Sex, preferanser og makt

Foto: AK Rockefeller

Er det rimelig å sette åpenbart rasistiske og grovt stygge kommentarer som «jævla neger» i samme bås som «du er ikke min type»?

Andrés Lekanger
Om Andrés Lekanger (5 artikler)
Andrés Lekanger, Sexarbeidernes interesseorganisasjon (PION)

I fjor høst inviterte Skeiv Verden til en samtale under tittelen «Racism hidden in sexual preferences».

I invitasjonsteksten kunne vi lese: «We often see that people search for, or exclude other people based on the color of their skin, and call it a sexual preference. To exclude people based on their skin color is racism.»

Debatten vekket engasjement, og utestedet SO som huset samtalen, var fullstappet med et engasjert publikum.

Skjulte hierarkier
Mitt ankepunkt er at samtalen kun prøvde å forklare seksualitet, tenning og preferanser ut fra én sosial analyse. Det ble gjentatt flere ganger at rasisme er en struktur, men innholdet i den strukturelle analysen bak ble ikke forklart. Derfor bygger min kritikk først og fremst på mine antagelser om den strukturelle teorien:

Rasistiske forestillinger skaper skjulte hierarkier og finnes over alt i samfunnet. Disse uttrykker seg i privilegier og i smak. Om noen velges bort seksuelt gjentatte ganger på grunn av hudfarge, er det en indikasjon på denne skjulte strukturen. Hierarkiene i «kjøttmarkedet» (i dette tilfellet arenaene hvor homofile menn treffer hverandre for sex) avslører seg: På toppen er for eksempel hvite sexpartnere, etterfulgt av maskuline svarte menn, og på bunnen er asiatiske menn.

Les også om fellestrekk i rasisme og antisemittisme/islamofobi: Gjenkjenning av rasisme i antisemittisme og islamofobi

Rasistiske privilegier
Sindre Bangstad og Cora A. Døving skriver i Hva er rasisme (Universitetsforlaget 2015) at rasisme finnes i ulike nivåer som bestemmer alvorlighetsgraden. Dermed er det forskjell på hverdagsrasisme (en rasisme som ikke er en del av politiske bevegelser) og rasisme som er vevd inn i et samfunns strukturer. Rasismen kommer også i ulike uttrykk. I kolonitiden var det hudfarge og ideen om «barbariske villmenn» som rettferdiggjorde datidens rasisme, mens norsk hverdagsrasisme handler mer om «de andres» (minoritetenes) religion og kultur.

Rasisme arter seg forskjellig i ulike tider og steder og kan være vanskelig å definere. I USA, hvor ordet «race» fungerer litt annerledes enn det norske «rase», skriver Bangstad og Døving at «rasisme er et system av fordeler basert på raser». Dette systemet har ført til at hvite i kraft av å være hvite har oppnådd en bedre posisjon enn andre grupper, gjennom bedre skolegang, bedre hus og bedre jobber. Privilegiene blir selvforsterkende, og etter hvert kan forskjellene eksistere uavhengig av fordommer. Strukturene som opprettholder fordelene har dype historiske og kulturelle røtter i USA, og det gjør at rasismen preger samfunnet relativt uavhengig av samfunnets holdninger.

Hva er rasisme
Bangstad og Døving skriver videre at tre prosesser må inngå for at noe skal kalles rasisme:

  1. Befolkningen må deles inn i ulike kategorier der noen gis iboende negative trekk.
  2. Individs identitet må reduseres til de negative karaktertrekkene for kategorien.
  3. De negative karaktertrekkene må brukes som et argument for underordning og diskriminering. (s. 16).

Paneldeltager Tobias Hûbinette viste til blant annet en undersøkelse fra Australia (gjengitt i The Daily Beast).

Undersøkelsen viser at seksuelle preferanser (og ekskluderinger) basert på etnisitet ofte går sammen med en persons øvrige rasistiske forestillinger om de samme etniske gruppene. Det kom også fram at personer som bodde i mangfoldige nabolag i større grad var kritiske til å ekskludere folk seksuelt på bakgrunn av deres etnisitet, samt at menn som var mer positive til multikulturelle samfunn samtidig var mer negative til å ekskludere folk seksuelt på bakgrunn av etnisitet.

Smaken er som baken
Artikkelen i The Daily Beast viser at problemstillingen til Skeiv Verden er viktig. Det er ikke urimelig å påstå at smak (også) er et resultat av samfunnet vi lever i og påvirkes av, men hva om man også tok for seg diskusjonen om preferanser ut fra andre utgangspunkt?

Makten går kun én vei i den strukturelle analysen. Er du hvit, tilhører du den privilegerte gruppen med makt, mens alle andre tilhører gruppen av underpriviligerte ofre. Her kunne man trukket inn andre teorier for å se at makt kan gå flere veier. Det følger ikke med nødvendighet at et individ tilhørende en dominerende gruppe må utøve makt i møte med et individ som tilhører en underprivilegert gruppe, kun fordi vedkommende tilhører en dominerende gruppe. En mann kan oppleve avmakt i en konkret relasjon til en kvinne, selv om gruppen menn har mer makt i samfunnet enn gruppen kvinner.

