Fra Dagens Næringslivs hjemmekontor blir massepermitteringer til “koronaferie”

Illustrasjonsfoto fra hotell: Foto: torrange.biz under lisens (CC BY 4.0)

Jeg jobber i hotell og restaurant hvor nesten alle er permitterte og perioden med full lønn var over allerede før påske. Det er et inferno i bransjen, ingen “koronaferie med full lønn”, slik Dagens Næringsliv skriver.

Andreas Tharaldsen
About Andreas Tharaldsen (1 Articles)
Andreas Tharaldsen er servitør og konserntillitsvalgt i Hotell- og Restauranthuset Continental.

«De som kan jobbe, bør ikke sendes på koronaferie med full lønn», skriver Dagens Næringsliv på lederplass 14. april. 

12. mars, den samme dagen som regjeringen varslet de mest inngripende tiltakene i fredstid, satt tillitsvalgte og ledelse på Hotel Continental i drøftingsmøte om permitteringer. De nye avstandsreglene gjorde at restaurantene knapt kunne ha gjester, forbudet mot samling av flere enn 50 mennesker gjorde at konferanser og større middager var avlyst. 

LES OGSÅ: Kur mot trygdeavhengighet

Dagen etter ble hotellet stengt ned og alle ansatte fikk permitteringsvarsel. Det så bekmørkt ut.

Permitteringer var ikke noe ønskeløsning verken for tillitsvalgte eller bedriften, men en siste utvei der store deler av virksomheten i praksis hadde fått næringsforbud og inntjeningen var forsvunnet. 

Når DN hevder arbeidsfolk sendes på koronaferie med full lønn, er det dypt misvisende. 

Kollegaene mine på Hotell- og Restauranthuset Continental, har vært permitterte i en måned nå. Det betyr at vi allerede har fått et betydelig inntektstap som følge av at vi ikke lenger kan være i jobb.   

Situasjonen kunne vært langt mer akutt, om regjeringens opprinnelige forslag hadde blitt vedtatt og vi måtte gått på dagpenger fra dag tre av permitteringsperioden. 

De som jobber som servitører, kokker og oppvaskere i hotell- og restaurantbransjen er blant de dårligste lønnede i landet og mange lever fra lønning til lønning. 62,4 prosent av en allerede lav lønn, ville gjort det umulig for mange å betale regningene sine.  

LES OGSÅ: Hvorfor er høyresida så underdanige overfor rikingene?

At jordbærplukkere i landbruket tjener enda dårligere er ikke noe argument for å kutte dagpengene våre. 

De 20 første dagene med full lønn, var for mine kollegaer allerede over før påske. De gikk inn i påskeferien med et inntektskutt på over 20 prosent. 

Jeg vet ikke om noen som nyter å være permittert fra jobben. De vil mye heller stemple inn på jobb igjen enn å fylle ut meldekort på NAV.  

Det har heller ikke vært førstevalget for oss som er tillitsvalgte å permittere de ansatte. Landet over har det nå blitt skrevet uenighetsprotokoller mellom tillitsvalgte og bedrifter, etter at bedriftene permitterte sine ansatte med bare to dagers varsel. 

Det er skuffende at arbeidsgiverorganisasjonene NHO og Virke ikke respekterer Hovedavtalens varslingstid på 14 dager, men ber bedriftene sine hastekaste folk ut i permittering. DN burde heller rette pekefingeren mot denne oppførselen fra arbeidsgiverne.    

Akkurat nå diskuterer tillitsvalgte og arbeidsgivere alternativer til permitteringer. Enten det gjelder bedriftsintern opplæring eller nye måter å få på kunder i en situasjon der restaurantbesøk og reiser ikke lenger er mulige. 

Massepermitteringene i hotell- og restaurantbransjen er ikke noe ferie. Det er et inferno som utspiller seg i bransjen. DN ser dessverre ikke forskjellen fra sitt hjemmekontor.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

1 Comment on Fra Dagens Næringslivs hjemmekontor blir massepermitteringer til “koronaferie”

  1. Lab Roy // at // Reply

    En slik situasjon som dagens situasjon kan håndteres på to ulike måter:
    -I Norge velger man permitteringer (samt at hele aktiviteten i bedriften kan bli stengt ned)
    -I Danmark og Tyskland velger man (i større grad) en løsning med lønnstilskudd.

    Lønnstilskudd utbetales til bedriften (til de bedrifter som sliter) og bedriften skal da fortsatt betale full lønn til de ansatte (ingen avkorting i lønn). Bedriften kan enten sende de ansatte hjem med full lønn, eller de ansatte kan fortsatt jobbe selv om aktivitetsnivået og omsetningen i bedriften er lavt eller veldig lavt. (Man kan evt drive med vedlikehold, opplæring, produktforbedringer eller produksjonsforbedringer, eller bedriften kan produsere for lager. Men hjulene i næringslivet kan likevel delvis holdes i gang selv om det hele går på sparebluss. Det er greit at man holder i gang produksjon i samfunnet også i krisetider. Dette kan være spesielt viktig hvis feks bedriften inngår i en produksjonskjede: hvis en bedrift i en produksjonskjede stenger ned kan alle bedriftene i denne kjeden få problemer, samt at underleverandører også får problemer og kanskje også enkelte bedrifter går konkurs med oppsigelser som resultat. Dette kan forsterke krisen. (En produksjonskjede kan strekke seg over flere ulike land og det kan feks oppstå ulike typer forsyningsproblemer i kjeden).

    Formålet med permitteringer er egentlig IKKE å redde bedrifter, men for å gi bedrifter en pause og deretter gi dem en ny sjanse hvor de kan prøve seg på nytt. Man ønsker egentlig at dårlige bedrifter skal gå konkurs og at de skal bli erstattet av bedre og mer effektive bedrifter (men uten av de ansatte skal kastes ut i fattigdom). Men slik kan man ikke tenke i en så alvorlig krise som dagens krise hvor veldig mange bedrifter sliter av helt andre grunner enn av feks ineffektivitet. Man må bruke riktig virkemiddel i forhold til situasjonen.

    Bedrifter som mottar lønnstilskudd bør kunne betale tilbake noe av dette (enten helt eller delvis) i ettertid. Ved skatteoppgjøret kan de bedrifter som har oppnådd ekstraordinært store overskudd siste år, måtte betale tilbake hele lønnstilskuddet mens de som bare så vidt har overlevd slipper å tilbakebetale noe av dette.
    Permitteringer brukes for å gi bedriften en pause, mens lønnstilskudd kan brukes for stimulere og hjelpe bedriftene i en vanskelig situasjon og for å holde bedriftene gående selv om de går for halv maskin inntil de kommer tilbake til ordinær produksjon.

    Man skal ikke se bort fra at enkelte i dagens regjering faktisk ønsker at ganske mange bedrifter skal gå konkurs i dagens krise.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*