Råd til Rødt fra rap-raddis

Foto: Gatas Parlament

På hvilken måte er erfaringer fra gameshows og populærmusikk overførbart til venstresidas bestrebelser? Her er mine råd, ut fra godt dokumenterte erfaringer på lignende arenaer.

Elling Borgersrud
About Elling Borgersrud (5 Articles)
Elling Borgersrud er med i gruppa Gatas parlament, som lager samfunnskritisk hiphop og rap. Har også deltatt i gruppa Samvirkelaget

Vi vil være et folkelig parti. Rødt mener at det er folket som endrer verden, og at masseaksjoner, demonstrasjoner og folkelige organisasjoner kan legge det nødvendige presset på makta for å endre verden i riktig retning. Derfor vil vi spre opprøret i alle tilgjengelige kanaler; på gata, i fagforeninga, på scenen, på nett, i aviser og på TV. Alle kanaler vi kan komme inn på for å spre politikk, bør vi kaste oss over uten dikkedarer. Derfor er det sjølsagt riktig å delta i valgkampen. Derfor finnes Rødt som parlamentarisk parti.

Men det ligger en motsigelse gjemt i å jobbe med parlamentarisk arbeide. Det er en fristelse og en felle: det er det suget som ligger i konkurransen.

Jeg deltar alltid. Konkurranser er gøy. Jeg er langt i fra blant de verste, men jeg prøver stort sett å vinne når jeg deltar. Får jeg voksenprøven når jeg deltar i Barnas Supershow, vel så skal jeg kaste på meg t-skjortene fortere enn han andre karen, for å unngå gusje-dusjen. Er det battle-rap, så æresskjeller jeg han andre fyren uten omtanke eller medynk. Og hvis det i en paneldebatt skulle komme grelle eksempler på antifascister som knuser ruter for eksempel, eller en tårevåt historie om en østeuropeisk innvandrer som fikk livet ødelagt av leninismen, så bruker heller ikke jeg tid på å understreke at jeg støtter militant antifascisme eller leninisme. Hvorfor? Fordi jeg deltar i konkurransen! Man vil jo helst vinne?

Melodi Grand Prix

Gatas Parlament deltok i Grand Prix med låta Jobbe litt mindre og tjene litt mer. Det gjorde vi ikke med lett hjerte. Grand Prix har forflata musikk gjennom årtier. Det er en utseendefiksert dustekonkurranse som gir fordeler til utringninger, glitter, modulering, dansenummer, og fæl, fæl musikk! Dessuten er det i seg sjøl en absurd ide å skulle konkurrere i musikk! Musikk er ikke noen popularitetskonkurranse. Det er en øvelse i kreativitet og annerledeshet!

Vi takka ikke ja til å delta fordi vi var veldig gira på å vinne konkurransen; vi takka ja fordi det ga oss en anledning til å spre musikken vår til et nytt publikum, til å spille på TV, og til å utvide universet vi opererer i.

Det hadde en del av de sidene. Vi fikk muligheten til å jobbe med utrolig dyktige folk, på lys, lyd, scene, kostyme, kamera, osv. Vi blei intervjua mange ganger. Mange fikk med seg låta. En fagforening gjorde navnet på låta til sitt slagord på 1. Mai. Vi fikk det på mange måter som vi ville fra starten.

Likevel, det var noe surt å innse at vi likevel ikke havna i teten ved avslutninga. Det hadde skjedd noe med ambisjonene våre underveis. Per Sundnes og flere av de andre entusiastene som sto bak Grand Prix hadde klart å snike inn noen bilder i hodene våre.

Tenk på Alexander Rybak! Han tok over verden med sin egen greie. Kanskje Gatas Parlament faktisk hadde reelle muligheter til å vinne hele greia? Framtida ville være sikra i mange år framover. Interessen det ville generere, ville tilsvare tiår med hardt arbeide. Kanskje det aldri ville la seg gjøre? Kanskje er Grand Prix-konkurransen en unik mulighet.

Kunstnerisk kompromiss

Da melder den neste logiske tanken seg; kanskje vi kunne vinni hvis vi hadde gjort ørlite grann større kompromisser med formen?  Kanskje vi kunne gjort oss litt mer spiselig for det store Grand Prix publikummet hvis vi bare hadde en ørliten lettkledd dame med utringning og lipgloss? Og kanskje det ikke egentlig hadde trengt å være en så politisk låt?

Men i alle dager?!? Hva er det for noe vi står og tenker på? Skulle Gatas Parlament; integritetens norske bauta, populærmusikkens Erling Folkvord, delta med kunstneriske kompromisser?

Vi slo det fra oss. Slikka såra, beit tenna sammen, og gikk videre.

En av det parlamentariske systemets styrker, eventuelt svakheter, er nettopp dette at det er en konkurranse. Premien hadde vært grei å ta med seg, det er ikke det, men det er ikke for premiens del at vi begynte å spille dette spillet. Det er for å drive valgkamp; for å argumentere, komme fram i pressa, for å få oppmerksomhet om vårt prosjekt blant folk som kanskje ikke kjenner det så godt. Og det kan hende at vi ville nå lenger i konkurransen om vi hadde inngått større kompromisser. Men disse kompromissene ville svekke prosjektet vi konkurrerer med. Derfor er det viktig at vi hele tida husker hvorfor vi takka ja til å delta i utgangspunktet. Hvis ikke ender Gatas Parlament opp som en dårlig kopi av Hanne Sørvåg, og Rødt som en enda mindre relevant utgave av en tannløs utgave av den gjengen som pleier å få flest stemmer.

Donald Duck og SV

Enda verre; hvis noen skulle foreslå at Gatas Parlament ville bli bedre av å slå oss sammen med Erik og Kriss av hensyn til norskspråklig rap, så vil jeg oppfordre vedkommende til umiddelbart å slutte i plateselskapet og finne seg en jobb vedkommende var bedre egnet til. Nei; jeg ville ringt AKAN og fortalt dem at det er folk i plateselskapet som røyker crack i arbeidstiden! Nei, vent! Jeg ville ringt Egmont serieforlaget og fortalt dem at en av manusforfatterne fra Donald Duck sannsynligvis hadde forvillet seg, og om dem kunne hente vedkommende?

Jeg kunne til nøds forstå det fra Erik og Kriss sin side, men likevel. Den integriteten vi har, kan vi ikke gi fra oss til en annen gruppe. Den ville ødelegges idet vi går inn på en sammenslåing. Hvis Erik og Kriss ønsker troverdighet, vel, så må de slutte å takke ja til alt som glitrer. Invasjon av et annet land? Takk nei! Utbygging av gasskraftverk, eller nye oljeboringsfelt? Takk nei!

Denne relativt lille andelen fans Gatas Parlament måtte ha, vil ikke følge oss over til et sammenslått GP-EK. De ville rett og slett slutte å være fans. Altså vil dette nye, sammenslåtte bandet være svakere enn de to adskilte. Dessuten er det vondt å leve i samboerskap over lengre tid med en som egentlig aller helst ville ha slått seg sammen med Stargate. I klartekst: Gatas Parlament er ikke svaret på deres problemer med å selge plater! Gå i dere sjøl! Og dere er i enda mindre grad svaret på våre manglende førstelisteplasseringer på bestselgerlistene! Vi legger ikke ned hardcore rap bare fordi smurfehits eller Gull og grønne skoger skulle selge mer! Svaret på venstresidens problemer er ikke å slå sammen Rødt med MdG og SV.

Slå det fra dere! Glem det!

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*