Kulturminister Linda Hofstad Helleland uttalte til VG i 2014 at Høyre skulle «skvise så mye tannkrem ut av tuben» at det ikke skulle være mulig å putte det tilbake. Selv om det er en nitrist ambisjon å ha på vegne av befolkning og framtid, kan det se ut til at Høyre og Frp oppfyller løftet. Er de i ferd med å tømme oss for tannkrem?
Vi mister i hvertfall viktige ressurser. SSBs arbeidskraftundersøkelse for første kvartal 2017 viser at sysselsettingsgraden faller, og ikke har vært lavere siden 1996. Over 300 000 mennesker som ønsker arbeid står uten jobb. Mennesker i arbeid er den største ressursen av alle. Men vi får mindre av den. Dette skjer samtidig som andelen investeringer på nasjonalregnskapet er rekordlav i 2016.
Det er investeringer i nye næringer som skaper flere arbeidsplasser. Men de uteblir. Politikken som føres legger rett og slett ikke tilstrekkelig til rette for dem. Da er det helt naturlig arbeidsstyrken vår også blir mindre. Regjeringens politikk skaper ikke, den skviser. Og ved å skvise oss til topps i oljepengebruk, fratas framtidige regjeringer viktige handlingsrom.
Det blir stadig mindre tannkrem i tuben. Investeringssvikt, konkurranseutsettinger og skattekutt reduserer handlingsrommet, begrenser muligheter og står i veien for vekst. Det er alvorlig. Sysselsettingsgraden faller bratt fra samme kvartal i fjor. Dette kommer sammen med en liten økning i arbeidsløsheten fra januar til februar. Pilene går i gal retning.
I tillegg må vi ha med oss at:
- De økonomiske forskjellene og sosial ulikhet øker for hvert blåblå statsbudsjett
- Oljepengebruken er så enorm at handlingsrommet for kommende regjeringer allerede er svært begrenset
- De store skattekuttene til de 1000 rikeste reduserer inntektene med 25 milliarder i året
- Investeringsandelen på nasjonalregnskapet har aldri vært lavere enn den var i 2016
Høyre er i ferd med å lykkes. Linda Hofstad Helleland får det som hun vil. De er i ferd med å klemme all tannkremen ut av tuben. En trist ambisjon å ha på vegne av et land, en befolkning og en framtid.
Blåblå politikk fungerer rett og slett ikke mot arbeidsløshet. Den fungerer ikke for å skape flere arbeidsplasser. Blåblå politikk fungerer kun for å skjerpe konkurransen arbeidstakere imellom og for å holde arbeids- og lønnsvilkår nede.
Ser vi konturene av en økonomi i revers? Det er verdt å spørre seg. Vi nådde en topp i sysselsettingen i 2008, som følge av tiltak mot finanskrisa. Deretter gikk sysselsettingsgraden noe ned fram til 2011, og var stabil fram til i fjor. Det skumle er om vi nå ser ringvirkningene av investeringssvikten som fulgte fallet i oljeprisene. I dag står vi igjen med en mindre arbeidsstyrke. Vi står igjen med mindre av den aller mest verdifulle ressursen; arbeidskraft. Og vi står igjen med rekordlave andel investeringer i nye næringer som vi er avhengig av for å skape de nye jobbene.
Vi trenger en ny kurs for å få pilene i riktig retning. Et nytt flertall må erstattes dagens politikk med en politikk som skaper så mye tannkrem, at høyresiden aldri rekker å klemme den ut av tuben neste gang de får låne regjeringskontorene.
Denne teksten ble først publisert på Ådne Napers blogg:
Får de 1000 rikeste i gjennomsnitt 25 millioner i årlig skattekutt?
Det står ikkje noko i artikkelen til Ådne Naper om at dei 1000 rikaste får i gjennomsnitt 25 millioner i årleg skattekutt. Om du les artikkelen ein gong til vil du finne fylgjande: «De store skattekuttene til de 1000 rikeste reduserer inntektene til staten med 25 milliarder i året». Dette er store summar som på eit eller anna vis må erstattast, om ikkje må ein redusere tilsvarande på det årlege budsjettet og kvar skal ein då ta pengane frå?
Den blåblå regjeringa lova skattekutt for folk flest, medan realitetane er at «folk flest» ,som då særleg Frp yndar å kalla seg, kun får smular, medan folk som Stein Erik Hagen håvar inn millionar på si valkampstøtte.
I 2012 gav Hagen 1 million til Høgre som har lova å fjerne formueskatten. Om dette går gjennom i Stortinget vil det utgjere ei innsparing på 15 millionar.
Klassekampen onsdag 5. oktober 2016 stod fylgjande å lese:
Fakta
Blåblå skattelette:
• Klassekampen viste i går at dei 50 rikaste kjem til å få rett under éin milliard kroner i skattelette under den borgarlege regjeringas fireårsperiode.
• Leo Grünfeld i Menon analyse anslår at dette kan skapa rundt 100 arbeidsplassar i året.
• Dersom summen heller hadde gått til offentleg løn, ville det kunne ha skapa 400 arbeidsplassar i året.
Jeg kjøper ikke uten videre den analysen, men selv hvis det var sant så er det ikke slik at man nødvendigvis ønsker dette. Det som betyr noe for økonomien er hvor mye verdier arbeidsplassene skaper. Vi vil heller ha 100 arbeidsplasser som bidrar til verdiskapning, enn 400 nye byråkrater i staten som ikke skaper noe som helst. Hvis verdiskapningen til de offentlige arbeidsplassene er null, så kunne de like gjerne gått på NAV. Effekten det vil ha på økonomien er den samme.
Kan hende du som Frp ser på byråkratar som ein utgiftspost, kvifor har då den blåblå regjeringa produsert så mange? Kan det være dei kan nyttast til noko fornuftig som til dømes fleire politi ute på vakt? Var det ikkje det som var tanken bak den nye politireforma?
Om dei offentlege arbeidsplassane ikkje har nokon verdi for samfunnet, kan me då leggje ned politiet og berre avskaffe byråkratiet? Kven skal då ta ansvaret for at folk skal halde seg til dei lover og reglar samfunnet finn naudsynt?
Veksten av byråkrater synker, selv om den fortsatt vokser under dagens regjering. Jeg kjenner ikke godt nok til hvordan dette byråkratiet fungerer, men jeg forstår såpass at det er ikke så enkelt som en usving med bilen. Uansett var ikke dette ment som noe forsvar av dagens regjering, men de ønsker i hvertfall å redusere byråkratiet, mens den samlede venstresiden ønsker å gjøre den større.
Og jeg sa byråkrater, ikke samtlige offentlig ansatte. Selv de mest hardbarkede liberalistene vil ha statlig finansiert politi og militær. En politimanns arbeid har økonomisk verdi. En byråkrats økonomiske verdi er i beste fall minimal.
Å få folk ut i arbeid er meningsløst om arbeidet de gjør ikke skaper verdier. Hvis man tror man bare kan ansette folk i staten og at de der vil skape like store verdier og bidra like mye økonomisk som i det private, så er man jo en kommunist. Da trenger man ikke det private. Da trenger man ikke markedskreftene til å allokere ressurser der de trengs mest. Da kan jo alle like gjerne bare jobbe i staten, og staten gjøre alt.
Man kan kanskje score noen politiske poeng for å ha «redusert» ledigheten, men alt man har gjort i praksis er å plassere disse menneskene på trygd og kallt det arbeid.
Her vert det mykje polemisering og lite innhald. Når du meiner at politiet er mellom dei byråkratane me treng i eit velfungerande samfunn, kanskje du då kan nevne kven me ikkje har behov for og kvifor dei er mindre verd?
Når du dreg kommunist-kortet fortel det at du er i ferd med å gå tom for argument. Kan du nevne kva for eit politisk parti på venstresida i landet vårt som nokon gong har sagt ein ikkje treng private arbeidsplassar, eg kjenner ingen, heller ikkje det du så forakteleg kallar kommunistar.
Det er mogeleg du ikkje stemmer korkje Høgre eller Frp, men om ein tek på alvor meiningane dine tyder det på det stikk motsette.
No har me i snart 4 år vorte tuta øyrene fulle med anklager mot tidlegare regjeringer, ikkje minst den siste med Jens Stoltenberg som regjeringssjef, om alt det galne dei gjorde og som noverande regjering har måtta retta opp i.
Regjeringa Solberg la under valkampen for meir enn fire år sidan fram planar om korleis dei skulle få Noreg på rett kurs. Her skulle kuttast kraftigt i all offentleg sløsing. Arbeidsløysa skulle ned og byråkratiet skulle skjerast kraftigt ned. Kva har skjedd? Noko av det første «finansakrobat» Siv Jensen gjorde etter kort tid som minister var å takke dei sjølvsame byråkratane i Finansdepartementet for den gode og viktige jobben dei gjorde! Dei same berre nokre veker tidlegare vart sett på som sand i maskineriet.
Dei skulle også syte for at fleire kom i arbeid, for dei som var utan arbeid produserte heller ikkje noko og dermed var ein heller ikkje med til å syte for at staten fekk inn den skatten ein trengte. Kor mange arbeidsplassar har denne regjeringa skapt i privat sektor?
Under fire år med regjeringa Stoltenberg vart det kvart å skapt 44800 jobbar kvart år, samla 358400 over fire år. Regjeringa Solberg har skapt 8233 jobbar kvart år, samla 24700 til saman. I offentleg sektor 28,7 % under Stoltenberg medan det under Solberg var tilsvarande andel i offentleg sektor 76,1 %. Alt dette er informasjon du finn hjå SSB som vart publisert av NRK 7. sept. 2016, altså for vel eit halvår sidan. Om ein legg godviljen til kan ein stipulera ein auke på ca. 8300 fram til og med august i år og då vert totalen nye arbeidsplassar for Solberg 52100 for alle fire regjeringsåra.
Det er alt for mange dømer slike dømer på at slagordet til regjeringa Solberg: «Nye idear, bedre løysingar» ikkje var anna enn valflesk.
