Ettertenksomhetens time er her. Etter å ha fulgt debattene på Aps landsmøte, ser vi at til tross for iherdig innsats av hele AUF og flere fylkeslag, har det ikke vært mulig å få til vedtak hos Arbeiderpartiet som sikrer at de aller mest lengeværende asylbarna blir tatt vare på. Ingen signaler er gitt på at det vil vises særskilt hensyn til barn som har bodd her fem, seks, syv, åtte, ni, ti eller elleve år. Faktum er at flere av de mest lengeværende barna har vært akutt truet med deportasjon mens forhandlingene i Arbeiderpartiet har pågått.
Barna har ikke råd til flere forhandlinger. Barn på flukt -meldingen var varslet i flere omganger, og utsatt. Alt ble satt på vent i påvente av meldingen. Både Arbeiderpartiet og SV varslet at det ville komme viktige signaler i meldingen. Sp var helt musestille.
De viktige signalene som kom, viste seg å være en svak rettskilde, som ikke forhindret at Mehdi Shabazi (7 år i Norge) og Verona Delic (7 år i Norge) måtte finne seg i at Høyesterett dømte i statens favør. Til tross for dissensen blant dommerne, er det ingen tvil om hva flertallet av rettens 19 dommere mente. Stortingsmeldingen ga ingen beskyttelse.
Stortingsmeldingen ga heller ingen beskyttelse til Jasmin Tunc og hennes søsken. Etter meldingen ble fremlagt sendte de inn en omgjøringsbegjæring og ba om at barnas tilknytning til riket ble veiet og funnet tilstrekkelig tungt. Stortingsmeldingen var ikke sterk nok som rettskilde for Jasmin heller. Avslaget kom bare måneder etter meldingen var lagt frem, beslutningen tatt av nemndleder alene uten vesentlig tvil.
Jasmin blir 18 år. Da beskytter hverken Stortingsmeldingen eller Barnekonvensjonen henne.
Barna har ikke mer tid nå. Barndommen går fort. Vi skriver i 2013 og arbeidet med Stortingsmeldingen begynte i 2010. Tre år. Et hav av tid for et barn. Det barnet som ankom når gode krefter begynte å jobbe med Stortingsmeldingen har allerede rukket å bli et lengeventende barn.
Et ordtak sier “Mens gresset gror, dør kua på båsen”. Mens voksne diskuterer prinsipper og formuleringer, går barndommen forbi. Ungene har ikke tid til å vente på flere formuleringer. Ta jobben med formuleringene etterpå. I mellomtiden: La dem bli og la oss bli ferdige med dette. Gi dem amnesti nå.
Se også uttalelse fra Foreningen av tolvte januar.
