Stephen Moore blei i forrige måned nominert til styret til den amerikanske sentralbanken. Moore er en bekjent av Donald Trump og jobba som hans økonomiske rådgiver i presidentvalgkampen i 2016. Nå ser det ut til at Moore vil gå inn i én av de to ledige setene i styret til sentralbanken og dermed bli en av personene med ei hand på rattet for å bestemme retninga til pengepolitikken i USA.
LES OGSÅ: De to rikeste banksjefene økte formuen med 2,5 milliarder da Trump blei president
Moore har lenge vært en talsperson for et libertariansk økonomisk syn i den amerikanske offentligheta, med kommentatorroller i aviser som Wall Street Journal og Washington Times, samt TV-kanalene CNN og Fox News.
Moore har ved flere anledninger tatt til orde for at kapitalisme er viktigere enn demokrati. Dette har han understreket ved å påstå at Saudi-Arabia ikke ville vært bedre med demokrati enn slik det er i dag.
Ifølge CNN har Moore ved flere anledninger uttalt at den 16. grunnlovstillegget i USA, som legger til rette for inntektsskatt, var den mest ondskapsfulle loven som blei vedtatt i det 20. århundre.
LES OGSÅ: Professor om Trumps 12 200 milliarder skattegave til de rike: — Krigen mot de fattige er forbausende
— Vi må fjerne inntektsskatten for selskaper fullstendig mener jeg, fordi det er en møllestein rundt halsen på økonomien.
Seinere har han gått inn for å fjerne all inntektsbeskatning og heller basere statens inntekter på salgsavgifter eller moms.
Stephen Moore, Now Chief Economist for the Heritage Foundation, Explains He’s Not a «Big Believer» in Democracy from MMFlint on Vimeo.
— Kapitalisme er mye viktigere enn demokrati. Jeg er ikke en gang en hengiven troende til demokrati, kunne Moore fortelle sin navnebror, dokumentaristen Michael Moore, i hans film fra 2009, Capitalism A Love Story.
Moore ønsker å fjerne en av de få sikkerhetene amerikanere har i det offentlige helsevesenet, MedicAid, og erstatte det med et fond som fattige mennesker kan sette penger inn i for å spare opp til eventuelle helseutgifter.
Mange økonomikommentatorer i USA har uttrykt bekymring for at Moore og Trumps andre nominerte, Herman Cain, vil han en «politisk tilnærming» til pengepolitikken om de velges inn. Pengepolitikken er, som det ligger i ordet, politisk, men enigheta har lenge vært stor i den politiske eliten i USA og dermed også i sentralbankens styre som nomineres av sittende president og godkjennes gjennom i Senatet.
Cain har uttalt at han er mer redd for deflasjon enn inflasjon og Moore har gjentatte ganger tatt til orde for lavere sentralbankrente. Den har økt fra 0,25 prosent mot slutten av 2016 til 2,5 prosent i dag.
