Men vi vil også minnes de som kjempet før oss: 1. mai er et resultat av 1800-tallets arbeiderkamper mot elendige arbeids- og levevilkår.
I 1880-årene ble Føderasjonen av USAs og Canadas Arbeiderorganisasjoner enige om å gjøre 1. mai 1886 til springbrett for gjennomføringen av åttetimersdagen. Massemøter ble avholdt overalt. Hetest gikk det for seg i de store byene, hvor hundretusener av arbeidere gikk i demonstrasjoner gjennom gatene. Arbeidsgiverne ble truet med omfattende streiker hvis de ikke gikk med på åttetimerskravet.
I Chicago utartet demonstrasjonen. De amerikanske myndighetenes beryktede brutalitet overfor den organiserte arbeiderbevegelsen fikk nærmest frie tøyler. Politiets maktoppbud førte til voldsomme sammenstøt med demonstrantene, og det utviklet seg snart til gatekamper mellom arbeidere og politi. Kampene fortsatte i flere dager og kulminerte i et voldsomt slag den 4. mai 1886, da en politibetjent ble drept av en bombe og mange arbeidere drept og såret. Dette slaget ble senere kjent som Haymarket-massakren.
Etter urolighetene ble redaksjonen i avisen “Arbeiter-zeitung” – ofte omtalt som Chicago-anarkistene – stilt for retten og uskyldig dødsdømt – til skrekk og advarsel for andre aktivister. Av de dødsdømte ble fire hengt, to fikk livsvarig fengsel, en begikk selvmord og kun én ble senere benådet.
I første omgang betydde det et tilbakeslag for åttetimersbevegelsen i USA. Først i 1888 kom spørsmålet igjen på dagsordenen, og det ble besluttet å la en ny åttetimerskampanje kulminere 1. mai 1890 – til minne for de falne kamerater i Chicago.
Den amerikanske landsorganisasjon AFL sendte i 1889 en representant til Paris for å delta i to internasjonale arbeiderkongresser. Her oppfordret han de europeiske arbeiderne til å demonstrere for 8-timersdagen den 1. mai 1890, akkurat som deres amerikanske klassefeller, noe som vant stor oppslutning blant de tilstedeværende.
Den 14. juli 1889 ble det besluttet å gjøre den 1. mai 1890 til Arbeidernes internasjonale kampdag. Dagen skulle brukes som en manifestasjon av arbeiderklassens styrke og utgangspunkt for hele arbeiderbevegelsens kamp.
1. mai er en dag som er vunnet gjennom kamp – en dag hvor vi markerer de seirene som er vunnet, men – ikke minst – også en dag tiltenkt den videre kampen for et bedre samfunn!
Teksten ble først publisert på motmakt.no