Så kan me ikkje anna enn håpe at folk har lært og at det viser att under valet til hausten!
End of the storry!
Jeg stemmer Frp. Det er godt mulig regjeringen kunne gjort mer for å redusere byråkratiet, men jeg stemmer fortsatt heller på de som vil redusere det enn de som vil øke det.
Jeg sier, hvis du tror at staten bare kan ansette mennesker og at de der vil bidra like mye økonomisk, hvorfor da trenger vi det private? Hvorfor da kan ikke alle bare jobbe for staten? Det er et oppriktig spørsmål. Og ja, jeg forakter kommunisme, fordi det aldri har skapt noe annet enn lidelse og nød. Mer lidelse og nød enn nazisme.
Det blir meningsløst å sammenlikne Stoltenberg regjeringen med denne, når situasjonen med olja er en helt annen. .
Når du ser resultatene, ser du hva noen vil.
For på frukten skal treet kjennes.
Hadde eigentleg ikkje tenkt å fortsetje denne meiningsutvekslinga, men når du kjem me påstandar som at kommunismen har forårsaka større lidelsar og fleire døde enn nazismen, då lyt eg tre fram att. For det første, kvar har du dine opplysningar om dette frå?
At det skjedde store overgrep mot mange i kommunismen sitt navn er godt kjent, men det er likevel langt fram å snakke om noko form for jevnbyrde samanlikna med dei lidingar nazismen påførte store deler av samfunnet.
Det er berre å minne om dei 6 millionar jødar som vart avretta under andre verdskrig, eller er du av dei som meiner dette er historisk feil informasjon?
Som ideologiar byggjer dei på heilt ulike former for tenking. Som du sikkert veit byggjer kommunismen sine idear på filosofane Engels og Marx. Og som all filosofi er det tankar og idear byggjer dei sin filosofi på korleis dei meinte den kapitalistiske verda var då og korleis dei meinte den ville utvikle seg.
https://no.wikipedia.org/wiki/Das_Kapital. Her finn du ein link til «Das Kapital», som er ein kritisk analyse av kapitalismen. Det er dette bokverket som dannar grunnlaget for korleis ein kunne utvikle eit samfunn basert på kommunisme.
Så kan det være at enkelte meiner at Hitler, som skreiv boka: «Mein Kampf», kunne sjåast på som ein grunnlegjar av nazismen. Men Hitler var ingen filosof og tenkjar men ein despot med despotiske tankar og idear. Det var eit skriv som kan sjåast som ein ideologisk manifest basert på sin sjølvbiografi og hans verdsanskuing og det politiske program for nasjonalsosialismen.
https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalsosialisme. Er ein link til det som er grunnlaget for nazismen.
Begrepet «nasjonalsosialisme» bunnar i eit forsøk på å lage en nasjonalistisk orientert sosialisme, som et alternativ til den vanlige internasjonalt retta sosialismen og til den liberalistiske kapitalismen.
Når ein les litt frå det som står skreve her, finn ein fort ut at grunnlaget for «Das Kapital» og «Mein Kampf» slett ikkje kan oppfattast korkje som likverdige eller legg fram idear som har noko med kvar andre å gjere. Medan den kommunistiske ide er grunna på tankar rundt utvikling av eit samfunn grunna på rettferd, likskap og samarbeid. Er grunnlaget for nazisme grunna på raseteoriar og dyrking av den reine rase og stengje ute framande folkegrupper og skadlege element.
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_kommunistiske_manifest. Her er ein lenk til det kommunistiske manifest der den kommunistiske ideologi og historiesyn vert definert og gjort rede for. Manifestet la grunnlag for den grein av den kommunistiske ideologi som vert kalla marxisme.
Hvor mange Drepte Stalin? Mao? Kommunismen har skapt mer lidelse enn nazisme til dels fordi den er så mye mer utbredt, men den har fortsatt aldri skapt noe annet enn nød og lidelse hver eneste gang det har blitt forsøkt.
https://en.wikipedia.org/wiki/Holodomor
Det er for få tilsette i politiet og i arbeid for politiet.
Heilt einig! Men det er ein ting me kan gjere for å utnytte politiet sine ressursar bedre og det er å leggje ned Politidirektorratet! Her ligg det store uutnytta byråkratiske ressursar som synest heilt bortkasta, slik eg ser det.
Då er det fint om eg kan få vite meir om korleis du ser på dette med Politidirektoratet.
Eg finn ikke tid til å sjå på det nett no.
Men eg ser med glede på alle løysingar og forslag og på alt som syner ein positiv og pragmatisk vilje til å finne høvelege løysingar.
Det er uråd for meg å vite nett kor samde me er, men det er betre med leit etter løysingar enn ingen leit etter løysingar.
Ingen løysingar og ingen leit etter løysingar er det eg er aller mest usamd i og misnøgd med.
Hvis man skriver at de store skattekuttene til de 1000 rikeste senker statens inntekter med 25 milliarder årlig så vil jo det si at i gjennomsnitt fikk hver «riking» 25 millioner i skattekutt.
25millliarder er nå 25,000 millioner og det fordelt på 1000 er da 25 millioner per person.
Det blir da helt feil vinkling om summen på 25 milliarder også inkluderer skattekutt til andre enn de 1000 rikeste.
Du har sjølvsagt rett i at om ein deler 25 milliardar på 1000 så vert svaret 25 millionar, men det var berre slik eg oppfatta Naper berre eit lite eksempel på kva som har skjedd under den blåblå regjeringa.
Har ein del andre tall me også kan trekje fram som viser kva som er i ferd med å skje:
– 10 % av oss eig 50 % av formuen
– Dei 50 rikaste i landet får 1 milliard i skattelette
– 98000 born veks opp i det ein nemner som fattige familiar
Om SV sintt forslag til nasjonlbudsjett vert vedteke vil alle som tener under 650 000 få skattelette og me vil redusere uttaket av Oljefondet med 7 milliardar samanlikna med regjeringa Erna Solberg.
Alt dette og meir til er med til å avgjere kva politikk eg vil ha og difor stemmer eg SV. Godt val til alle!
Joda greit nok men har et problem med at en slik som Naper lyver (ja jeg ser ikke noe annet når man velger å skrive slik han gjør)
Det er nok mye jeg kunne vært enig i SV med men syns på innvandring og transport (lyntog er helt bak mål i Norge) at SV ikke treffer. Videre er 7 milliarder mindre i bruk av oljefondet kun peanuts.. det vi trenger er en regjering som har mot til å kutte skikkelig slik at Norges inntekter (uten bruk av oljepenger) og utgifter kommer i en sterkere balanse. Det er det ingen av partiene som har en plan for desverre.
At du kallar naper for løgnarmeiner eg ta vel hardt i. Det er opptil kvar og ein av oss å nytta den informasjonen me sit inne med slik me meinar den best tener våre eigne synspunkt. Det er ikkje løgn når Naper skriv:»De store skattekuttene til de 1000 rikeste reduserer inntektene med 25 milliarder i året».
Når SV i sitt forslag til nasjonalbudsjett reduserar uttaket av oljepengar med 7 milliardar er ei tydleg melding om kva vårt parti står for.
At ein ikkje tek hardare i har samanheng med det totale forbruket og kan ikkje avvike for mykje over kort tid om det ikkje skal få store konsekvesar for heile samfunnet. Slik er det om me skal kunne ha eit eksisterande demokrati.
Når det gjeld lyntog, ser eg og mange med meg, på dette som eit både godt og fornuftig kommunikasjons-middel. Det er gjort undersøkelsar som visar at 7 av 10 ville vlje tog framfor fly, der som det tok like lang tid.
Slik eg for står undersøkjinga vil det sei at lyntoget godt kan konkurrere med flyet om du reknar den samla tida frå du reiser heimanfrå til du er på bestemmelsesstaden. Om ein ser på der eg bur tar det ca. 45 min. å kjøre bil til flyplassen, så må du være der 2 timar før avgang om du skal vidare utanlands eller 1 time for innanlands transport. Turen til Gardemoen frå Flesland tar ca. 50 min. og skal du så vidare til Oslo går det ytterliggare ein liten halvtime. Legg ein saman disse tidene ser ein at det fort går mellom 3,5 og 4 timar for meg å reise med fly om eg skal til Oslo.
Eg kunne funne mange gode grunnar til heller å valgt tog enn fly og legg ein så inn samla utgif38ter til drift og vedlikehald av dei ulike transportmidlene, vil truleg samfunnsnytten langt på veg overskygge kostnadane med lyntog.
Men når det gjeld samferdsel er likevel den største sløsinga på våre kantar, planane om ein fergefri veg mellom Kristiansand og Trondheim. Dei siste talla for kva ein fergefri E 38 vil koste, har allereide vorte dobla, og det er lenge før forprosjektet er klart for presentasjon.
I SV vil me heller at ein skal satsa på gul midtstripe på alle vegar før ein låser seg til slike hasardiøse planar som bygging av svære bruer kun planlagt for biltrafikk tar for store deler av framtidige trafikkløysingar. Då må det då være mykje bedre å heller satse på hurtigbåtar av ulike slag, drivne av elektriske motorar, som kryssar større og mindre havstykkjer, på ei ferdselsåre som ligg der, sjøen, utan noko særleg utgift til vedlikehald. Dette må då være god fornuft og bra for den generasjonen som skal overta.
Me har alt for lett for å gløyme at utgifter til bygging kun er ein liten brøkdel av dei samla utgiftene. Dess fleire bru, tunnel og vegprosjekt me påkostar oss, bind det opp stadig større del av det samfunnet må ut med.
Er ikke så mye annet man kan kalle denne kommentaren om 25 milliarder for enn ren løgn. Det er medfører ikke riktighet disse 25 milliardene som han sier skal ha gått til de 1000 rikeste.
