Vi ser nå på nært hold hvordan et privatiseringskupp i stort omfang gjennomføres i det moderne Norge. Høyre, Frp og Venstre iverksetter de våteste drømmene sine i Tromsø. Uten åpen og offentlig debatt, uten saksbehandling i fagkomiteer eller i kommunestyret ble den endelige formelle beslutninga tatt i det byrådsmøtet torsdag 24.april. Kun tre av byrådets fem medlemmer møtte. De to fra Frp og den ene fra Venstre brukte ca tre minutter på vedtakene om å privatisere matproduksjonen for pleie- og omsorgstjenesten, 20 dagsenterplasser og 15 plasser til heldøgns omsorg, og ikke minst privatisering av hjemmetjenesten, både praktisk bistand og hjemmesykepleie – fritt brukervalg er byrådets salgsnavn på dette.
Kommuneparlamentarisme
Som tredje kommune, etter Oslo og Bergen, innførte Tromsø en såkalt parlamentarisk styringsmodell i 2011 i stedet for formannskapsmodellen. Det høres nokså tilforlatelig ut, men den tilsynelatende overføring av makt fra «rådmannsvelde» til politikerne, har ført til en ekstrem maktkonsentrasjon til noen få, byrådet med 5 medlemmer, som har hele kommuneadministrasjonen til sin disposisjon. Den politiske oposisjonen er helt avskåret fra å bruke disse. De aller fleste beslutninger gjennom året tas nå bak lukka dører. Det folkevalgte kommunestyret er i enda større grad enn tidligere blitt et sandpåstrøingsorgan.
Denne kommuneparlamentarismen har vært den politisk/organisatoriske basisen for gjennomføring av dette. Parlamentarismen, sees av mange som den ypperste og mest demokratiske av alle politiske styreformer. På kommunenivå er det all grunn for demokratisk innstilte folk og parti å ikke innføre dette. Etter at AP, H og Frp i over ti år har kjempa for innføring av parlamentarismen, lyktes det først når Høyre gjorde et brakvalg i 2011 ble flertall sammen med Frp. De tok også Venstre med i byrådet, sjøl om de hadde flertall uten V. Venstre er i Tromsø representert med den mest markedsliberalistiske fløya i partiet. Da Ap hadde flertall sammen med SV (fra 1999-2011) blokkerte SV for innføring av parlamentarisme. Det som skjer i Tromsø bør være en kraftig advarsel for hva som kan forventes i de mange kommunene der det nå diskuteres å innføre parlamentarisme i stedet for formannskapsmodellen fra 2015.
Høyre og Frp ved makta
Vi er nå i den situasjonen at Frp og Høyre har den politiske makta i Tromsø kommune, i Troms fylke og i den norske regjeringa. Riktignok ikke alene alle stedene, men med solide posisjoner for å gjennomføre sin politikk. Etter to og et halvt år i byråd i Tromsø ser vi nå at Frp og Høyres sentrale politikk rulles ut med et historisk omfang. Det er å etablere så store sugerør i kommunekassa for private investorer som mulig!
19.juni 2012 ga partiene bak byrådet, samt Krf som støtteparti, de videste fullmaktene som knapt noe kommunestyre noen gang har gitt: Byrådet fikk, i sak 104/12, fullmakt til å privatisere all kommunal virksomhet, unntatt der det er eksplisitt forbud mot privatisering. Kontraktbeløp over 75 mill kr pr år måtte imidlertid legges fram til kommunestyret for godkjenning. Denne grensa er så høy at til og med hele bydriftsavdelinga vil kunne privatiseres uten at kommunestyret skal behandle saka.
Orange Helse as
Et av de aktuelle selskapene, Orange Helse as har, i følge sakspapirene, allerede vært og gitt gode råd til byråd for helse og omsorg, Kristoffer Kanestrøm (Frp) og hans stab.
Orange Helse as driver med vikartjenester, arbeidskrafttjenester, og er en del av en større struktur. Selskapskonglomeratet eies og kontrolleres i hovedsak av Nils Kristian Paulsen, og har hovedkontor i Bergen. Orange Helse as er datterseskap av Orange Group as, som igjen eies av NUF-selskapet Orange Desmet Invest LTD. Andre datterselskap i Orange Group as er blant annet Orange Group Baltic Uab. Å få sugerør i kommunekassene er svært lukrativt for denne typen selskap. Selskapet har vokst sterkt de siste årene, og for 2012 kunne de bokføre omsetning på 120 millioner kroner og 13 millioner i overskudd, i stor grad fra Bergen kommune.
Sugerør for investorer
At det ikke er brukerne og pasientene, men investorenes ve og vel som står i høysetet for privatiseringspartiene ser vi blant annet ved at kommunen dekker alle investerings-, vedlikeholds- og kapitalkostnadene på omsorgsplassene. Anbyderne skal kun levere arbeidskraft – det er der fortjenesten ligger! I hjemmetjensten blir de som bor i distrikts-Tromsø ikke tilbudt «fritt brukervalg». Det er mindre profittmulighet der, så kommunen tar seg av distriktet. Sykepleie om natta i hjemmetjenesten i sentrumsområdene er også kommunen som skal beholde. Den vurderes som mindre lukrativ for de private.
1.mai
I denne situasjonen er det det derfor utmerka at LO i Tromsø har valgt «Velferdskommune, JA – Privatisering, Nei» som sin parole for dagen 1.mai iår. At mange går på fintene til Frp, og lar seg besnære av populistiske forslag om Segway, poker og hjembrent, er så. Men nå bør kanskje «the real» Frp få noe større oppmerksomhet! Likeså at «the real» Høyre i Tromsø er noe mer enn den syngende, entertaineren og sjarmøren, ordfører Hjort.
