Foto: Brian Gratwicke
Eivind Reiten advarer som leder av Regjeringens riggutvalg i en kronikk i Dagens Næringsliv 9. januar mot urovekkende høye kostnader på norsk sokkel, og påpeker at denne kostnadsveksten spiser opp fellesskapets andel av oljeformuen i betydelig grad. Han har rett i at fellesskapet taper store penger når stadig dyrere leteboring, drift og feltutbygging finansieres ukritisk ved at oljeselskapene trekker fra 78 prosent av alle utgifter på skatten. Samtidig gjør historisk høy oljepris at ingen egentlig klager på pengebruken.
Reitens forslag for kostnadsreduksjon er å kutte i tariff-festete lønns- og arbeidsvilkår på sokkelen, og at miljøkrav til borerigger på norsk sokkel må reduseres. Helge Lund støttet lønnskjøret under NHO-konferansen samme dag. Slik jeg ser det er kutt i miljø og rettigheter uakseptabelt, men også feil medisin.
Utrolig nok glemmer Reiten den mest åpenbare medisinen mot kostnadseksplosjonen på norsk sokkel: Lete- og investeringstempoet må ned. Som i resten av norsk økonomi skaper høy og sterkt økende aktivitet press i både nasjonaløkonomien generelt og oljesektoren spesielt. Når kostnadene eksploderer, må derfor aktiviteten ned. Ikke opp.
Sentrale aktører som tyske Wintershall uttalte til Teknisk Ukeblad i fjor høst at de frykter alvorlig kapasitetsmangel og påfølgende kostnadseksplosjon på norsk sokkel, etter en analyse av investeringsveksten. Det er rart ikke flere ser tegninga. Kanskje de ikke tør røre vår hellige ku?
Mellom 2000 og 2010 har antall direkte sysselsatte i oljenæringen steget med hele 65 prosent. Svært mange av disse har også store overtidskontoer, som også Reiten påpeker i sitt innlegg. I følge SSB økte de norske oljeinvesteringene med 28 milliarder kroner bare siste år, til 180 milliarder kroner. Like sterk vekst er antatt for neste år. Hvilken sektor kan tåle en så sterk investeringsvekst per år uten prispress, når det allerede er full sysselsetting og begrenset innvandring?
Dersom Reiten virkelig er bekymret for løpske kostnader på sokkelen, må derfor første punkt være å redusere lete-, investerings- og utvinningstempoet slik at prispresset går ned. Angrep på avtalt tarifflønn, faglige rettigheter og viktige miljøkrav, slik Reiten går i bresjen for i sin kronikk, er umoralsk og uakseptabelt. Regjeringen, SV, Ap og OED har vært taus i saken. Jeg har heller ikke registrert særlig motstand fra fagbevegelsen, selv om LO sa de var kritiske. Skal oljetoppene nok en gang få det som de vil?
PS: Det marginalt lønnsomme gassfeltet Aasta Hansteen planlegges bygget ut for 60 milliarder, nok en gang uten en tanke til prispresset…
Greenpeace arbeider for å holde sårbare områder oljefrie og for at de to tredelene av verdens fossile ressurser som klimaet ikke tåler blir i bakken. Vi krever ikke stans i all oljeutvinning, men mener sårbare områder må beskyttes og at det må bli bedre balanse mellom satsing på fossilt og fornybart. Den nødvendige overgangen til et fornybart og klimavennlig samfunn blir forsinket når viktige samfunnsressurser bindes opp til fortsatt oljeleting. Redusert kostnadsnivå og større andel av inntektene til fellesskapet er en positiv bieffekt av lavere oljetempo, og derfor god miljø- og samfunnspolitikk.