Polarisert debatt
Jeg tror ikke jeg er alene i å oppleve debattene på Gaysir, om rasisme og preferanser, som polariserte, til tider ufine og med steile fronter.

På den ene siden står de som vil ha seg frabedt å bli kaldt for rasister på grunnlag av noe som hører til deres mest personlige, deres tenningsmønstre. De avviser totalt at det kan ligge rasisme bak preferanser. På den andre siden inviterer Skeiv Verden til en «samtale», hvor arrangørene allerede har slått fast at visse typer av preferanser er rasisme.

Det hjelper ikke om man ikke opplever seg som rasist eller ikke legger rasistisk meningen i den uttalte preferansen. Det er hvordan det du sier blir oppfattet, som avgjør om det er rasisme. Tilhører man en etnisk minoritet, samtidig som man tenner først og fremst på hvite, får man også beskjed om at man er rasist mot sine egne. I begge tilfeller anklages man for å ha en «falsk bevissthet». Man tror man er frittenkende, men egentlig har man internalisert den strukturelle rasismen. Skulle man føle på tvers av den strukturelle analysen, så er man nærmest en forræder. Den strukturelle analysen ser altså ut til å nekte å åpne opp for andre forklaringsmodeller, og den stenger ute den enkeltes personlige erfaringer og forklarer dem som irrelevante.

Seksualiteten er komplisert
Det er fristende å si at paneldeltagerne framstår som en opplyst elite. De sitter ene og alene med definisjonsmakten og kan fastslå hva som er årsakene til det som skjer. Også de som hevder seg å være ofre kan nemlig utøve makt. Og hvordan argumenterer man egentlig mot noen som tar det du sier som en bekreftelse på at du tar feil?

Jeg er ikke en sexolog, men jeg tør å påstå at seksualiteten vår er komplisert og mangfoldig. I det private rommet inne i hodet og hjertet vårt (og i soverommet) kan vi spille ut fantasier som tilsynelatende går på tvers av samfunnets normer. Derfor kan en person føle fullstendig frihet når han, hun eller hin blir bundet fast av sin partner. Samtidig gir ikke dette oss rett til å anklage vedkommende for å faktisk ville være undertrykket, eller partneren for faktisk å ønske å undertrykke. Det sosiale samspillet utenfor soverommet samsvarer ikke nødvendigvis med det relasjonelle samspillet på en seksualisert arena. Sinnet og kroppen er sammenkoblet, og det blir derfor ikke nødvendigvis riktig å tenke at følelser være et produkt av sosiale prosesser og derfor undertrykkes. Om man erotiserer en type mennesker eller seksuell praksis i henholdt til en seksuell fantasi, blir det ikke nødvendigvis riktig å velge det bort for å oppnå «det gode samfunn».

Seksualmoralisme
Paneldeltager Thomas Prestø foreslår at i stedet for å gi uttrykk for sine preferanser burde man bare sile folk vekk, men resultatet blir vel det samme – at noen velges bort?

Det skjer også en grensekryssing mellom det private og det offentlige på sexklubber og på nettsider og apper hvor man kan treffer hverandre for sex. En av paneldeltagerne sa at når han ble valgt bort på grunn av sin etnisitet, så opplevde han ikke å bli sett som person. Men må det være et mål i alle sammenhenger? Det vil være det for noen, men når skeive menn søker sexpartnere på «kjøttmarkedet» er det rimelig å tenke seg at det er den mer umiddelbare seksuelle forløsningen som står i høysetet. Det ligger i sakens natur når man er på sex-jakt at man går ut fra «smørbrødlister» over hva man søker og ikke søker. Eller forestiller folk seg virkelig at spørsmål som «hva er favorittfilmen din?» sitter løst på ulike sex-arenaer? Om forestillinger om «den gode seksualitet» føres inn i debatten, snakker vi ikke lengre om sosiale analyser og kritikk, men om god gammeldags seksualmoralisme.

Du er ikke min type
Endelig tror jeg det er en kjent sak at vi føler mindre ansvar for andre når vi ikke blir sett av de andre, for eksempel når vi forholder oss til mennesker via Internett og ikke ansikt til ansikt. Jeg er enig i at det er ufint når man skriver «asiater kan holde seg unna», «no blacks» og lignende på profilen sin, og det er viktig at vi diskuterer etisk framferd i det virtuelle rommet. Samtidig er mitt siste ankepunkt mot den strukturelle analysen at den urettferdig skjærer alle som uttrykker etniske preferanser under én kam. Er det rimelig å sette åpenbart rasistiske og grovt stygge kommentarer som «jævla neger» i samme bås som «du er ikke min type»?

En utelukkende strukturell analyse av sex og preferanser kan ekskludere mange stemmer og erfaringer. Debatten til Skeiv Verden er viktig, men jeg håper at vi i fortsettelsen av debatten klarer å åpne opp for å se på temaet fra flere ulike vinkler. På den måten kan vi bidra til at flere stemmer og erfaringer omkring et komplisert tema kommer fram i lyset.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned