalte ”Monster-tetralogien”. Disse kan du kjøpe her: The Nikopol Trilogy, Monster-tetralogien. Bilal har også regissert en film med bakgrunn i Nikopol-trilogien som kan anbefales, Immortel.

4. Moebius – John Difool & Edenas hager
Jean Girauds pseudonym når han tegner science fiction har produsert mye interessant i årenes løp. Disse to mest sentrale verkene er delvis utgitt på norsk, men for å skaffe deg hele Edenas hager-serien, må du ut på dansk eller engelsk språkvei. John Difool-serien han laget sammen med Alexandro Jodorowsky kan kjøpes her: Incal: The Epic Conspiracy, Incal: The Epic Journey. Let etter edenas hager på Tronsmo, eller antikvariat. Dette er hva du kan se etter på sistnevnte.

LES OGSÅ: Ti tegneserier alle burde ha i hyllen

5. Jean Giraud/Jean Michel Charlier – Blueberry
En fransk-belgisk klassiker av de helt store. Kanskje den mest populære Fransk-belgiske albumserien (om man ser bort fra humorseriene) i Norge.
Les mer om Blueberry her.

6. Jacques Tardi
Dersom du tror gamle Bogart-filmer og Hammet-bøker er de beste kulturelle uttrykkene for hardkokt noir-krim, har du ikke lest Tardis serieversjoner av historiene om Nestor Burma. Likeledes har Tardi overgått (og kommet i forkjøpet) de fleste i steampunk-sjangeren, med sine serier om Adèle Blanc-Sec. Høydepunktene i hans karriere er kanskje likevel firebindsverket om Pariskommunen og de sterke antikrigsverkene hans, sentrert rundt 1. verdenskrig (et utgitt på norsk i fjor). Heldigvis for alle oss som ikke er helt stø i fransk, driver det amerikanske undergrunnsforlaget Fantagraphics ellers på med å utgi alle Tardis verker på engelsk i flott bokutgaver. Her er det bare å spare.

7. Claude Auclair – Simon fra Floden, Flammetreets blod, Bran Ruz
Claude Auclair er noe for seg selv. Hans romantisering over det lavteknologiske bondesamfunnet kan kanskje virke noe naivt og framtidspessimistisk i serien ”Simon fra Floden”, men han klarer å fange en stemning svært mange som har vokst opp i en kald krig vil kjenne seg igjen i. Flammetreets blod er hardt og godt oppgjør med imperialisme, slaveri og maktmisbruk, og Bran Ruz har gitt meg en av de mest intense leseropplevelsene jeg kan huske. Antikvariat folkens, antikvariat. De første bindene av Simon fra Floden kan også gjenfinnes i noen nummer av Serie Spesial.

LES OGSÅ: Først og fremst sexy

8. Alan Moore & Dave Gibbons – Vektere (Watchmen)
Oppskrytt? Kanskje, men jeg vil heller si at det er albumene som står over på lista som er blitt neglisjert. Denne ble utgitt som en 6-binds miniserie på 80-tallet, men er senere gjenopptrykt i en av de siste årgangene av Magnum. På engelsk finner du den på Amazon
her.

I disse G8-tider kan det jo absolutt være viktig å spørre seg: Hvem vokter vekterne?

9. Hermann Huppen – Jeremiah
Styr unna TV-serien, les heller
tegneserien (kan også utvides til en generell leveregel). I likhet med Simon fra Floden er dette en verden-etter-katastrofen-serie. I motsetning til sistnevnte er Jeremiah i mindre grad preget av en kamp mellom gode og onde tendenser i samfunnet, men heller en historie om en mann (eller to menn om man er snill med Kurdy) som forsøker å beholde et minimum av anstendighet i en verden som er redusert til alles kamp mot alle.

Serien gis fremdeles ut, men selvsagt ikke i Norge. Nå er det på tide at for eksempel Agent X9 kjenner sin besøkelsestid og trykker de albumene som ikke tidligere er utgitt på norsk. Serriøst!

10. Hergé – Tintin
Til slutt må vi ta med
Tintin. Kanskje ikke i kraft av overlegen kvalitet sammenlignet med de ovenstående serier, men i kraft av å ha etablert en seriekultur som la grunnlaget for det vi i dag kjenner som fransk-belgiske serier. Om de senere tegnere og forfattere er gode, er det delvis fordi de står på Hergés skuldre.

Kjennskap til Tintin er et nødvendig fundament for kjennskap til tegneserier generelt.

LES OGSÅ: Når populærkulturen får diktere virkeligheten

Denne teksten ble først publisert på venstresida.net

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.