Romslig kan man vanskelig beskylde magasinets redaktør Mimir Kristjansson for å være, i sin kommentar om tigging i VG samme dag som nettmagasinet lanseres.
Kristjansson foreslår å forby å gi til tiggere. Forslaget er inspirert av sexkjøpsloven, hvor kjøp av sex er forbudt, mens salg av sex er tillatt.
Nå burde kanskje forskjellen på prostitusjon og tigging være såpass åpenbar at det IKKE burde være «forstemmende i hvor liten grad sexkjøpsloven og tiggeforbud sees i sammenheng». Men tankene til Kristjansson byr virkelig opp til fri dans, når han mener at et forbud mot å gi til tiggere trolig vil «tvinge samfunnet til å gjøre mer for tiggerne».
Det er mulig at det er noen skjulte mekanismer i samfunnet som fungerer på den måten, hva veit jeg? Det burde vel, i den intellektuelle redelighetens navn, bli forsøkt formulert som en historisk lov, slik at andre svake grupper kan benytte seg av de samme mekanismene ved behov? La oss kalle den for «den historiske karmaloven».
Det kan være foreksempel noe sånt som at «når reaksjonære klasselover fører til at en svak gruppe får enda større problemer enn det den allerede hadde, så løser trolig samfunnet problemene til den svake gruppa over skatteseddelen uten videre dikkedarier».
Og likevel sier folk at venstresida ikke er nytenkende? Dette kan jo bli revolusjonerende, om enn ikke særlig revolusjonært!
Tenk bare på hvilke konsekvenser det kan få hvis andre utsatte grupper kaster seg over en sånn nytenkende strategi?
Hvilke mulige strategier kan det føre til for de innsatte? Eller de oppsagte, voldsutsatte, voldtatte, medtatte eller avsatte?
Det er så en nesten ikke klarer å fatte det!
Kristjansson hevder at å gi til tiggere «ikke hjelper».
Nei vel, nei. Jeg vil vel likevel hevde at det spørs noe på hva en mener det skal hjelpe mot!
Bertold Brecht hadde følgende å si om det:
Herberget
Jeg hører at i New York
på hjørnet mellom 26. gate og Broadway
står det om vinteren hver kveld en mann
og skaffer de husløse som samler seg der
penger han samler inn, så de får plass på herberget.
Dette forandrer ikke verden.
Dette forbedrer ikke forholdene mellom menneskene.
Dette forkorter ikke utbyttingens tidsalder.
Men noen menn får plass på herberget.
Vinden blir holdt borte fra dem en hel natt.
Snøen som skulle falt på dem, faller på gaten.
Menneske, legg ikke vekk boken hvor du leser dette!
Noen mennesker har nå plass på herberget.
Vinden blir holdt borte fra dem en hel natt.
Snøen som skulle falt på dem, faller på gaten.
Men dette forandrer ikke verden.
Dette forbedrer ikke forholdet mellom menneskene.
Dette forkorter ikke utbyttingens tidsalder.
For litt over hundre år sida blei Fattigloven erstatta, ettersom klasseperspektivet i den etter hvert blei for tydelig. I 1970 hadde loven om løsgængeri, betleri og drukkenskap blitt moden for skraphaugen. Endelig blei tiggeforbudet fjerna i 1996.
I dag foreslås nye, oppdaterte og nytenkende klasselover fra uventet hold.
I en artikkel på nettstedet om lanseringa av nettbladet, forklares det at Manifest Magasin ikke skal «levere svarene, men vise mot til å stille de vanskelige spørsmålene». Selv er jeg langt fra like nytenkende, og stiller heller de gamle spørsmålene igjen og igjen. Har nå vettet endelig og fullstendig forlatt Mimir Kristjansson?
(Mimirs forslag er stjælt fra svensken Bo Rothstein. Petra Østergren forklarer hvordan forslaget var satirisk ment.)