Hadde SV reduserte oljefonduttaket med 7 milliarder grunnet lavere forbruk hadde jeg vært imponert men her legger man jo opp til et enormt ekstra forbruk som i stedet for oljepenger skal dekkes inn ved flere skatter og avgifter. Det er for meg ikke nytenkende og statens overforbruk bare fortsetter slik jeg ser det. Det som dette fører til er at i en ny krise vil man bare måtte ta enda mere oljepenger for å redde norsk økonomi når den tid kommer.
Når det kommer til lyntog så ville jeg også selvsagt valg dette om det var like hurtig som fly. Nå er problemet en gang at vi bor i Norge og dette landet er ikke skapt for togbaner. Vi har fjelle og daler så det flommer over av.. kostandene ved lyntog har gjenntatte ganger viste seg å ikke være samfunnsøkonomiske lønnsomme. Når man da fortsatt peiser på med dette av en ideoligisk overbevisning blir jeg bekymret. Man kunne heller ha subsidiert norske eller utelandske flyselskap slik at alle disse skifter ut den gamle flåten med nye fly som er langt mere miljøvennlige.
Er nok delvis enig med deg om vei men her må man se på samfunnsøkonmiske modeller. Det er klart vi ikke burde bygge broer mm som ikke er lønsomme bare fordi disse ligger i enkelte politikeres hjemmsted eller kommuner.
Eg er mot høgare skattar, men eg er endå meir mot høge avgifter fordi avgiftene råkar pensjonistar og familifiolk i normale kår.
Til dømes bør alle avgifter på co2 heilt bort fordi desse avgiftene råkar folk i normale kår og samstundes råkar og skadar avgifter på co2 norsk industri eller næringar.
Eg ser det slik at det ikkje er skattelette til dei rike som stoggar utbygging av industri og skaping av verdfulle arbeidsplassar her i landet.
Det er mangel på mot og mangel på styring og mangel på planar og mangel på politisk vilje som er stengsel for industrien og verdiskapinga.
Det er slik at politikken no er på grensa til å vere sjuk sjølvskading og sabotasje.
Kvar grensa då er veit eg ikkje.
Og kva vil og meiner eigentleg Ap når det gjeld gruveindustri?
Søkeord : Aps gruver i teori og praksis
Naturvernforbundet er svært skeptisk til det forslaget som 10 Ap-representanter leverte 09.02.2017.
Eg er også i mot høgare skattar og avgifter for det me til vanleg kallar folk flest. (Frp har forsøkt å snike til seg denne formuleringa, for å få oss til åtru at dei arbeider for vår sak. Kor feil går det an ta!)
Om co2 avgifter skal bort kva skal me då ha i staden?(Når ein ikkje er i stand til å få dei som forureinar å ta ansvaret for det, lyt me ty til andre middel.)
Me som har levd nokre år veit at den politikken Ap fører i dag ikkje er den same som dei førte før regjeringa Brundtland og seinare Ap regjeringar, men noko er stadig den same og det er trua på industri og verksemd. Slik er det til dømes med oljeindustrien også. Dei har store problem med å innsjå at me kan ikkje halde fram å bore etter olje og grave etter kull, når det går utover både miljø og klima. Den verdiskapinga me kan få til med å fortsetje slik me har gjort til no, er både feil og lite framtidsretta.
Du skriv at den politikken me fører i dag er på grensa til å være sjuk sjølvskading og sabotasje. Har litt vanskar med å skjøne kva du meinar. Kan godt være me er einig om mykje rundt dette men kunne tenkt meg å få litt meir informasjon rundt dette.
Det er mogeleg at me er noko samde om at Ap endra seg mykje som parti under Brundtland.
Men eg har ikkje endra meg.
Du kan sjå nett det eg ønskjer og meiner på heimesida mi.
Eg ønskjer inntekter og pengar til skular og til velferd og til pensjonar.
Eg kjem aldri til å endre meg slik at borgarleg otte og småborgarleg huffe meg mentalitet skal kome til å styre meiningane og hugen min.
Norsk askese og norsk sjøvskading er ein slags kvasireligiøs og småborgarleg pietisme og mørkemann-pietisme.
Dei stend der i kø ute i den store verda for å selje kol og oljesand og skiferolje og skifergass. President D Trump kjem til å styre USA minst 4 år.
Røynda er slik.
Om du driv sjølvskading og vil skjere av deg ein lem eller to, er det kø av friske folk andre stader i verda, og dei klarer fint å grave kol or jorda eller bore etter skiferiolje til det vert tomt.
Hei igjen «fornuften22» og til lukka med dagen! Eg gjorde som du ber oss og tok ein titt på heimesida di. Om ein gjer det og les litt av det du skriv kan eg ikkje fri meg frå ei oppfatting som tilseier at du har ei eller anna form for høgare utdanning. Ikkje noko gale med det men om ein prøver lese litt mellom linjene så finn ein utsagn og meiningar som eg er så svært glad i. Det går slett ikkje på dine grunnelggjande standpunkt men eg meiner å spore ei viss arroganse ovanfor dine meddebbatantar.
Sjølv er berre ein halvstudert meiningsutvekslar som har levd nokre år og kan vel seie eg har litt kunskap om ulike haldningar og forhold folk mellom. Det er visst det ein kallar «livets skule». No gjev ikkje slik kunskap nokon form for høgskulegrad ein kan slå i bordet med, men likevel neppe heilt utan ei viss form for utdanning.
Du skriv at du har vorte utestengt av Ap frå eit eller anna debatfora, kva som var grunnen skriv du lite om. Eg korkje stemmer Ap eller skal forsvare deira politikk på noko vis, men for meg synest det som du er kry for denne reaksjonen. Då spør eg, og du kan svare om finn det av interesse, kva var det du skreiv og kvifor?
Kvifor du kjem inn på emner som pietisme og sjølvskading i ditt svar til meg, skjønar eg ikkje heilt men du har vel dine grunnar. At du ser ned på det småborgarlege hykleriet i same rennet som du så sjølvsikkert skriv om framtida til ein despot og sjølvfor-herlingande noksagt og skrytepave som Donald Trump, for det er det har er, og at han vil sitje i minst fire år som president. Denne påstanden håper og trur eg, ikkje minst for den jevne amerikanar si skuld, ikkje skal slå til. No kan det seiast mykje om manglande politisk forståing mellom den jevne amerikanar, men me skal vokte oss vel for å være dei som veit alt betre.
Kor mange det er som vil skjere av seg ein lem eller to, for slik å sleppe å grave kol eller bore etter olje, har eg inga formeining om. Men med din uttala skepsis til alt småborgerleg, finn eg noko snodig at du trekkjer ei slik sluttning. Om du har så god kunskap om kva som rører seg i samtida og også synest å ha klare mål om kva som skal til for å få til ei endring, dreg du sluttningar som er skremande og lite framtidsretta. Håper du tenkjer deg om ein ekstra gong og heller bretter opp armane for å sloss mot all urett me ser nett i disse tider.
Som Arnulf Øverland skriv i eit av sine dikt: » Du skal ikkje tole så inderlig vel, all urett som ikke rammer deg selv.»
Ha ein fortsatt fin grunnlovsdag!
Eg kom med nokre få ord på Twitter til nokre få i Ap som mitt svar, og den einaste reaksjonen frå Ap då var lynrask blokkering. Eg trur at dette no er ein typisk Ap-reaksjon og typisk arroganse der og ikkje hjå meg som søker dialog og meiningsutvelsling.
Arrogansen sit i Ap.
At du snur dette opp ned skremer ikkje meg.
Set fortel mest om deg.
Eg legg til at nokre i Ap både kommuniserte og oppfører seg høvisk og har toleranse for at det er ulike meiningar og vurderingar.
Utestenging og stogg i meiningsutveksling er ikkje noko eg ønskjer, men det er naudsynt ved nokre høve. På Twitter var det ein som fortalde at han hadde psykisk sjuldom og vanskar slik, og det var lett å sjå. Då måtte eg stogge kommuniksjon med den personen. Han har truleg mange å kommunisere med på fakeboka.
Dette er det dei kallar off topic, og eg let det ikkje stå så lenge før eg tek det bort.
Det er kunnskapshatet frå USA og frå opplegga derfra som er arrogansen.
Dei her i landet som passivt let seg manipulere og styre og hjernevaske frå USA og med nymotens system derfra bør tole å sjå og å møte usemje, men det toler de ikkje. Dette at alt skal vere kos og meir kos og at alle skal gi avkall på all sjølvkjensle og gi avkall på all vyrdad for seg sjølv er eit opplegg som kjem frå reklameindustrien i USA og frå superstorkaptalen der for at mugen og folket skal påverkast best mogeleg og fortast mogeleg av reklamen og av den sløvande underhaldninga frå underhaldningsindustrien. Dette visste ikkje Karl Marx noko om. Samfunnsanalysen frå Karl Marx gjekk ut på dato for mange år sidan. Eg vil ikkje og skal ikkje vere smiske-sosial og krypande på ordre og fordi storkapitalen i USA krev det og vil det.
Arrogansen og hjernevaskinga kjem frå storkapitalen i USA og derfrå og er ikkje hjå meg når eg krev sjølvstende og fridom. Det er ikkje arroganse å kome med krav om gode skular og om oppseding og om kunnskapar og om god undervisning.
Dersom du meiner at eg er arrogant, kan eg svare med same mynt. Det er dum arroganse å smiske for storkapitalen i USA og å gå til åtak på sjølvstende og fridomskrav her i landet.
Var det arrogant av Karl Marx å analysere samfunnet han levde i?
Ta ein titt på mitt innlegg i Radikal Portal så vil du finne at Ådne Naper ikkje skriv noko om kor mykje dei 1000 rikaste får i årleg skattekutt i den artikkeln du komenterer. Ditt innlegg er ei forsøk på å forvrengje sanninga.
Det er vanlegvis fornuftig å halde seg til sanninga og ikkje forsøkje seg på slik lurendreieri som det du prøver på.
Til no er det berre ein person som ser ut til sleppe unna med det og det er «The Donald from over there.»
