Føltes litt som fornøyelsesparken plutselig va helt tom, mørk, kald og æ sto igjen uten noen plass å gjøre av mæ..
For mæ ble arbeidetsmarkedet litt som tivoli i småbåthavna i Tromsø.
Karusellan spinne fort rundt, opp og ned..
Æ sto og prøvde hoppe på de største koppan, som spinnes ekstra rundt av en person, som går rundt på det rulleranes platået.
E den karusellen som «alle» skal på.
Billettblokka, som æ holder i handa, har merka som «god økonomi» , «sosial» , «normal» , «mulighet for karriereutvikling»,»08.00 til 16.00» ect.
Karusellen går så fort.. så alt for fort…
E fjerde gangen æ prøve å komme mæ på den.
Mange muligheta e prøvd.. roligere fart på karusellen.. mindre karusell..
Æ ville så gjerne.. men når æ kom mæ på, så ble æ slengt av fortere enn æ klarte gå ombord..
Prøvde tjore mæ fast, men nei.. svusj, der slengtes æ av igjen!
Ofte kommer det andre ned av karusellan, av ulike grunna.
Nån kommer for å hvile etter for hard og lang karusell kjøring.
Nån kommer ned akutt for å spy, og så gå på igjen.
Andre må sitte litt til før dem idet hele tatt e klar til ny runde.
Nån går av når dem har kjørt karusell i så mange år som e «forventa normalt», og nån går av karusellen tidligere av forskjellige grunna.
Æ føle mæ plutselig som en tilskuer på sidelinja.
Ser kordan nån av dokker flire og smile stort.
Høre kordan nån av dokker hyle – avogtil av ren redsel og andre ganga av fryd.
Ser kordan nån av dokker svelge og svelge unna, og prøve holde kvalmen tilbake.
Andre spyr og skylde på sidemannen.
Ser kordan nån snik i køa, og kordan nån stjel billettblokka fra andre.
Plutselig e ikkje fornøyelsesparken så tom lengere.
Æ ser plutselig at vi e mange som står her.
Æ leverte billettblokka mi tilbake, og kjøpte mæ sukkerspinn istedet.
Spis den og nyt sola mens æ sitt på benken i parken.
Æ ser på livet som forgår rundt mæ, æ e en del av livet æ åsså.
Æ går bort til den ene salgsboden kor man velge ut og trekke i en tråd av flere hundre.
Koste ikkje all verden, men e garantert gevinst.
Ka æ vant e ei ainna historia.
