Ego(n) Restaurariteten

Egon Sørlandssenteret. Foto: Carsten R D

Egon Restaurant nekter år etter år LOs sommerpatrulje å snakke med deres ansatte. Derfor er det på sin plass med en restaurantanmeldelse av kjeden med de støvete lokalene og klissete gulvene, hvor du må stå i kø tre ganger for mat av Toro-kvalitet.

Svein Kåre Takle
Om Svein Kåre Takle (18 artikler)
Helsefagarbeider, pølsemaker og tillitsvalgt i Fagforbundet SHS fana, Bergen.

I disse dager er det viktig å være organisert sier de. Vel, jeg har hørt Jan Davidsen fortelle historien om LO fra Marcus Thrane og hele veien frem til i dag. Si hva du vil om Davidsen, si hva du vil om LOs tette bånd til Ap, si hva du vil om historien vår, si hva du vil om argumentasjonen vår, si hva du vil om kameraderiet og samholdet vårt, men si aldri, si aldri, at vi ikke er Alfa Omega for norsk arbeidsliv, kjøpekraft, økonomisk vekst, sterk handelsstand og god velferd. Sistnevnte, velferd, er hele grunnmuren i årsaken til at Norge går godt om dagen. Historien viser vei.

Restaurantene Egon har siden dag én vært en svoren motstander av LO, det har vært avissaker om sommerpatruljen til LO som blir nektet adgang til restaurantene for å snakke med de ansatte om å arbeidsforhold og kontrakter. Dog virker det som at restaurantkjeden selv er medlem av NHO. Logikk?

Jeg skal ikke spise på Egon mer, dette ble vedtatt før jeg fikk rede på at de hater LO. For hva er egentlig denne restauranten? Jo, det skal jeg si deg. Den er en gjennomslående refleksjon av det faktum at de nekter sine ansatte et organisert arbeidsliv, og denne stilen er gjennomført til fingerspissene. Så her kommer min helhetlige vurdering av restaurantene Egon:

  1. Du kommer inn døren til et dunkelt belyst lokalet med en nærmest skummel atmosfære. Det er så mørkt at man fint kan bli frastjålet ting en har i lommene sine uten en gang å legge merke til tyven før den er ute av døren med eiendelene dine. På det knirkete klissete tregulvet setter du dine bein og den gyngende grunnen kan få deg til å spekulere hvorvidt tidligere ansatte kan befinne seg gravlagt under deg.
  2. Du kommer ikke langt før det stopper helt opp. Du må selvsagt stå i kø fordi denne kjeden har funnet ut at de skal følge i dagligvarebutikkenes fotspor med kasse og et tilhørende køsystem. Funker helt greit når du skal kjøpe deg en frossen indrefilet og en pose peppersaus, men skal du unne deg et måltid tilberedt av en faglært kokk bør du like godt forvente deg hele den røde løperen eliten stort sett mesker seg med hver eneste dag. Du skal ikke finne deg i og stå i kø på en restaurant, så jeg stiller meg spørrende til gründerne bak dette enestående amatørmessige konseptet.
  3. Når du blir forvist, ikke vist, til ditt bord for i aften kan du sette deg ned og bare vente på den ene skuffelsen etter den andre, hele tiden akkompagnert av muligheten for å utvikle kroniske lidelser. De mørke bordplatene blir aldri helt reine uansett hva de måtte bruke av hygieneartikler på dem, derav den dunkle belysningen som et fint cover-up for dritten. De forferdelige stolene føles som noe tatt ut av en konsentrasjonsleir i Polen og plassert utelukkende for å få deg til å sitte akkurat kort nok tid til at kapitalistene kan tjene penger på så stor kundeflyt som overhodet mulig. Her blir du nemlig ikke så veldig lenge.
  4. Rundt deg ser du stash, stash og bare stash. De innbiller seg nok at denne retrostilen skal trekke historieinteresserte gjester fra land og strand, men det gjør den ikke. Det er beliggenheten som trekker folk, og ingenting annet. Alt dette stashet som ligger og slenger over alt inne i lokalet trekker til seg så mye støv og dritt at det er klin umulig å holde stedet reint, så her kan man spørre seg selv hva det er Mattilsynet går etter for kriterier når de inspiserer og gir karakterer for orden og oppførsel. For orden er et fremmedord for dette konseptet. Det kjennes på luftkvaliteten at du nå har kommet inn i en utenomjordisk sfære som kan få deg til å heller ville spise måltidet på midtrabatten på motorveien i Beijing i naken tilstand.
  5. Over alt hvor du snur deg er det bare rot hele tiden, ingen systemer, bare rot. Alle disse tingene som står plassert hulter til bulter omkring i restaurasjonen får hele lokalet til å se ut som rekvisittlageret til et mellomstort amatørteater. I helsevesenet kaller de det «samlemani» – Hoarding Disorder – en forstyrrelse. Men Egon kaller det «stil» og «interiør».
  6. Siden sirkuset satser tyngst på penger tar det alltid litt tid før du kan få en servitørs oppmerksomhet, noen plasser må du til og med gå ned igjen og stille deg opp i den samme køen du måtte stå i når du kom inn for å få bestilt det måltidet du snart skal føle at frarøvet deg noe verdifullt du aldri mer vil se igjen. I tillegg må du huske hvilket bord du sitter ved slik at de kan få levert kadaveret med tilbehør til riktig plass.
  7. Siden plassering er viktigst vil du selvsagt oppleve en støyende atmosfære slik som seg hør og bør — i et kjøpesenter. Å føre en enkel eller dyp samtale med din utvalgte er utfordrende nok i seg selv på plasser med store folkemengder, men her er det totalt dødfødt. Du kan gestikulere og bruke kroppsspråk, men det vil se unormalt ut og du vil få noen blikk rettet mot deg. Har du filterproblemer kan du fort ta inn samtaleemner fra andre bord rundt deg. Så langt er det umulig å nyte noe som helst i denne redskapsboden de kaller «restaurant».
  8. Når maten omsider ankommer bordet senkes stemningen til nivå med gravfølge til en dårlig likt person. Du oppdager plutselig at du heller ville vært et helt annet sted, men ingen forlater en begravelse før seremonien er over. Det er når maten ligger og kaldsvetter på tallerkenen foran deg at du skjønner hva Elvira Nikolaisen mener i «Egypt Song» om å føle seg som en fremmed person i et etablert selskap.
  9. Siden dette kjøkkenets eiere satser tyngst på penger vil maten du blir servert alltid være av lavere rang enn det du kjøper i frysedisken på Rema 1000. Vassent kjøtt, svette poteter, lunken saus og impotente grønnsaker er kveldens rett. Er du på date med en flamme vil denne slukkes i det øyeblikket tennene setter seg fast i salatbladet og smaksløkene lammes til det ugjenkjennelige av den støvete luften i rommet.
  10. Når torturen er fullkommen vil du bare ut så fort som mulig, men det er ikke mulig. Du skal nå stå i den samme køen for tredje gang, og det er på dette tidspunktet det endelig går opp for deg at det slettes ikke er alltid at alle gode ting er tre.