Et merkelig sammensurium av samfunnsøkonomiske misforståelser.
Når han sier «legger til rette for investeringer», hva mener han? Skal Staten investere i nye næringer og direkte ansette folk, eller mener han at staten må «legge til rette for» ( insentivere? ) private investeringer? Siden mannen er en sosialist, så regner jeg med at det er det første, og da skal man selvsagt finansiere dette med skatter og avgifter.
Gjør man det, så er det vanskelig å hevde at man «legger til rette for investeringer», fordi jo mindre inntjeningspotensialet er for en investering, jo mindre attraktiv blir den investeringen.
Nei, konkurranseutsetninger og skattekutt stimulerer vekst. Dette er kapitalisme 101, og det fungerer. Vi vil ikke at en oppblåst stat skal forsøke å fordele arbeidskraft til der den tror den trengs mest, fordi en stat aldri vil kunne gjøre dette like effektivt som markedet kan. En stat vil aldri kunne allokere ressurser like effektivt som markedet. Planøkonomi har vært forsøkt mange ganger, men har aldri lykkes.
Hvis vi vil at mennesker skal jobbe der de trengs mest, og det vil vi om vi ønsker økonomisk vekst, så må vi la markedet bestemme. Da må vi la arbeidsplasser konkurrere om arbeidskraft. Da må vi legge til rette for at det er mulig for private ( profittører ) å tjene penger, slik at de er villige til å invistere tilbake i økonomien, for når de investerer i økonomien for å tjene penger, så skaper de arbeidsplasser.
For at man skal være villig til å investere, så må det være mulig å tjene på investeringen, så jo høyere skatt man har på avkastningen av investeringen, jo mindre investeringer vil bli gjort. Derfor er skattelette for de rike bra for økonomien, fordi vi vil at de rike skal investere pengene sine, ikke ruge på dem.
Problemet med markedet er at folk har ulik betalingsevne. Dette medfører at en rik kone sitt behov for frisør for sin puddel er viktigere enn en renholders behov for helsetjenester i et helt fritt marked. En annen sak er jo at de rike sine formuer bare vokser og vokser i hele verden, og det hemmer økonomien. De investerer rett og slett ikke alt de har uansett hvor lave skattene måtte være, og de høye toppskattene i etterkrigstiden gjorde jo ikke mye for å hindre investering. Offentlige investeringer bidrar til mer aktivitet enn skattelettelser fordi det som brukes av det offentlige settes rett i sirkulasjon i motsetning til det private. En annen sak er jo at om man vedtar skattelettelser, så forsvinner mange av investeringene til utlandet, til å lønne fremmearbeidere som pusser opp luksusboliger og annet som gjør lite for å stimulere norsk økonomi. De rike ruger nok på sine penger fordi det rett og slett ikke finnes nok lønnsomme investeringsobjekter. Når det er for mye penger som investeres i forhold til hvor mye det er grunnlag for, så får vi ting som dotcom krasjet på starten av 2000-tallet.
Nei, det gjør det ikke. Hvis renholderen har et behov for helsetjenester så vil markedet møte det behovet. At noen skulle ønske en frisør til hunden sin påvirker ikke det. Den hårklippen kommer ikke på bekostning av renholderens helsetjenester.
Det stemmer ikke. Hvor har du det fra?
Altså, investerer de eller ikke? Først sier du at de ikke investerer, så hevder du at toppskatten ikke hindret investeringer?
Hvordan går private investeringer ikke i sirkulasjon?
En vanlig misforståelse. Fri flyt av arbeidskraft er bra for økonomien. Det er en myte at import er skadelig for økonomien. Proteksjonisme er derimot svært skadelig. Du kan lese mer om det her, men den korte versjonen er at ingen er tjent med kunstig høye priser på tjenester. Det betyr at ressurser ikke blir allokert der de trengs mest, og det hemmer vekst.
https://panampost.com/editor/2017/02/16/why-protectionism-is-taken-seriously-when-its-actually-a-form-of-economic-suicide/
De ruger på dem? Bør man ikke da insentivere de til å investere dem? Hvordan kan man gjøre det? Ja, du gjetta riktig, redusert skatt på en eventuell avkastning den investeringen måtte gi. Ingen gidder å ta risikoen en investering innebærer hvis staten beslaglegger en eventuell gevinst.
Og ja, markedet svinger. Det er helt ok, og det er bare å la markedet innhente seg. Gang på gang har historien vist at det beste man kan gjøre i nedgangstider er å la markedet justere seg selv.
Markedet tar slettes ikke hensyn til renholderens behov for helsetjenester. Årsaken til dette er at en renholder i et helt fritt marked ikke vil ha råd til å kjøpe slike tjenester. Det finnes ingen empiriske bevis på at ufaglærte skal få anstendig betalt i et helt fritt marked. Det man heller ser er jo at overalt hvor staten ikke gjør noe for å heve de laveste på rangstigen, så er arbeidsforhold og lønninger for de som ikke eier den rette kompetansen elendig. Hårklippen kommer på bekostning av renholderens helsetjenester, da de har råd til å klippe puddelen fordi de ikke skattlegges for å betale for renholderens helsetjenester.
Den samme svakheten gjelder innlegget om proteksjonisme du viser til. Du viser til en teoretisk graf, men ikke noe empiri. Faktum er jo at svært mange land inkludert Japan, Sør Korea, USA og flere andre har beskyttet sine hjemmemarkeder med proteksjonisme mens de industrialiserte. Ser man på Europa, så var det nettopp når lavkostlandene kom inn på verdensmarkedet på slutten av syttitallet og særlig åttitallet at veksten i den vestlige verden stagnerte. Selvfølgelig er noen tjent med kunstige høye priser, de som produserer tjenestene! Saken er jo at det er så mange som idag blir rammet av økonomisk globalisering, at gruppen som tjener på kunstige høye priser er større enn de som taper på det.
Hvis du ikke har hørt påstandene om at økningen i de rike sine formuer bremser den økonomiske veksten, så har du virkelig ikke fulgt med. Dette er jo en svakhet med mange liberalister og Frpere generelt sett. De har sett noen Youtube videoer og lest noen blogginnlegg på libertarianske blogger, men lever i totalt uvitenhet om alt annet. Det at en stadig større og større andel av inntektene og rikdommen i den rike verden havner hos de rike har blitt nevnt så mye, at man må ha bodd under en stein for å ikke ha fått det med seg.
Det jeg kort og godt viser til er det faktum at de rike investerte i etterkrigstiden, men ikke investerte noe særlig mer i den vestlige verden etter at toppskattene ble senket. Dette er nok fordi de rike kun investerer om de har noe fornuftig å investere i. Frihandel fører til mindre investeringer i Norge, fordi det da blir mindre man kan drive med i et høykostland. Det største problemet for noen som driver bedrift er ikke skatter og avgifter, en konkurrenter. Bedrifter som er produktive går ikke under på grunn av skatter og avgifter, men fordi andre produserer de samme tjenestene bedre eller billigere.
Nei, det beste er ikke å la markedet herje i lavkonjunkturer. Årsaken er at slike depresjoner fører til sosial uro og politiske omveltninger. I USA var rasismen og volden i arbeidslivet ekstra ille under depresjonene på 1870-tallet og 1890-tallet. Ser man på kommunismen så vokste den sin oppslutning nettopp under slike økonomiske kriser.
Fordelen med offentlig forbruk fremfor skattelette er at kun en andel av det som gis i skattelette investeres i Norge eller andre rike land, mens så å si alt som tas inn i skatt settes i sirkulasjon i den norske økonomien.
I et helt fritt marked vil renholderen måtte betale for sine egne helsetjenester, ja. Han vil måtte bruke av pengene han sparte på lavere inntektsskatt på helseforsikring, og kanskje til om med litt til. Til gjengjeld får han tilgang til et helsesystem uten de lange ventetidene vi har. Hadde markedet vært helt åpent ville han også kunne valgt å betale mindre for dårligere tjenester. De dårligste legene, lange ventetider osv..
Når det er sagt, så betyr ikke det at staten ikke kan eller skal subsidiere heletjenester. Det er fullt mulig å subsididere helsetjenester til de fattige i et privatisert system.
Ingenting har vært mer effektivt på å utrydde fattigdom enn kapitalisme. Nei, kapitalisme garanterer ikke noen en «anstendig» lønn, hva enn det er. Hvis noen er villig til å gjøre den samme jobben som du gjør for 10% mindre, hvilken etisk rett har du til å nekte den personen og din arbeidsgiver å gjøre en avtale? Hvis det er slik at det finnes en overflod av kompetansen som trengs for et yrke, være det renholdere, sjåfører, ingeniører eller leger, så er det best for samfunnet at de menneskene beveger seg til fagfelt der det er mangel på arbeidskraft. Under kapitalisme skjer det automatisk ved at lønnsnivået justerer seg selv i forhold til behovet for kompetansen.
Det vi vil er altså at den renholderen skal bruke tiden sin på noe som er mer verdifullt for samfunnet. Kapitalisme insentiverer han til å skaffe seg kompetanse som har høyere økonomisk verdi, slik at vedkommende skaper verdier hele samfunnet nyter godt av.
Det inkluderer hundeklipp. For ja. Du kunne ha skattelagt henne så høyt at staten kunne betalt for helsetjenestene til renholderen, men at hun da ikke hadde råd til hundeklippen. Når folk ikke lengre har råd til å betale for hundeklipp, så må hundefrisøren legge ned, og arbeidsplassene frisørsalongen skapte er borte. Før skatteøkningen var den salongen verdt 5 millioner kroner. Nå er den verdt null. Vipps, så har du minsket økonomien. Bremset veksten. Fjernet arbeidsplasser. Gjort samfunnet til et dårligere sted.
Angående proteksjonisme, så lener jeg meg på Sowell her. Fra Basic Economics, s 1323
Ja, jeg har hørt påstandene om at det bremser veksten, ja. Jeg bare vet bedre enn å tro på alle påstander jeg hører. Hvor er beviset for den påstanden?
