Levende ble de tatt – levende vil vi ha dem tilbake!

Foto: Christian Leyva

En ny massakre i Mexico sprer sinne og fortvilelse i befolkningen. I Mexico har over 100 000 mennesker mistet livet siden 2006 på grunn av volden provosert av narkotikatrafikken.

Ingrid Fadnes
Om Ingrid Fadnes (5 artikler)
Ingrid Fadnes er utekoordinator for solidaritetsbrigadene til Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG). Hun har master i Latin-Amerikanske studier fra Universitetet i Oslo og UNAM Mexico. Har studert og jobbet i Mexico, Mellom-Amerika og i Brasil de siste årene.

Nyheter om massegraver og drap i Mexico har nærmest blitt normalisert. Selv om nyhetene normaliserer volden betyr det ikke at den er akseptert blant befolkningen. Den siste massakren er kanskje den som vil være dråpen som får begeret til å flyte over.

Studentmassakre
Natten fredag 26. september gikk det en sjokkbølge gjennom delstaten Guerrero da nyheten om en studentmassakre kom ut. I første omgang dreide det seg om fem personer skutt og drept av politiet, rundt 30 sårede og nærmere 60 savnede. Få nyhetsbyråer meldte noe om drapene. Hele uka har familiemedlemmer lett etter sine savnede og rundt om i landet har det vært massive demonstrasjoner, både for å minne studentmassakren 2. Oktober 1968 i Mexico by på Tlatelolco-plassen, men også for å fordømme angrepet på studentene i Guerrero.

Først lørdag, en uke etter drapene, da det ble funnet massegraver i nærheten av der studentene forsvant, meldte de store nyhetsbyråene seg på. Dette er en vold de kan og vet å kommunisere. Hvem studentene er, hvorfor de ble drept, hvorfor politiet gikk til angrep sammen med maskerte menn fra en av de mørkeste kriminelle gruppene i delstaten Guerrero, er det ingen som tar seg bryet med å spørre om. Hvorfor er det slik?

Hvem er de?
Tre av de fem som ble drept i politiangrepet var studenter ved den rurale lærerskolen, Escuela Normal Rural «Raúl Isidro Burgos» i Ayotzinapa i den sørlige delstaten Guerreo. En av de drepte var fotballspiller på laget ”Los Avispones” fra Chilpancingo og den siste var en kvinne, tilfeldig forbipasserende i taxi. Alle ble de skutt ned med AK-47-geværer i et angrep ledet av det lokale politiet i byen Iguala.

Vitnesbyrd forteller om maskerte menn som var med politiet, etter all sannsynlighet, medlemmer av den kriminelle gruppa ”Guerrero Unido”. Dagen etter, lørdag 27. september, ble den døde kroppen til Julio Cesar Mondragón, førsteårsstudent på lærerhøyskolen, funnet. Ansiktet hans var flådd og øyene revet ut. – Seks personer drept, 22 skadet hvorav én livstruende, og 43 savnede. Sist sett arrestert av politiet fredag 26. September. Fremdeles ikke nok vold til å vekke de større medienes oppmerksomhet, mens det blant et mylder av uavhengige kommunikasjons-kollektiver og byråer i Mexico, spredte seg som ild i tørt gress.

Hvorfor?
De rurale ”normalistas” skolene ble opprettet i Mexico i tiårene etter den mexicanske revolusjonen i 1910. Å lære folk hvilke rettigheter de har er en av de grunnleggende bærebjelkene og skolene ble opprettet for å utdanne gode landsbyledere i det rurale Mexico. Helt fra grunnleggelsen av skolene var bevisstgjøring og sosial deltagelse et av de viktige prinsippene. Hovedmålet er å bruke utdanning som et verktøy for å kunne forstå virkeligheten i de rurale områdene og for å kunne endre samfunnsstrukturene. Det er truende for en regjering som mest av alt er opptatt av sosial kontroll for å beholde politisk og økonomisk makt.

På grunn av det aktive politiske livet på ”normalistas” –skolene og på grunn det nære båndet de har med ulike bondebevegelser, er de utsatt for en neglisjering og marginalisering av den mexicanske staten og av de store media. For å komme inn på skolen må du i praksis være fattig. Skolene er for unge mennesker uten økonomiske ressurser til å søke seg til universitetet eller annen høyere utdanning. Der skolene står sterkest er i delstatene Oaxaca, Guerrero og i Michoacán. Alle steder hvor en stor del av befolkningen er fattig urfolk.

Ekskludering rammer hardest urfolk og kvinner i Mexico noe som gjenspeiles seg i deres muligheter til å studere. Disse skoler er arenaer hvor nettopp kvinner og urfolk har hatt en mulighet til å ta en utdanning. Nærmere 70% prosent av studentene på ”normalistas” skolene er kvinner.

Etter de neoliberale reformer på utdanningssystemet i Mexico har det vært et kontinuerlig forsøk på en gradvis utfasing og nedleggelse av skolene. Mostanden har vært hard og studentene nekter å gi opp skolene, stedet hvor de bor, studerer og forbereder seg for å kunne skape et bedre liv i de rurale områdene. En konsekvens av skolereformer er at ansvaret for finansiering til skolens drift i stor grad hviler på studentenes egne skuldre. Da politiet gikk til angrep på elevene fra Ayotzinapa var det nettopp dette de gjorde.

I de store mediene blir angrepet delvis rettferdiggjort ved å formidle at elevene og politiet hadde et sammenstøt. Altså at studentene selv var delaktige i volden. VG meldte blant annet at det var ”voldelige opptøyer brøt ut i Iguala” i forkant av politiets reaksjon. Dette stemmer ikke overens med kildene som kommer direkte fra studentene og andre vitner i Iguala. Det er mulig at det simpelthen er umulig å forestille seg at politiet i Mexico kan skyte ned studenter uten at de har gjort noe. Men det kan de, og det er ikke første gang. For tre år siden skjedde akkurat det samme. Da var det studentene Alexis og Gabriel, fra samme skole, som ble drept av politiets kuler i en fredelig aksjon.

Levende ble de tatt – levende vil vi ha dem tilbake
Lørdag 4. oktober ble seks massegraver funnet i Pueblo Viejo og i Loma del Coyote ikke langt fra der hvor massakren fant sted fredag for over en uke siden. Straks ble det sådd mistanke om at dette var kroppene til de savnede 43 studentene. Dette vil ikke verken familiemedlemmene eller elevene ved Ayotzinapa gå med på. De fortsetter demonstrasjonene hvor de krever å få tilbake hver eneste en – i live. Det gjennomføres nå DNA-tester for å kunne identifisere likene. Noen av de pårørende til de savnede var til stede da likene ble gravd ut, men fordi kroppene var så ødelagte var det umulig å bekrefte identitetene.

José Luis Abarca, ordføreren i Iguala, har rømt byen og befinner seg på et uvisst sted. Han er fra partiet PRD, partiet for demokratisk revolusjon, det samme som delstatsguvernøren Ángel Aguirre Rivero, er en del av. I kjølevannet av massakren og delstatsregjeringens manglende informasjon om hvor de forvunnede studentene befinner seg, har også delstatsguvernøren forlatt delstaten. Det kommer ikke noe svar fra myndighetene som sannsynligvis er dypt innblandet i massakren og generelt den prekære voldssituasjonen i delstaten.

Narkokrigen har tatt med seg mer vold til Mexico. Et allerede svakt statssystem, som lett lar seg korrumpere når det er makt og penger som står på spill, har latt seg penetrere av narkotikakartellene og de kriminelle gjengene. Det har vært en lang rekke hendelser ulike steder i landet, men spesielt rundt de sørligste og sentrale delstatene de siste åtte årene, som nå akkumulerer sinne og frustrasjon blant stadig flere i landet.

Blokader og krav
På telefon fra Chilpancingo i Guerrero forteller journalisten Heriberto Paredes fra det autonome kommunikasjonsbyrået Subversiones om store demonstrasjoner og blokader.

– Veien inn til Acapulco er blokkert. De krever at delstatsguvernøren må gå av, at de forvunnede skal komme tilbake i live og at de skyldige må straffes.

Paredes forteller om militær kontroll i området og at gravene som ble funnet er innesperret.

– I dag dro familiemedlemmene for å gi fra seg blod til DNA-prøver, men det er uvisst hvor lang tid det vil ta før man får svar. Det kan ta alt mellom 15 dager til flere måneder. Det er flere rykter om hva som faktisk har skjedd her og det vil ta tid å få klarhet i hvordan dette kunne skje, og hvor de forvunnede studentene faktisk er.

Onsdag 8. oktober har elevene og familiene tatt initiativ til en nasjonal markering. Det forventes store demonstrasjoner flere steder i landet, men kravet som står sterkest og ropes høyest er rettferdighet. Og at de savnede skal returnere til sine familier.

Foto: Christian Leyva

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.