Er jeg fri nå – Tidsklemme i verdens beste land, Linn Stalsberg, Aschehoug, 2013
Forfatteren av boka Er jeg fri nå – Tidsklemme i verdens beste land, sosiologen Linn Stalsberg, har skrevet en bok om kvinneliv i Norge i 2013. I et intervju med Eidsvoll Ullensaker Blad forteller Stalsberg at 70-tallsfeministene forutsa tidsklemma før det hadde blitt et begrep, og hun slår fast at debatten rundt kvinnefrigjøring «forsvant i en likestillingsretorikk» på 1980-tallet.
Hva handler boka di om?
Boken tar for seg den såkalte tidsklemma, som mange kvinner og stadig flere menn snakker om. Jeg forsøker å se på hvordan livet vi lever i det private, i denne sammenheng det travle barnelivet, blir påvirket av strukturer utenfor. For eksempel en samfunnsøkonomi tuftet på tanken om evig vekst, et arbeidsliv med store krav til effektivitet og idealet om å ha en karriere der. Spørsmålet blir da om deler av dagens feminisme bidrar til en slik utvikling, som fører til både miljø- og klimakriser, for å sette det på spissen. Er en annen feminisme mulig?
Hva er det viktigste du ønsker å fortelle?
At også vi i vårt samfunn lever innenfor bestemte rammer, ideologiske og økonomiske. Vi er kanskje ikke så frie og har så mange valg som vi tror? Men jeg svartmaler ikke: Selvsagt har vi enormt mye å være takknemmelige for, og som vi må kjempe for å bevare. Som velferdsstaten.
Hvordan forteller du det?
Jeg forsøker å formidle dette på en gjenkjennelig og tilgjengelig måte. Dette er en bok for alle som føler på ikke å strekke til i kravene mellom omsorg og arbeid. Eller – for dem som ikke har det sånn, men lurer på hvorfor så mange andre kjenner på det. Jeg bruker mye forskning og rapporter for å underbygge synspunkter. Dette er mer enn min synsing.
Hvorfor begynte du å skrive denne boka?
Jeg har skrevet om denne tematikken i kommentarer, og som forskningsjournalist, i flere år. Etter hvert fikk jeg et ønske om å sette mange ulike saker inn i en større sammenheng, som jeg mente jeg observerte underveis. Parallelt med dette fikk jeg selv barn og kjente på tidsklemma.
Hva har du selv lært underveis?
At det å skrive bok er et krevende og omfattende arbeid! Men også at det ligger en del advarsler i vår tid om veien framover som vi overser. I vår jakt på personlig karriere og gevinster bidrar vi nok mer enn vi tror til en negativ utvikling for klode og framtid. Feminismen kan, mener jeg, være en motkraft.
Hvilke temaer utelot du?
Alt som handlet om biologi og kjønn, om evolusjonpsykologi og atferdsteorier. Det ble for omfattende, selv om jeg synes det er veldig interessant.
Er det noen andre som har greie på bokas tematikk?
Ja, mange! En stor del av disse er også med i boken, fordi jeg bruker mye av deres forfatterskap, forskning eller uttalelser.
Nevn en annen faglitterær bok/debattbok som du vil framheve.
Den amerikanske venstreradikale feministen Hester Eisenstein skrev i 2009 en bok som heter Feminism Seduced. Den tar for seg mye av det samme som min bok, men setter det inn i et større økonomisk og internasjonalt perspektiv. En svært tankevekkende bok som alle feminister, av begge kjønn, må lese.
Hvilken historisk person burde folk vite mer om?
Ikke en, men mange. I denne sammenheng synes jeg flere burde kjenne bedre til aktører, kamper, saker og personer fra 1970-tallets kvinnekamp. Vi er nokså historieløse når det gjelder denne viktige perioden.
Hvilke endringer i samfunnet håper du at boka kan bidra til?
Sekstimers arbeidsdag for alle. Et større fokus på at vi må endre vår livsstil og levemåte for å redde fremtiden til barna våre. En ny feminisme som tar innover seg dette og som setter dagsorden.
