Foto: Rødt nytt
Det er mulig dere har lagt merke til det – at det er flere regnbuer i Oslos gater enn normalt, og hovedstadens andel av skeive stiger. Toppen når vi i morgen, når den årlige Homoparaden rusler, jogger og danser gjennom byen. Som vanlig får vi en paradediskusjon til Skeive dager.
Om du selv er heterofil, er sjansen stor for at du ikke har fått med deg paradediskusjonen. Den går stort sett i skeive medier. En sjelden gang kommer temaet opp i breiere nyhetskanaler, som da Sylvi Listhaug (Frp) i sin omsorg for LHBT-folk advarte mot paraden fordi hun mente den kunne føre til mindre toleranse: ”Jeg tror ikke at det styrker saken deres når halv- og nesten helnakne folk danser rundt i Oslos gater. ”
Mange homofile sier omtrent det samme. De mener at parader med menn i tyll og damer i lær fører til at folk flest vil tro at LHBT-folk er unormale. ”Det skaper et galt bilde av homofile,” som programleder Geir Håkonsund sa til Gaysir.no for ikke lenge siden. Men noen fjærkledde menn i Homoparaden fører ikke til at heterofile flest tror at alle skeive er sånn.
Inngrodde fordommer
At både Listhaug og ganske mange homser tydeligvis aldri har sett Homoparaden, får så være. Alle som har sett den veit at det er nesten skuffende mange normalt utseende og anstendig kledde mennesker som går i homotog. Men det er skivebom å tro at aksepten for seksuelle minoriteter vil øke om vi alle går inn for å se mest mulig streite ut.
Folk flest har etter hvert fått med seg at homofile og lesbiske stort sett ser ganske alminnelige ut. De er ikke en gang spesielt fargerike. Se bare på Anne Holt, Erling Lae, Gro Hammerseng eller Torstein Dahle – noen pene, noen mindre pene, men ganske vanlige. Det er som regel ikke så mye som en regnbue-button å se på noen av dem.
De som tror at alle skeive er selvsentrerte hedonister kommer aldri til å tru noe annet, samme hvor streite vi prøver å se ut. Selv om 90 prosent av paradedeltakerne er både anstendig påkledd og ikke mer outrerte enn at de kanskje har med seg et lite regnbueflagg – inngrodde fordommer trenger ikke mye næring for å blomstre. Men du kan ikke legge ansvaret for folks fordommer over på dem de har fordommer mot.
Er homokampen over?
Et annet argument som blir brukt mot både Homoparaden og LHBT-arbeid generelt er at «homokampen er over». Nå kan jo folk gifte seg med hvem de vil, de kan få barn og kjernefamilie, og til og med Den norske kirke er på glid. Så da er det vel ikke mer å slåss for?
Tror du? Om homofile, lesbiske, bifile og transfolk ikke hadde noe igjen å slåss for, ville ikke denne diskusjonen dukka opp med jevne mellomrom. Hvis vi er så innmari likestilt, hvorfor bekymrer du deg over hvordan en mørkemann på Sørlandet oppfatter homofile? Det er ingen som tror at Britney Spears er representativ for alle heterofile, men så fort en lesbisk skiller seg litt ut fra mengden, er du redd for at folk skal tro hun representerer deg?
Det er omtrent så langt vi har kommet. Jo da, det er mye som er på plass på papiret. Men så lenge det finnes godt voksne ute-av-skapet skeive som omhyggelig passer på å omtale kjæresten sin i kjønnsnøytrale vendinger, har vi et stykke igjen å gå. Og det er en del arbeid å gjøre når «homo» er det mest brukte skjellsordet i norske skole ved siden av «hore». For ikke å snakke om hvor mye homokamp som trenger vår hjelp og støtte i resten av verden.
I fjor gikk noen få modige mennesker i den første homoparaden noen sinne i Uganda, med regnbuesaronger og kroppsmaling. I Uganda kan man få opp til fjorten års fengsel for å være homofil, og det ligger på bordet et lovforslag som kan bety dødsstraff for homofile. LHBT-bevegelsen i Uganda vet godt at de vinner ingen kamper ved å sitte stille og prøve ikke å provosere noen.
Frontkjempere
Skruller, dragdronninger og korthåra lesber i mannsklær – folk som stakk seg ut og provoserte og ble trakassert for det – har vært blant de som har gått i front i homokampen i over førti år. Det er de som bryter med normene, de som aldri har kunnet skjule hvem de er, som har tatt støyten og framtvunget homokampen. De var de som først sloss tilbake mot trakasserende politifolk på Christopher Street, New York i 1969. Heller enn å si at de ødelegger for homokampen, bør vi takke skrullene, dragdronningene og traktorlesbene for å ha gått foran og utfordret fordommene gjennom å være seg selv.
Ikke en eneste homo må gå i fjærboa og ingen lesber skal tvangsklippes, men det blir ikke likestilling av å sitte stille og prøve å gå i ett med mengden, om du er aldri så åpen – da har du kommet ut av ett skap, og hoppa rett inn i et annet. Og om ikke homobevegelsen har rom for både skruller og traktorlesber og streit utseende folk av begge kjønn, hva pokker handla det hele om da? Folk må få lov til å være seg sjøl, så langt det går. Og det er rom for deg i Homoparaden uansett om du går i drag eller pullover.
Sees vi i toget i morgen?
Homo i drag:
http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Olivia_Jones_1_-_mnolte.jpg
Homo i pullover:
https://picasaweb.google.com/101629573710058999276/TorsteinDahle#5462531832840930306