Og frihandel fører til mindre investeringer? I følge hvem? Hvilken økonom har du det fra? Det er bare ukorrekt.
Bare for å si det, forstår at du ikke argumentere for å være alle subsidier på helse, men prinsippet er fortsatt interessant. Saken er jo den at renholderen ikke vil ha råd til helsetjenester på det helt frie marked. Dette skyldes flere faktorer. Den første er at renholdere vil tjene mindre og tjene mindre i forhold til sykepleiere og leger på et helt fritt marked, da markedsverdien til ufaglærte er kunstig høy i en velferdsstat mens lønna til flere høystatusgrupper heller er kunstig lav. Dette betyr at renholderen må jobbe mer for å få råd til disse tjenestene. Den andre faktoren er at renholdere idag ikke betaler for egne helsetjenester gjennom skatten. Renholderes tjenester betales i stor grad av den øvre middelklassen da renholderen betaler inn mindre skatt enn det den forbruker av tjenester over sitt liv. Dette betyr at renholderen ikke får noe særlig ut av skattelettelser, da den ikke betalte for mesteparten av sine tjenester i utgangspunktet. Dårlige tjenester kan jo raskt bli så dårlige at de ender opp med å ikke ha en verdi. Land som Serbia og Russland har jo f.eks. fortsatt en velferdsstat på papiret, men tjenestene er så elendige og trygdene så veldig lave, at man gjerne ikke gidder å benytte seg av dem.
Prinsippet forplanter seg til andre ting. Det er fortsatt slik at en person med høy inntekt sine behov veier mye tyngre enn behovene til en fattige person på markedet. Det er jo slik i teorien at folk først kjøper mat, så klær eller bosted, så transport, så underholdning også videre. På grunn av inntektsforskjeller gjør det at luksusbehov hos de velstående er mye viktigere enn relativt viktigere behov for fattige, lavtlønnede og vanlige arbeidere.
Problemet med argumentasjon om bevegelse i arbeidsmarkedet er at den er høyest teoretisk. Er man en trykker eller DVD distributør i 50 årene som har mistet jobben, så er det rett og slett ingen i mer «hippe» bransjer som er interessert i å ansette deg. Det er jo gjerne slike som ender opp på uføretrygd selv om de strengt tatt kunne ha jobbet. En annen sak er jo at altfor mange arbeidsgivere sin preferanse for unge gjør at folk over en viss alder som mister jobber vil slite med å få en ny jobb, og dette hemmer den teoretiske mobiliteten du snakker om. Dette er spesielt ille når jobber som krever lite kompetanse forsvinner og erstattes av høykompetansejobber, da de som mister jobbene sine ikke er istand til å kvalifisere seg for den nye jobbene. Dette er jo en generell kritikk mot liberalistisk teori: At den baserer seg på logikk heller enn empirisk observasjon.
Det er forøvrig artig at Sowell trekker frem ideen om å kompensere de som mister jobbene sine grunnet globalisering, da han jo er fanatisk i sin motstand mot alle sine former for kompensasjon. Problemet med argumentasjonen er at den bygger på en feilaktig ide: Om at det finnes mer produktive jobber å plassere den overflødige arbeidskraften i. Den forutsetningen ser rett og slett ut til å være feil! Det er jo nettopp derfor de fattige sin kjøpekraft har falt og kjøpekraften til arbeiderklassen stagnert i USA og mange andre land siden slutten av syttitallet.
Det å bevise noe sikkert innen økonomi er vanskelig. Argumentet er dog i seg selv ganske solid. Nemlig at dess fattigere du er, dess mer av dine penger bruker du. Hvis du gir en fattig mer penger vil den bruke opp alt, mens en rik heller vil spare mesteparten av det. Slik sett skaper det å gi til de fattige mer aktivitet i økonomien. En annen sak er jo at veksten i vesten var raskest i etterkrigstiden når forskjellene var relativt sett små.
Jeg hevdet ikke at frihandel førte til mindre investering i seg selv, men at det førte til mindre investeringer i landet som ga skattelettelser.
Nei, markedsverdien til en renholder er ikke kunstig høy. Markedsverdien er som alltid bestemt av tilbud og etterspørsel, og en velferdsstat påvirker hverken tilbud eller etterspørsel av renholdere. Han vil ikke ha råd til de samme helsetjenestene som en rikere person, men slik er det. Også i Norge. Helsetjenester vil bli rasjonert den ene veien eller den andre, enten med penger, kvalitet, eller køer.
Du ser også ut til å tro at en renholder vil forbli en renholder igjennom hele livet. Det er ikke tilfelle. Vedkommende står fri bygge annen kompetanse, og hvis han ikke gjør det så får han leve med det valget. Han kan ikke kreve at de som faktisk gjorde det skal betale for han. Han kan ikke kreve at han skal ha den samme velstanden som mennesker som bidrar langt mer enn han. Ønsker han bedre helsetjenester, mer fritid, og mer økonomisk frihet, så kan han utdanne seg.
Og de luksusbehovene skaper jobber og muligheter til de fattige, så det ønsker vi. Det er mye bedre at det finnes et marked for slike tjenester som skaper jobber og vekst, enn at man skatter folk så høyt at markedet for slike tjenester dør.
Det som går igjennom hele retorikken din her, er ideen om at samfunnet skal forsørge de fattige heller enn å gjøre de selvstendige. Målet må være å gjøre de til bidragsytere heller enn avhengige, og det venstresiden aldri ser ut til å forstå er de destruktive insentivene man skaper når man forsørger folk. Se bare på hva som skjedde med den svarte befolkningen i USA etter at venstresiden bestemte seg for å forsørge enslige svarte mødre. En fin tanke kanskje, men å insentivere unge enslige kvinner til å få barn ved å love de leilighet og penger har vært katastrofalt.
Hvorfor er de ikke i stand til det? Hvorfor kan de ikke utdanne seg?
Han påpeker at selv hvis man bare betalte disse menneskene $100 000 i året, så ville man fortsatt få en nettogevinst av frihandel. Det er bare for å illustrere de enorme kostnadene proteksjonisme har. Han forselår ikke at man bare skulle forsørget disse menneskene.
Hvorfor tror du det? Historien er full av eksempler på industrier som har dødd. Nye industrier oppstår. For eksempel luksustjenester som det oppstår et marked for som følge av økt velstand.
Nei, det skader økonomien. Det skader økonomien fordi de å skattelegge de rike skaper insentiver som er skadelige for økonomien. Igjen, dere på venstresiden ser ut til å nekte å anerkjenne at man må se på insentivene økonomiske tiltak skaper.
Et klassisk eksempel er at man forsøker å øke inntektene til staten igjennom økte skatter på de rike. Man regner seg fram til at hvis de 1000 rikeste betalte 1% mer i skatt, så vil det gi X kroner mer i kassa. Det man derimot aldri tenker over, er insentivene det skaper. Det som ofte skjer, er at en andel av de rikeste vil forlate landet til fordel for en annen, og vipps så har kapital forsvunnet ut landet, og den økte skatten resulterer i reduserte inntekter til staten. Dette har skjedd flere ganger i USA.
Det er heller ikke slik at de rike bare ruger på pengene sine. De blir investert, fordi vi har insentiver på plass for å få de til å investere. Det er en selvmotsigelse at dere på venstresiden hele tiden ønsker høye skatter på de rike, høy skatt på kapitalavkastning, men samtidig klager over at de rike ikke investerer pengene sine. Vil du at de skal investere pengene sine, så må du samtidig akseptere at de kan tjene penger på det.
Som er en like ukorrekt påstand som den første. Hvor er det du har dette fra?
Her ser vi en vanlig feil som alt for ofte forekommer i argumentasjonen til høyreorienterte. Du hevder at renholdere som vil tjene mer bare kan ta utdannelse. Så enkelt er det ikke! Det er faktisk ikke slik at man får lønn etter hvilken kompetanse man har eller hvor dyktig man har. Man får betalt etter hva en arbeidsgiver er villig til å tilby det. Det å ha en ingeniørutdannelse er null verdt om ingen vil ansette deg som ingeniør. Saken er jo at det som skjer i land etter land nå, er at høyere utdanning i stadig større grad mister sin verdi fordi det er for mange som har det. Og er det for mange som har det, så vil mange av dem ikke få en relevant jobb, og utdanningen ender opp med å være resultatløs. Er man renholder, så er det i utgangspunktet fordi man ikke var istand til å ta en høyere utdannelse. Dette kan være fordi man ikke er smart nok, har en form for fysisk eller psykisk sykdom som gjør det vanskelig, ikke kommer inn på noe studium eller rett og slett ikke har råd.
Liberalister ser jo bort ifra økonomiske og sosiale strukturer. Det er jo slik i praksis at et marked kun etterspør en viss mengde av ulike typer kompetanse. Det er fortsatt slik at mange ufaglærte jobber er helt nødvendige for at samfunnet skal gå rundt. Det er også slik at det er begrenset hvor mye høyt utdannet arbeidskraft markedet trenger på et bestemt tidspunkt. Dette betyr igjen at ikke alle kan få slike jobber og mange vil være fast i lavtlønnede jobber. Hvis en renholder utdanner seg og får en ingeniørjobb, så blir resultatet bare at en annen person ikke får ingeniørjobb fordi det blir utkonkurrert istedet. Forutsatt at det ikke er underskudd på ingeniører selvfølgelig. Det er også slik at det som blir gjort av empiriske studier i ulike land viser at omtrent halvparten av alle som har en ufaglært jobb er fast i slike jobber ut yrkeskarrieren. Når man tar med at blant de som får noe bedre har inkludert studenter som jobber deltid, har sommerjobber også videre, så er andelen som er fast i slike jobber en ganske betydelig gruppe.