I den samme køen står de nye gjestene, de gjestene som har kommet for å bestille kveldens valg av lidelse, og til slutt de allerede ferdig mishandlete gjestene som bare venter på å komme seg ut av kammeret og ut i friheten… 400kr og en god dose integritet fattigere. Du er ferdig.

Konklusjon:

Rot og uryddige forhold er den eneste stilen til Egon restauringrevene, og intet annet. Vil du stå i kø kan du oppsøke en dagligvarebutikk eller simpelthen kjøre til Ring Øst en sen ettermiddag. Dunkel belysning fås enkelt ved å dimme lysene i din egen stue, er det fremdeles lyst kan du gå ned i kjelleren og stå der en times tid. Ved å la være å vaske huset noen måneder får du det klissete gulvet, det ugjenkjennelige bordet og den støvete atmosfæren du får på disse restaurotene deres. Hater du system? Ingen problem. Ta en tur på loppemarked og hamstre inn nipps og tull, fyll stuen opp til randen ved å plassere gjenstandene i random rekkefølge, du kan hvis du vil.

Er det den dårlige maten du bekymrer deg for skal du bare ta det med ro, jeg er sikker på at hvis du er flink å lage god mat kan du helt sikkert finne en nabo eller en annen bekjent til å hjelpe deg med å systematisk maltraktere skaperverket ditt. Husk på at Knorr og Toro tross alt har lagt listen for laber matkvalitet i de tusen norske hjem siden slutten på 1960-tallet, og de når nye høyder med showet sitt hvert eneste år.

Er du motstander av et organisert arbeidsliv vil jeg fremdeles ikke anbefale deg å gjennomgå en opplevelse på Egon, det vil være langt mer behagelig og heller bare flytte ut av landet enn å tilbringe tid i denne kremasjonsovnen.

Husk på at så lenge du har kanalpakke vil du mest sannsynligvis ha TV Visjon Norge som en av kanalene å velge mellom, men du stopper jo aldri opp for å se på denne kanalen, du bare sveiper videre. Det samme kan du tenke når du beveger deg på sentrale plasser. Du vil alltid kunne beskue dørene til Egon når du beveger deg på sentrale plasser, men det er klokt å bare gå forbi, for stikker du innom her vil du om litt i overkant av en time hashtagge deg selv som det offeret du snart skal bli. Du har blitt utnyttet og mishandlet på det groveste, og verst av alt: Du har betalt for det selv!

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

1 kommentar på Ego(n) Restaurariteten

  1. AvatarOlaus Trøgheim // 2018-02-25 kl 07:50 //

    En helt grei oppsummering av noen forferdelige restauranter. Går aldri dit annet enn som absolutt siste mulighet.

Kommentarfeltet er lukket.