Mental trening: «Jeg Gjør»

Å gjøre i stedet for å være kan bidra til et mindre fastlåst bilde av oss selv og dermed hjelpe oss til å ta tak i problemer og endre oss selv til det bedre.

Kristoffer Andersen
Om Kristoffer Andersen (9 artikler)
Kristoffer Andersen er utdannet sosionom, og studerer master i sosiologi ved Universitetet i Agder. Han er aktiv i Rødt.

I denne kronikken vil vi se på hvordan mental tanketrening kan utgjøre en viktig forskjell i livene våre. Det er forskjell på om man omtaler noe som noe konstant («Er») eller noe foranderlig («Gjør»). Vi skal se på hvordan dette påvirker oss, og hvordan vi kan bidra med å forandre vår forståelse av oss selv, og dermed også verden. Derfor er mitt budskap i denne kronikken: Få en ny forståelse av språket! Dette er budskapet summert opp i èn setning.

Jeg ER
Har du tenkt på hvordan vi til daglig bruker/misbruker vårt vokabular når vi beskriver oss selv? Alle har en forståelse av sitt Selv som noe som har med identiteten å gjøre. Når vi definerer oss selv, så sier vi at vårt Selv er begrenset. Det kan være alt ifra påstander, enten overfor andre eller seg selv, om at: «jeg er kristen/ateist», «Jeg er overvektig/undervektig», eller kanskje til og med: «Jeg er smart/dum». Denne omtalelsesformen påvirker vårt selvbilde og selvfølelse enormt. Tar man negative beskrivelser om Selvet (den du dypest sett ER), og tenker eller sier dem høyt som en bekreftelse basert på den forståelsen du har av hvem du selv er – sier dette mye om hvordan du som individ begrenser deg selv til å passe denne beskrivelsen. Det blir en selvoppfyllende profeti.

Tre forståelser av «å gjøre»
Når vi sier at vi «gjør», som er et handlingsord, så har det en annen betydning enn om man definerer sin essens gjennom «jeg Er». «Jeg Er» definerer vår oppfatning av Selvet, mens «jeg gjør» er et skapende ord. Selvet oppfatter ordet «jeg er» som noe konstant – det er en objektivisering. «Jeg gjør» oppfatter Selvet som noe skapende – noe subjektivt som kan forandres. Forandringen her handler da om vår oppfattelse av Selvet, og hvordan vi kan bruke denne oppfattelsen av Selvet til å skape Selvet! Denne oppfattelsen gir oss makt til å forstå oss selv på nye måter. For å oppsummere kan vi si at ordet «gjøre» kan forstås som tre ting:

  1. Vi gjør oss et bevisst valg om en beskrivelse av oss Selv og andre.
  2. Vi tilregner ikke disse beskrivelsene noen form for generell sannhet om Selvet.
  3. En tredje alternativ forståelse av begrepet er at vi sier rett ut at vi bevisst velger det som beskrives, for eksempel om man er innforstått med at man skulle velge å gjøre for eksempel glad.

På grunn av mangel på bedre ord, så er ordet «gjør» et svært funksjonelt handlingsord som utvider vår forståelse; både for oss selv og andre.

Å være
Slike utsagn som å være dum, eller overvektig, kan vi tydelig forstå har negative konsekvenser, men hva som kan være vanskeligere å forstå er hvordan påstander som det å omtale seg selv som intellektuell, eller tilhøre/ikke tilhøre en religiøs retning også kan begrense oss. Dette kan begrense oss på andre måter. Måter som bidrar til å definere at man kun er en del av denne ene retning, og ikke den andre. Dette bidrar til adskillelse fra andre forståelseshorisonter. Det kan, i tilfellet med å omtale seg selv som intellektuell, bidra til at man ikke tar sitt Selv tilstrekkelig på alvor, noe som kan føre til en arrogant forståelse av andre. Man tar ting for gitt. Kun ut ifra at man ikke tar sitt eget Selv tilstrekkelig på alvor, vil man heller ikke ta andres Selv tilstrekkelig på alvor. Istedenfor å bevisst innsnevre vår forståelseshorisont, la oss heller søke å forstå helheten. La oss ikke definere oss til døde.

Ord skaper virkelighet
For lettere å forstå den praktiske bruken av «Jeg gjør», la oss ta et eksempel om en som omtaler seg selv som trist. Som oftest sier personen: «jeg er trist». Hva vi alle trenger å forstå er at ord skaper virkelighet. Når vi omtaler oss som noe som «er», så tillegger vi denne omtalelsen som en del av vårt Selv. Dette gjør vi av vane for lettere å danne oss en identitet. På mange måter fungerer dette som en selvforsvarsmekanisme innad i vårt vokabular. Denne selvforsvarsmekanismen er naturligvis basert på hvordan vi forstår språket. Forstår vi språket som noe begrensende eller skapende? Om en person sier han «gjør» trist, så vil vi tenke at nettopp dette ordet har med den frie vilje å gjøre. Man oppdager da at man har valgt denne tilstanden. Først da kan vi forandre tilstanden til det bedre.

Et annet viktig poeng med å si «jeg gjør», istedenfor «jeg er», er å få frem at man ikke anser ulike tilstander/valg, eller andre ting som en del av vårt Selv. For hvorfor skulle vi ønske å begrense det som i virkeligheten ikke kan begrenses; oss Selv. I mangel på bedre nyanser i vokabularet kan derfor det å si at man «gjør» være et godt alternativ til «jeg er». For å trekke frem det flotte med ordet «gjør», så må det sies at selv om vi ikke bokstavelig talt mener at vi velger å «gjøre» for eksempel funksjonshemmet, så er ordet «gjør» noe som ikke begrenser vårt Selv, men bare muliggjør vår videre forståelse av hvem vi egentlig ER; vårt Selv. Dette er noe påstanden «jeg er» derimot vil gjøre; den vil begrense vår forståelse av Selvet, noe som legger klare trekninger for hvordan vi kan forstå oss selv.

Avsluttende ord
Jeg håper denne kronikken kan være med på hjelpe deg mot en bevissthetsgjøring for hvordan man kan bruke ord konstruktivt. La oss sammen bane vei for en ny forståelse av det kjære språket vi alle er så glade i. Kanskje kan konstruktive prosesser bidra til å videreutvikle språket – om ikke annet vår dypere forståelse for dens effekter på våre liv.

Med ønske om en skapende dag.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.