Summen av dette er jo at ser man på samfunnsnivå, så vil ikke problemer med fattigdom, lignende tilgang til helsetjenester og lignende kunne løses med individuell handling. Fordi strukturelle problem ikke kan løses ved individuell handling. Det du i praksis skriver er at det er greit om noen lider fordi de teoretisk sett kunne a fått en bedre jobb. Det helt frie marked er i praksis å dømme en viss andel av befolkningen til å leve i elendighet. Det du kommer med er da bare enda en variant av «la dem spise kake». Saken er jo forøvrig selv om både tjenester til de rike og de fattige skaper arbeidsplasser, så skaper fortsatt grunnleggende varer og tjenester til de fattige mer nytte enn luksustjenester for tilsvarende verdi for de rike. Et problem når det gjelder nytte for luksus er jo at luksus kun har verdi i forhold til hva de andre har, slik at behovene automatisk øker om andre får mer.
Hvorfor er det så viktig at alle skal jobbe? Det er viktigere at folk har det bra enn at alle skal jobbe, og i et samfunn som ikke har nok jobber med brukbar lønn til alle er det egentlig ondskap å kreve at alle skal jobbe. Det er bare en legitimering for undøvendig lidelse. Dere overdriver også de incentivene folk trenger for å ta utdannelse og jobbe. Man trenger ikke å la folk leve som de lavtlønnede i USA for å få folk til å utdanne seg. Folk tar høyere utdannelse i høy grad i hele Norden, og også under kommunismen i Øst Europa var det ikke noe problem å få folk til å bli ingeniører eller sosiologer. Folk tar høyere utdannelse så lenge de får det bedre ved å ta det, og det ser faktisk ut som om ufaglærte arbeidsoppgaver er så misslikt generelt sett, at det å slippe å utføre en ufaglært jobb er tilstrekkelig til å motivere folk til å utdanne seg. Det er derfor ikke noe behov for den ekstra lidelsen som dere ønsker dere. Det er heller ingen her som har sagt at en renholder og ingeniør skal tjene det samme. Det er tross alt mellomting mellom DDR og Singapore, slik som dagens Norge!
Når det gjelder at nye industrider kommer til og gamle forsvinner, svarte du egentlig på det jeg skrev der? Det gjorde du strengt tatt ikke. Det jeg påpeker er at de som mister jobben i de gamle ikke nødvendigvis klarer å få jobb i de nye. Det viste du ikke noen spesiell interesse for å svare på? Det samme gjelder argumentene når det gjelder de rike sin investeringsvilje. Jeg pekte jo på at det rett og slett kan være mer penger tilgjenglig enn det er muligheter for lønnsomme investeringer.
Det at de rike flytter sine penger til utlandet om de skattlegges er i seg selv hovedårsaken til at jeg imot globalisering i betydningen innvandring og frihandel. Når de rike aktivt kan shoppe de landene hvor vanlige arbeidere har det dårligst, så fører det til et dårligere samfunn for flertallet. Hvilken nytte får folk flest av at de rike holder sine penger i et land med lave skatter, når de lave skattene fører til at vanlige folk og fattige ikke ser noe av effekten av veksten i det hele tatt? Man ser jo i flere land være seg USA eller Japan at etter denne skattekonkurransen begynte, å har vanlige folk og fattige sett lite eller ingenting til de positive effektene av den økonomiske veksten.
Nei, du får betalt basert på den kompetansens økonomiske verdi, ikke bare hva arbeidsgiveren er villig til. Arbeidsgiveren kan ikke bare bestemme hva han vil gi. Hvis han har behov for den kompetansen så må han konkurrere med andre bedrifter som også har behov for den kompetansen. Tilbud og etterspørsel.
Og som jeg forklarte tidligere, hvis det er slik at det er en overflod av kompetanse i et område, så vil vi at menneskene med den kompetansen skal bevege seg over til en annen sektor der det er et behov for kompetanse. Dette skjer ved at manglende kompetanse i en sektor vil drive lønninger der opp fordi bedrifter må konkurrere om den arbeidskraften.
Man vil selvsagt vurdere tilbud og etterspørsel, altså se på lønningsnivåer, før man bestemmer seg for hvilket yrke man vil bevege seg over på.
Ja, da er det jo dumt å utdanne seg innenfor disse feltene. Tar du en grad i kunsthistorie er det stor sannsynlighet for at du ikke vil kunne jobbe som kunsthistoriker, fordi etterspørselen etter den kompetansen er såpass lav. Ingeniører og IT-folk trenger vi, så her vil folk med kompetanse få jobb. Hvis det skulle endre seg, så må også disse bevege seg til et annet yrke. Det er hele poenget her. Er det et underskudd på ingeniører, så må vi få flere til å bli ingeniører. Det skjer ved at ingeniørlønningene stiger når det er underskudd av dem. På samme måte så vil lønningene synke dersom det oppstår en overflod av dem, og da ønsker vi at de skal bevege seg til andre yrker med større behov for kompetanse.
Har man en sykdom, så er dette en annen diskusjon. Det er ikke hva vi snakker om her. Samtlige vestlige land gir deg studielån, og har du ikke gode nok karakterer står du fri til å forbedre dem. Et samfunn må selvsagt legge til rette for at alle kan utdanne seg.
I en sunn økonomi, så er det alltid behov for kompetanse, og det er større behov for faglærte i dag enn det er for ufaglærte. Det er ikke slik at det ikke er plass til de fattige i det faglærte arbeidsmarkedet, det er det at de mangler kompetansen. Vi har et underskudd av ingeniører og et overskudd av renholdere. Da trenger vi at flere renholdere blir ingeniører, ikke at ingeniørene forsørger renholderne.
Når det blir færre ufaglærte på arbeidsmarkedet, så vil også det drive prisene på ufaglært arbeidskraft opp, så det vil også komme de ufaglærte til gode.
Altså, «lider»? Her har du en ganske rar definisjon av lidelse. De fattige i vesten «lider» ikke. Du lider ikke fordi om de rikeste har mer penger enn deg.
Nei, ikke i seg selv. Om det skaper «nytte» eller ikke kommer an på om virksomheten er lønnsom. En virksomhet som tjener penger på å selge luksus til de rike skaper mer «nytte» enn en offentlig tjeneste som forsørger de fattige. Fordi luksustjenesten skaper arbeidsplasser, som lar de fattige forsørge seg selv. Om virkesomheten tjener penger på å selge tjenester til de rike eller de fattige spiller forøvrig ingen rolle, så lenge den er lønnsom.
Så lenge det er betalingsvilje for en tjeneste, så er den nyttig. Hvorfor folk måtte være villig til å betale for den, hva den underliggende motivasjonen er , er irrelevant.
Altså, hva er det for et spørsmål? Fordi vi ønsker framgang. Fordi vi ønsker å forbedre livene våre, og livene til barna våre. Fordi det ikke er riktig at noen skal måtte jobbe hardt og ofre tid og innsats for å skape verdier som andre bare skal få uten å bidra noe som helst. Synes du for eksempel det er riktig at Tyskere må jobbe til de er 65 for subsidiere at Grekere pensjonerer seg når de er 55? Det gjør ikke jeg. Folk jobber først og fremst for å tjene sine egne interesser. Å tro noe annet er ren overtro, og kalles doktrinen om det edle ville. Derfor trenger vi et system som lar folk tjene sine egne interesser samtidig som de tjener felleskapet. Det systemet kalles kapitalisme, og det fungerer bedre enn noe annet system hittil oppdaget.
Dette er ikke sant. Det er sant at det ligger en viss motivasjon i å utføre selve jobben. Folk blir for eksempel lærere i stor grad fordi de liker arbeidet, men det betyr ikke at de økonomiske insentivene er null. Ingen gidder å ha en jobb der du må jobbe 70 timer i uka når de kunne jobbet som sjåfør 40 timer i uka for samme lønn.
Det er ingen grunn til å tro de ikke kan det. De var i stand til å utføre den gamle jobben. Er det virkelig slik at det var den eneste jobben disse menneskene var i stand til å utføre?
Det finnes alltid muligheter for vekst. Teknologien går framover og muliggjør nye måter å forbedre livene våre, fordi de økonomiske insentivene til det finnes.
Nei. Det fører til økonomisk vekst. Det fører til investeringer i land som sårt trenger investeringer. Det fører til billigere varer og tjenester for oss. Det fører til at vi har mer penger til overs, som åpner muligheter for nye markeder å blomstre. Det fører til at økonomien vokser.
Som Irland? Som det nå går langt bedre med etter at de førte en liberal skattepolitikk som insentiverte investeringer i landet? Der det nå finnes arbeidsplasser?
Her begynner ting å gå litt på tomgang for å si det mildt. Du hevdet indirekte av det er greit at lavtlønnede har det kjipt fordi de alltids kan få en bedre jobb. Jeg argumenterte for at det ikke er tilfelle, men de argumentene svarte du ikke på. Eneste motargumentet mot det var at høy utdanning er gratis i Norge og man får studielån gjennom Statens Lånekasse. To ordninger som ironisk nok ikke vil eksistere med et fritt marked. Det med å ha råd til utdanning var dog bare en bisetning. Det jeg viste til var at mange ikke har høy nok IQ til å klare en høyere utdanning med gode nok resultat, og at sosioøkonomiske strukturer setter praktiske begrensninger på hvor mye av hver type kompetanse som etterspørres til enhver tid. Det ironiske er jo hvordan markedsliberalister argumenterer som at konkurranse ikke eksisterer.
Du fortsetter å argumentere som at man får betalt for kompetanse alene, og det stemmer ikke. Det er jo nettopp når det ikke er betydelig underskudd på kompetanse av arbeidsgiverne i praksis velger hvem som skal få de brukbare jobbene på andre grunnlag av kompetanse alene. Det er arbeidsgiveren kun bryr seg om kompetanse er en slik ide som kun liberalister klarer å tro på. Det er nok heller slik at mange arbeidsgivere liker å ansette folk som minner dem om de sosiale lag de er vant til og det er rimelig veldokumentert at det foregår en utstrakt aldersdiskriminering i arbeidslivet. Dette i seg selv er jo en viktig årsak til at det er vanskelig for folk over 40 år og finne jobb i en ny bransje om de mister jobben. Det er slike praktiske detaljer du bare blåser i. Det blir veldig mye økonomisk teori på videregående nivå og lite henvisninger til empiri. En annen sak er jo at det å bytte bransje er vanskelig fordi det å få en brukbar jobb i en annen bransje vil kreve tre års høyere utdannelse, og det er det ikke uten videre praktisk mulig å få til når man er voksen.
