Satirenettstedene koser seg med å sette opp «debatter» om reservasjonsretten mellom Bent Høie (på twitter) anno 2012 og dagens utgave av Bent Høie. Vi kan følge opp med å la Siv Jensen anno 2009 krangle litt med Siv Jensen anno 2014 om etikk og oljefondet.
«Vi kan ikke leve med disse skandaleavsløringene. Aller mest reagerer jeg på at Norge kjemper for menneskerettighetene samtidig som vi gjennom Oljefondets investeringer bryter de samme menneskerettighetene. Jeg er opptatt av avkastning, men vi må ikke glemme å ivareta våre folkerettslige forpliktelser.» Siv Jensen til Dagbladet 16. juni 2002.
«Jeg er veldig opptatt av avkastning. Oljefondet kan ikke ha ambisjon om å gjøre noe annet. Det vil alltid være en eller annen frivillig organisasjon som vil at oljefondet skal ivareta de hensynene de er opptatt av, men hvis oljefondet skal være et organ for å drive med miljø, klima og bistand, faller målsettingen.» Siv Jensen til Dagbladet 25. januar 2014.
Det viktigste kravet til regjeringa fra organisasjonslivet, FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv, går ikke på at Oljefondet skal være «et organ for å drive med miljø, klima og bistand». Det kreves at Finansdepartementet og Norges Bank forvalter Oljefondet i tråd med de etiske retningslinjene som de folkevalgte representantene i Stortinget vedtok enstemmig (inkludert FrP) i 2004.
I mai 2013 konkluderte det norske kontaktpunktet for OECD følgende i en klagesak som gjaldt Oljefondets investeringer i det Sør-Koreanske selskapet Posco: «NBIM (Norges Bank Investment Management), som forvalter Statens pensjonsfond utland på vegne av den norske stat, har brutt OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. NBIM mangler også en strategi for å identifisere og håndtere mulige brudd på menneskerettighetene i selskapene de investerer i.»
I november samme år uttalte FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter at den var bekymret over at Norge ikke har etablert et system for å se på de menneskerettslige virkningene av investeringene til fondet.
På oppdrag fra den forrige regjeringa har et Strategiråd nå levert sin rapport med forslag til hva som skal være strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland. Nå må alle som er opptatt av en bedre praksis for utøvelse av de etiske retningslinjene komme på banen. Norge er ikke lenger «verdensmestre» i etisk forvaltning slik vi en gang ble omtalt som. Vi holder på å bli en sinke og det må vi gjøre noe med.
Det er ikke «en eller annen frivillig organisasjon» som ønsker at våre felles sparepenger skal forvaltes slik at de ikke skader miljøet eller bidrar til brudd på menneskerettighetene eller folkeretten. Det er det norske folk, og det må finansministeren ta innover seg.
