Oslo trenger eiendomsskatten

Foto: Helge Høifødt

En eiendomsskatt i Oslo vil bety at de rikeste i byen vil bidra til de som trenger det mest.

Rina Mariann Hansen
About Rina Mariann Hansen (1 Articles)
Rina Mariann Hansen er nestleder i Finanskomiteen i Oslo bystyre, og 3.kandidat på Arbeiderpartiets bystyreliste. Hun har hovedfag i statsvitenskap, og har sittet i Oslo bystyre i 3 perioder

Mye av valgkampen i Oslo har handlet om Arbeiderpartiets forslag om å innføre en moderat eiendomsskatt med en sosial profil, for å finansiere nødvendige løft innen eldreomsorgen i Oslo og sikre full barnehagedekning. En eiendomsskatt vil bety penger til nye stillinger og omsorgsteknologi i eldreomsorgen og flere barnehageplasser og gode ansatte i barnehagene. I likhet med Arbeiderpartiet har også Høyre snakket mest om vår politikk, de mangler åpenbart både egne forslag og visjoner for Oslo.

Oslo får høyere utgifter fremover
Når vi går til valg på å innføre en moderat eiendomsskatt, er det fordi det er nødvendig. Skal Oslo ha råd til nye store velferdsløft i årene som kommer, må disse finansieres. Oslo kommunes økonomi tillater verken store krumspring eller sløsing med ressursene. I tillegg til å innføre og øremerke eiendomsskatten, må et nytt byråd ha stram kontroll på økonomien. Kommunens økonomiske situasjon vil i årene som kommer preges av to ting: store lån og økende pensjonsutgifter. Befolkningsveksten gjør det helt nødvendig å investere i nye skoler, sykehjem og – ikke minst – utbygging av kollektivtransporten. Dette har praktisk talt alle partiene i Oslo bystyre vært enige om. Slike investeringer lånefinansieres, og det vil skje også i framtida, uavhengig av hvem som styrer. Men store lån og en økende gjeldsgrad gjør at en stadig større del av kommunens frie inntekter vil gå til finanskostnader, altså renter og avdrag på lån.

Fremtidsutsikt: Trangere økonomi
Samtidig med dette øker kommunens pensjonskostnader. Ordfører Fabian Stang har uttalt at han vil kutte i de ansattes pensjoner for å redusere kommunens utgifter, men allerede det som er opparbeidet av rettigheter, og som kommunen ikke har satt av midler til ennå (det såkalte premieavviket), vil gjøre at kommunekassa må bruke mer midler til pensjoner.

I byrådets egen økonomiplan legges det opp til at gjeldsgraden øker til 80 prosent i 2018 og at finanskostnadene vil øke fra å være 8,1 prosent av kommunens frie inntekter i 2014, til 11,8 prosent i 2018. Samtidig er det forventet et langt lavere aksjeutbytte fra energiselskapene enn tidligere. Som en konsekvens av dette vil Oslo kommunes økonomiske handlingsrom bli langt mindre i årene som ligger foran oss.

LES OGSÅ: Arbeiderpartiets prosjekt

Effektivisering betyr nedskjæringer
Mot dette bakteppet er det nødvendig å avkreve svar fra alle som lover nye velferdsløft om hvordan disse skal finansieres. Svaret fra en del Høyre-politikere, blant annet Fabian Stang, har vært ytterligere effektivisering. Spørsmålet er da: hva skal effektiviseres?

De siste årene har bydelene i Oslo måttet ta et stort “effektiviseringsuttak”, eller krav om innsparinger i sine budsjett. En konsekvens av dette er at nesten ingen bydeler lenger har én styrer per barnehage. Oslo er i Norges-toppen på pedagogiske stillinger med ansatte på dispensasjon, man setter ikke inn vikarer før etter 16 dager (for da tar NAV over betalingen av vikarer i forbindelse med sykefravær) og det kjøpes sjelden inn nytt utstyr eller leker. Hvis barnehagene skal effektiviseres, er det vanskelig å se hvordan, uten at det vil bety færre voksne til å følge opp barna våre. I hjemmetjenesten løper de ansatte allerede beina av seg mellom brukerne, og tidsskjemaene er for trange.

Ja til avbyråkratisering
Vi mener at fins potensial for forenkling, for avbyråkratisering, for lavere konsulentbruk (Oslo kommune bruker over 1 milliard kroner i året på konsulenter) og for bedre økonomistyring av kommunens prosjekter (vi husker alle overskridelsene på Holmenkollen, på Tøyenbadet og på Flexus-automatene). Vi tenker å få mer ut av hver krone kommunen bruker i dag, men vi trenger også midler for å finansiere nye løft.

I år sto 1300 barn i barnehagekø, og trass byrådets forsøk på å hemmeligholde, ser vi stadig flere oppslag om uverdig eldreomsorg i Oslo. Å hevde at kommunen IKKE trenger penger, som Høyre gjør, er å ikke ta disse utfordringene på alvor.

Gi etter evne, få etter behov
Dagens boligmarked skaper større forskjeller i en allerede økonomisk delt hovedstad. Selv om boligstandarden og antallet boliger i markedet har økt kraftig de siste årene, er det langt fra jevnt fordelt mellom ulike samfunnsgrupper. Ungdom, lavinntektsgrupper og førstegangsetablerere har problemer med å komme seg inn på markedet som følge av den langvarige og sterke økningen i boligprisene.
Samtidig som formue investert i bolig er svært skjevfordelt, vokser de økonomiske forskjellene i hovedstaden. Derfor har vår innretting på eiendomsskatten et høyt boligfradrag. Kun to av ti boligeiere i Oslo vil betale eiendomsskatt. Dette fordi vi er opptatt av en rettferdig byrdefordeling; gi etter evne, få etter behov. De rikeste i byen vil bidra til de som trenger det mest.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

2 Comments on Oslo trenger eiendomsskatten

  1. Magne // at // Reply

    …skal bare to av ti betale en skatt bør man kanskje la være av rettferdighetshensyn. Det blir som formuesskatten. Ingen ting er bedre enn en skatt man selv ikke betaler.

    Flertallstyrrani kalles det når et stort flertall pålegger et mindretall skatt en selv ikke skal betale.

  2. Lab Roy // at // Reply

    Eiendomsskatt (boligskatt) har den svakhet som flere har påpekt, at enslige og fattige pensjonister som siter igjen i en stor bolig, vil kunne oppleve økonomiske problemer. Og det er ikke bare til å selge boligen slik enkelte foreslår. Dette problem bør Ap se nærmere på. Kanskje pensjonister kan få fradrag for lav inntekt og/eller for lav pengeformue. Eller hva med å la personer over 70 år rett og slett betale halv eiendomsskatt?

Leave a comment

Your email address will not be published.


*