Det er heller ikke slik at noen utdanninger er automatisk bedre enn andre. Det endrer seg over tid. På syttitallet var det heller ingeniører som kjørte lastebil mens sosiologer var garantert enn attraktiv karriere i byråkratiet. Årsaken til at det oppstår overskudd av noen typer utdanninger er at antallet som tar høyere utdanning er for høyt. Om man flytter alle de overflødige på HV og SV studier over til ingeniørfag fører ikke det til at mange flere får relevant jobb, men at det blir overskudd på ingeniører istedet for kulturhistorikere. Og igjen, du overser helt de praktiske utfordringene ved å bytte bransje.
Når man later som om fattigdom i vesten ikke eksisterer, så gir man blaffen i den menneskelige natur. Det å ha en viss sosial status er jo tross alt et biologisk behov, mens det å ha en viss absolutt velstand faktisk ikke er det så lenge man overlever. Det å ha lav sosial status kan i seg selv føre til fysisk sykdom kontrollert for ting som usunn livsstil og det fører til ganske betydelig psykiske problem. De store problemene med kriminalitet, rusmissbruk, selvmord og annet som preget de fattige i den rike verden viser rimelig klart at fattigdom i den rike verden slettes ikke er noe å avfeie uten videre. Det går jo heller ikke bare på dette. Når man bor i et rikt land forutsetter det også at man har mer for å leve et normalt liv. I et land som Norge er tilgang til ting som internett, datamaskin og en viss «lett underholdning» noe folk ikke fungerer skikkelig uten.
Så du mener at helsetjenester til fattige ikke skaper arbeidsplasser? Det var en ganske «interessant» påstand. Det er godt mulig at det faktisk er mer nytte om de fattige lever på trygd, nettopp fordi deres lønninger vil være så lave i et helt fritt marked og arbeidsforholdene så elendige at de har det bedre på norsk trygd enn markedslønn i et helt fritt marked. Dette kombinert med den lille ektra lykken disse luksustjenestene faktisk skaper for de som kjøper dem. Dette viser bare hvor idiotisk liberalistisk økonomi er. Når hundepassing og klipping av private plener har større verdi enn at en fattige får noe å spise og et sted å bo fremfor å sulte ihjelp å gata.
Når du nevner at en tjeneste er nyttig fordi noen er villig til å betale for den kommer vi igjen tilbake til et punkt du har flyktet fra å svare på tidligere: Nemlig at nytten man får for en tjeneste faller dess flere tjenester man har kjøpt tidligere. For å gjenta meg selv, man kjøper det man trenger mest og så kjøper man ting man har mindre og mindre behov for dess mer penger man får. Dette betyr igjen at markedet tar mye mer hensyn til hva de rike enn de fattige trenger, og at det produserer ting med mindre nytte enn et sosialdemokrati fordi det produserer «tull» som de rike strengt tatt ikke trenger fremfor tjenester og varer som er livsnødvendig for fattige.
Grekerne er forøvrig blant de folkene som jobber flest timer i året i den vestlige verden. Det er en tendens til at man kan se at noen ikke har studert samfunnsfag eller økonomi ved at det trekker frem Venezuela og særlig Hellas som eksempler på «sosialisme».
Når noen må jobbe 70 timer i uka og 40 timer i en annen jobb trekker du inn et ekstra incentiv som ikke var del av debatten opprinnelig. Saken er jo den at du finner svært få som klarer å bli ingeniør som foretrekker å være sjåfør fremfor å jobbe som ingeniør. Dette var også noe man så under kommunismen. Ufaglærte jobber er rett og slett så slitsomme, kjipe og kjedelige å utføre at folk uansett vil søke seg bort fra dem om de kan.
Ny teknologi skaper ikke nødvendigvis økonomisk vekst. Økonomer mener jo at teknologien heller enn globaliseringen er skylden for stagnasjonen for arbeiderklassen siden åttitallet. Det som har skjedd siden syttitallet er jo at teknologien dreper gamle jobber samtidig som den skaper nye. Den har skapt nye jobber i IT sektoren, men også fjernet en haug av jobber i industrien, bankvesenet, posten, trykkerier og lignende. Det ser jo ut til at summen av dette er negativ heller enn positiv! Det er jo bare å se hvordan en fallende kjempe som Chrysler ansetter over fire ganger så mange som Facebook eller Google selv om omsetningen er under en fjerdedel av de selskapene. Jeg vet du vil trekke frem at IT selskapene indirekte skaper endel jobber, men det gjør sannelig en bilfabrikk også, gjennom distribusjon, transport, salg, reparasjon og lignende.
Irland vokser jo ikke på grunn av lave skatter i seg selv, men fordi bedrifter fra andre land flytter dit fordi de har lavere skatter enn landene rundt. Skal skattekutt dermed gi effekt må de være så store at Norge får lavere skatter enn de fleste andre vestlige land, og det er rett og slett ikke realistisk. Problemet med dette er jo at dette bare fører til et «race to the bottom» hvor land konkurrerer om å kutte skatter, lønninger og velferd til alle landene blir rimelig kjipe å bo i for vanlige folk. Veksten var jo høyere i etterkrigstiden når alle landene fikk høyere lønninger og økte skattene. Dette «race to the bottom» sammen med tap av arbeidsplasser fører til at effektene av globaliseringen i sum er negativ for de vestlige landene.
Hvilke argumenter har jeg ikke besvart?
Det er greit at de som jobber i yrker med lav økonomisk verdi tjener lite, ja.
Høyere utdanning er ikke gratis i Norge, og hvorfor du tror studielån ikke vil være tilgjengelig i et fritt marked forstår jeg ikke. Det stemmer selvfølgelig ikke. Private banker kan helt fint tilby studielån, og det er ingenting i veien for at staten også kan tilby lån.
Hvis noen ikke er smarte nok til å tilegne seg kompetansen som trengs for å bli en ingeniør, så får de finne seg et annet felt der det er behov.
Er de så uintelligente at de ikke er i stand til å gjøre noe annet arbeid, så har vi beveget oss over på sykdom igjen som blir en annen diskusjon, men igjen, det hadde vært veldig rart at intelligensen deres var såpass at den eneste jobben de var i stand til å utføre var nettopp den de hadde, eller hva?
Ellers skjønner jeg ikke hva du mener med at jeg angivelig argumenterer som om konkurranse ikke finnes. Det stemmer ikke.
Arbeidsgivere ansetter de som er mest lønsomme. At de passer inn i bedriftskulturen er en del av det regnestykket, da et godt arbeidsmiljø er viktig for produktivitet. Er det vanskeligere for en 40 åring enn en 25 åring å bytte karriere? Godt mulig det er det, men likevel ikke umulig, og heller ikke urimelig å kreve.
Igjen, hvis noen er villig til å gjøre jobben din for mindre lønn enn du er, hvilken moralsk rett har du til å nekte vedkommende og arbeidsgiveren din å gjøre en avtale? Da får du konkurrere med vedkommende på pris og kvalitet, eller finne deg noe annet å gjøre. Alternativet er at samfunnet skal bære enorme kostnader for å holde deg i arbeid, i praksis forsørge deg.
Er man over en viss alder kan tidlig pensjon være et alernativ. Ønsker man ikke å ta en lang utdanning, så får man finne seg en bransje der man kan starte å bygge kompetanse, eller finne seg i lavere lønn.
Er Sowell og Friedman er økonomer på videregåendenivå? Chicagoskolen har flere nobelspriser i økonomi enn noen annen institusjon med god margin. Og empirien min er den enorme velstanden du kan se rundt deg. Liberalisme er hva som har skapt det. Ikke sosialisme. Ikke sosialdemokratiet.
For mange tar høyere utdanning? Vi vil at så mange som mulig skal ta høyere utdanning. Her ignorerer du også svingninger på etterspørselsiden. Etterspørselen etter kompetanse er ikke konstant. Det svinger, og da trenger vi at tilbudssiden svarer.
Hva du ikke svarer på? Du forsvarer rett og slett ikke påstanden om at fattigdom kan løses ved at folk «jobber seg opp». Det er rett og slett ikke nok gode nok jobber for alle. Du later som om konkurranse ikke eksisterer når du hevder at folk kan få noe bedre fordi de har kompetanse til noe bedre. Det er nemlig ikke tilstrekkelig at folk har kompetanse til en bedre jobb enn de de har. De må konkurrere med andre for å få noen til å ansette seg i en jobb som krever den kompetansen eller klare å selge inn sine tjenester til nok folk. Det at du ikke har forsvart de ideene gjør at dette svaret blir litt kortere, da det virker som du uansett sliter med å forstå visse ideer?
Når folk sier de ansetter de som «passer inn» så er jo det ofte bare en unnskyldning for å diskriminere. Dessuten, det er slik at de fleste som driver bedrifter har visse kulturelle særtrekk, og det fører til at andre som ikke deler de særtrekkene eller har en kultur som anses som distansert fra den vil slite å få jobb.
Hvorfor trenger man en moralsk rett til noe? Her forutsetter du eksistensen av naturgitte rettigheter, uten å begrunne at de faktisk eksisterer!
Ellers er mange av dine svare «la dem spise kake» formulert på en annen måte. Du har jo tross alt ikke forsvart ideen om at folk flest uten videre kan få seg noe bedre ved å jobbe litt hardere.
Milton Friedman er en respektert økonom, men ikke på de områdene som du viste til. Som akademikere flest kommer han med mye tull når han uttaler seg om andre ting enn det han har forsket på. Sowell derimot er en slik tulling som kun fenger de som allerede er enig med hans meninger, men som ingen som ikke er mørkeblå politisk tar seriøst.
