Et forsvar for sexkjøpsloven

Foto:  Alain Bachellier

Sosialister bør ha to tanker i hodet samtidig når det gjelder sexkjøp, skriver Andrès Lekanger. Det er vi langt på vei enige i, men vi er nok uenige om hvilke to tanker dette skal være.

For Lekanger bommer når han kritiserer sexkjøpsloven for ikke å løse problemene knyttet til prostituertes behov for penger og volden de blir utsatt for. Det har da heller aldri vært meningen. Lovens oppgave er ikke å løse problemer, som global fattigdom, vold og nød. Lovens aller viktigste mål er å bidra til at færre skal ønske å kjøpe sex.

Hvorfor er dette viktig? Jo, fordi det er kombinasjonen av bakmenn og etterspørsel som er de fremste drivkreftene i prostitusjonsindustrien.

Ingen har hevdet at prostitusjon og overgrep mot prostituerte ville fordufte på mirakuløst vis da sexkjøpsloven ble innført. Men ved å forby menn å kjøpe prostituerte, vil prostitusjonen gradvis reduseres, ved at færre menn kjøper sex og færre kvinner utnyttes i prostitusjon.

Og det virker. Sexkjøpsloven fungerer som den skal. Oslo-politiets aksjoner mot menn som kjøper sex har ført til en nedgang i sexkjøp i hovedstaden. Samtidig ser vi at det er flest eldre menn som blir tatt for sexkjøp, heldigvis. Det holdningsskapende arbeidet rettet mot unge gutter som sexkjøpsloven muliggjør, fungerer.

Så må vi også sørge for å ha et verdig og godt hjelpetilbud for de prostituerte, for å følge dem opp og hjelpe dem med å skape et bedre liv for seg selv. Slike tiltak har vært en avgjørende del av kvinnebevegelsens kamp for å få bukt med prostitusjonsindustrien.

I Nederland er erfaringen at legalisert prostitusjon slett ikke fjerner det illegale markedet, nettopp fordi normaliseringen av prostitusjon gjør at flere nederlandske menn anser det som akseptabelt å kjøpe sex. I Nederland er 0,2 prosent av befolkningen prostituerte.

Det kan være at det finnes enkelte prostituerte som verken utsettes for vold eller får senskader eller traumer av prostitusjon, og som tjener gode penger og føler at de har kontroll både over sin egen kropp og situasjonen. Mye tyder likevel på at de er unntaket, og derfor må lovverket ta høyde for at prostituerte i all hovedsak tvinges inn i prostitusjon med tvang, overgrep, nød og rus. Vi trenger lovverket som hindrer at kvinner og menn utnyttes i prostitusjon.

Vi vil at norske og utenlandske kvinner og menn skal slippe et liv i prostitusjon. Og at lovverket klart og tydelig sier fra om at det ikke er greit å kjøpe sex. Det bør ikke være lov å kjøpe seg tilgang til et annet menneskes kropp. Å være mot sexkjøpsloven er å løpe kundenes og industriens ærend. Det er en dårlig strategi for å bedre prostituertes exit-muligheter og levekår.

Vi vil ikke at prostitusjon skal fremstilles som en ufarlig måte å skaffe seg gode penger på, for det er det ikke. Det er ikke slik at prostitusjon var trygt før loven kom, og det er heller ikke nå. Og erfaringer fra land som har legalisert sexkjøp og bordeller viser at det ikke er blitt et yrke som er fritt for vold og skader.

Derfor vil vi ikke bare kjempe for loven, men også styrke tiltak som er til for å hjelpe kvinner og menn ut av prostitusjon. Det er disse to tankene vi bør ha i hodet samtidig.