Hvorfor er det så ille å bli forsørget av staten da? Saken er jo at de som i praksis forsørger de fattige allerede har det så bra at de ikke får det noe særlig bedre av å betale mindre i skatt, mens de som er fattige får mye større negative nytteeffekter av å få mindre. Det man ser er jo at de landene med minst fattigdom og minst forskjeller er nettopp de som bruker offentlige støtteordninger for å holde noe ufaglært arbeidskraft ute av arbeidsmarkedet.
Det er bedre at folk jobber på gamlehjem, i helsevesenet eller lignende fremfor luksustjenester, da førstnevnte skaper mer nytte enn luksustjenestene. Det du ser bort ifra er jo tredemølleeffekten med luksusgjenstander og tjenester. De gir nytte etter hva man har i forhold til andre mens ting som helsetjenester, å ha et sted å bo og lignende gir nytte uavhengig av hva andre har.
Venezuela er ikke et god eksempel på sosialisme nei. Skal man ha venstrepolitikk må man enten gå moderat til verks slik som i Norden, eller utrydde de gamle elitene slik som på Cuba eller østblokken. Venezuela har valgt en helt idiotisk mellomløsning. En annen sak er jo at eliten i Sør og Mellom Amerika er ekstreme når det gjelder å forsøke å sabotere enhver sosial reform.
Det eksisterer ikke noen planleggingsgruppe og ikke noen styringsgruppe med levende mennesker som kaller sin gruppe for Markedet.
Så absolutt ikke.
Slik fungerer ikke saker og ting her i dette landet.
Jeg har sett dette gang på gang på Rema-butikker. Gang på gang. Jeg vet at grove brød med nok fiber ble fort utsolgt selv om det var mange. Plutselig stoppet butikken å ha slike brød som solgte så bra at de ble utsolgt fort.
Selvfølgelig klaget jeg og andre. Da fikk folk høre at det ikke var etterspørsel. Det var blank løgn. Det er ikke noe Marked som fikk brødene tilbake, for det er det levende mennesker som klaget som fikk grovbrødene tilbake med sterke krav og klager stikk i strid med det eliten og pengemakten ønsket.
Se situasjonen nå på norske butikker. Folket må kreve og kreve og protestere hardt. 0000 Marked kommer og ordner opp.
Billig og bra oppvaskpulver ble også stoppet. Det ser ut til å være tilbake nå. Det er slik at folk må hamstre fordi de store butikkene kan bestemme hva som helst. Kutt ut eventyrene om Markedet. Bare sterke protester og kundemakt med klager og protester og ytringer og masing fungerer. Og det er mer over mot politikk enn det du kaller marked.
Staten bør vurdere det ja.
Å gjøre noe i praksis og å tilsette folk.
Det kan kanskje kalles sosialisme?
Markedet er et annet ord for kaos.
Det finnes ikke en planleggende gruppe og en styringsgruppe som heter Markedet.
Ordet er et typisk tåkelegger-ord.
Det kommer ikke løpende og trampende og marsjerende en gruppe kompetente mennesker som kaller seg Markedet på marsj.
Det er regjeringen og Stortinget som må gi marsj-ordre i større grad enn nå.
Det er levende mennesker med menneskekropp som må jobbe og tenke og snakke og skrive og flytte føttene sine for å skape jobber og næringer og arbeidsplasser.
Bedrifter og næringer som lykkes driver med plan og med planøkonomi for sin virksomhet.
Det er det som trengs. Planer. Planlegging. Det er med planlegging at bedrifter overlever og fortsetter. Ingen ting fungerer uten planer, og heller ikke det norske samfunnet.
Kunnskapshat og naive overforenklinger og senzurisme vil aldri fungere som løsninger på lang sikt.
Det er når planene er mangelfulle, at det ikke fungerer.
Det er din naive fantasi at det finnes en gruppe mennesker som ordner alt og som heter Markedet. Den planleggingsgruppen finnes ikke. Bare bløff.
Hvorfor nekter venstresiden å se de rekordlave sysselsettingstallene i forhold til de rekordhøye innvandringstallene? Har denne konsekvensvegringen en sammenheng med venstresidens egen rolle i ødeleggelsen av det norske arbeidsmarkedet i de påfølgende årene siden 1996? Katta har jo også forlengst sluppet ut av sekken i forhold til den svært kostnadskrevende og dertil svært lave sysselsettingsgraden til innvandrergrupper fra mena-landene og de øvrige afrikanske landene, så venstresidens konsekvensvegring i forhold til egen innvandringspolitikk kan jo ikke akkurat skyldes på kunnskapsmangel heller.
Hva er da dine løsninger for å få verdiskaping og jobber og arbeidsplasser til alle eller nesten alle?
Jeg har minst 10 punkt om verdiskaping på min hjemmeside.
Der er jeg langt fra ferdig, men du vil nok trenge tid på å lese det og å se på det jeg linker til.
Det er åpent for alle, og jeg kan ikke se noen grunner til at sosialister eller andre som definerer seg på venstresiden skal nekte å se på løsninger og forslag til pragmatisk politikk.
Jeg er ikke på en oppdiktet høyreside og ikke på en oppdiktet eller oppkonstruert venstreside.
Jeg er på løsnings-siden.
Jeg løper ikke rundt den varme grøten i en evig rundgang.
Jeg er ikke redd å skrive jordreform eller pyramidespill når jeg har ytringsfrihet til det.
Jeg er ikke redd å skrive atomkraftverk når jeg har ytringsfrihet til det.
Atomkraftverk er realiteten i to nordiske naboland og i store Russland.
Det bør det være lov til å skrive. Fakta er fakta.
Ja, det er tragisk med disse naive idealistene som ikke klarer å tenke logisk og se sammenhenger. Argumentasjonen blir gjort basert på følelser, ikke fakta.
På den ene side jobber «idealistene» for å ta inn innvandrere. På den andre side klager man over arbeidsledighet og økende forskjeller.
Seks av ti innvandrere fra Afrika er ikke i arbeid. Norsk arbeidsliv har store problemer med å integrere flere innvandrergrupper, spesielt de afrikanske.
http://www.nettavisen.no/mener/seks-av-ti-innvandrere-fra-afrika-er-ikke-i-arbeid/3423232662.html
Nyeste næringen av betydning er og ble oppdrett av fisk eller fiskeoppdrett.
Så ser det ut til å bli gruvedrift et sted ved Førde i Sogn og Fjordane fylke.
Og noen markerer motstand mot de nye næringene og jobbene.
Jeg startet å lese her med en positiv innstilling og med et håp om at SV vil delta på løsnings-siden.
Mine rimelig konkrete forslag er også for alle i SV.
Norske politikere bør fortelle rent konkret hva slags produksjon og hva for produkter de vil ha og hvor produksjonen skal skje og hvor kapitalen skal hentes og om det kan bli lønnsom drift og lønnsom produksjon.
Hvem er kvalifisert til hvilke jobber?
Skal norsk elektrisk strøm gå til lysreklamer i kaos-EU eller til norsk industri på fastlandet?
Ny kurs er ønskelig. Klart det. Men å gå rundt den varme grøten i ring i det uendelige er ikke en kurs. Det er en evig rundgang som aldri fører noen andre steder enn til selve den handlingslammede rundgangen.
Jeg sier ikke nei til det som kan kalles sosialistiske løsninger og statlig kapital for å skape jobber og produksjon. Mye av pengene og kapitalen er allerede felles og statlig. Slik er det nå.
Og jeg sier ikke nei til utenlandsk kapital eller til privat kapital.
Jeg er åpen for ulike løsninger, men det nå være løsninger og ikke en evig rundgang rundt og rundt den varme grøten.
Norske politikere er redde ulike former for protester og motstand så snart noe konkret skal gjøres. Det konkrete og løsningene er som en brennheit grøt som de er så redde at de bare går runde etter runde rundt grøten.
Det Ådne Naper skriver er kommunistisk svada. Saken er at ingen av de tilbakestående politikerne på stortinget har allverdens innflytelse på, hvor mange som skal ha en jobb å gå til. Dette er det rådene forhold i verdensøkonomien som styrer. Det er også slik at ingen stige fører helt til himmelen. Livet er en berg og dalbane, og slik må det være enten en liker det eller ikke. Og løsningen er ihvertfall ikke å ansette alle arbeidsledige i offentligsektor slik Gro gjorde på 90 tallet. Løsningen på arbeidsledigheten er videre og etterutdannelse, men det finnes det ikke politisk vilje til. Her er venstre siden minst imøtekommende. Her skrikes de om 6 timers arbeidsdag som i grunn er det samme som å gå mot kompassretningen. De snakker så fint om å dele på arbeidet, men saken er at vi er ikke folk nok her i landet dersom en omgjør døgnet fra tre til fire skift. Og det fjerde skiftet blir svært kostbart for arbeidsgiverne/bedriftene. Men det engasjerer ikke en SV’er som stort sett er ansatt i det offentlige og henter det en trenger fra budsjettet. Lite forstår de om at det er privat sektor som har jobbet inn disse pengene. Skal vi løse floken med lave fødselsrater og høy arbeidsledighet så handler det om å innføre 8 timers arbeidsdag. Der småbarn forelder (til minste er 10 år ) bytter på å jobbe 6 timers dag. Og at disse får en sjette ferie uke med full lønnskompensasjon. Da først kommer veksten tilbake. Oddvar Nordli er den klarsynte politikeren so klart advart mot å kompensere lave fødselsrater med innvandring. Nå har vi vert styrt av rødgrønn i 8 år og blåblå i 4 år. Jeg hadde i utgangspunktet bestemt meg for å ikke avgi stemme til høsten. Pga den elendige politikken disse fører. Men heldigvis dukket det opp et godt alternativ i dagsrevyen i kveld som jeg kan stemme på. Helsepartiet, det har en agenda og det er at befolkningen skal få langt bedre helsehjelp. Bli med og støtt opp om Helsepartiet.