Flytende vindkraft et norsk industrieventyr?

Vindkraft som driveren som en ny grønn industri har et begrenset potensial. Den fremste analysen spår 370-4280 årsverk per år og at Norge blir teknologiledende kun på prosjektutvikling, prosjektledelse og maritim logistikk.

Mange går med tanker om en grønn industriutvikling i Norge som gir trygge arbeidsplasser og samtidig bidrar positivt til klima og miljø. Dette er noe av bakgrunnene for Industriaksjonen som ble etablert i Bergen i januar 19. Manifestet fra stiftelsesmøtet har følgende kampsaker:

• Styrk høyproduktivitetsmodellen i norsk industri
• Norske oppdrag til norsk leverandørindustri
• Norsk kraft til norsk industriutvikling
• Bærekraftig petroleumspolitikk, offensiv næringspolitikk
• Bruk mulighetene i næringsmiddelindustrien
• Norske vilkår for alle i Norge, stopp sosial dumping
• Strategi for norsk industrieierskap

I etterkant av at aksjonens ble stiftet har aktører fra oljeindustrien som Equinor og Aker Solutions kommet på banen med forslag om en storsatsing på flytende havvind. Begge selskapene er sterkt involvert i de største prosjektene med flytende vindkraft utenfor Storbritannia og foreslår en lignende satsning utenfor norskekysten. I september 2019 lanserte Menon Economics sin mulighetsstudie knyttet til verdiskapingspotensialet av å utvikle en norskbasert industri innen flytende havvind i Norge. Studien ble gjennomført på oppdrag fra Norwegian Offshore Wind Cluster i samarbeid med Eksportkreditt Norge, Norsk Industri, Norges Rederiforbund, GCE NODE, Haugaland Vekst og Greater Stavanger. Den konkluderer med at dersom det norske samfunnet bidrar til utbygging av store utviklingsfelt med flytende vindkraft vil dette kunne gjøre norske aktører i stand til bli med videre inn et globalt marked. Analysen bygger på det faktum at i motsetning til bunnfast havvind er flytende havvind et umodent konsept og krever til dels ny kompetanse. NVEs fakta ark nr. 15/2019 omhandler de teknisk og økonomiske forhold rundt bunnfast og flytende havvindkraft.

Den private stiftelsen Manifest har nå initiert og leder industrialliansen «Grønn Industri 21» som finansieres av Aker Solutions, Kværner, LO-klubbene i Aker ASA, Industri Energi, Nito og NTL. Deres hovedprosjekt å berge arbeidsplasser i oljenæringa samt statlig subsidier til en storsatsning innen havvind.

På nettsiden https://www.industriaksjonen.no/ kan vi nå også lese at en av de viktigste kampsaker er «Statlige klimainvesteringer globalt som gir høyteknoglogisk industriutvikling nasjonalt»

I denne artikkelen drøfter jeg mulighetene med en stor norsk satsning på flytende vindkraft.

LES OGSÅ: Hvorfor haster det sånn med vindmøller?

Potensialet for norske aktører innen flytende vindkraft

Menon Economics har i sin rapport kartlagt hvilke industrielle innsatsfaktorer flytende vindkraft består av og muligheten for norske aktører i de forskjellige markedssegmentene. Segmentenes andel av totalkostnader er presentert slik av Menon:

Innsatsen i driftsfasen slik som service, vedlikehold og administrasjon er ikke medregnet her men er beregnet til å utgjøre ca. 25 % av totalkostnader i prosjektenes levetid. For egen regning vil jeg nevne at demontering og sanering ikke synes å være medtatt.

Menon vurderer det slik at produksjon av vindturbiner er «tatt» av aktører i land som allerede har mye vindkraft. De fremste produsentene av vindturbiner er kinesisk, tysk, dansk eller amerikanske mens den nord-trønderske satsning ScanWind havarerte i 2009. Ellers vil avstanden fra norske aktører til prosjektene bli en viktig faktor for hvor stor markedsandel det er sannsynlig aktørene vil få. For prosjekter utenfor norskekysten vil norsk industri ha gode sjanser til både tilvirkning og montering av fundament, forankringssystem, elektriske systemer samt logistikktjenester. Globalt er det imidlertid innen prosjektutvikling, prosjektledelse og maritim logistikk, norske aktører har de beste mulighetene. Samlet har Menon beregnet verdiskapingspotensialet til å ligge mellom 370 – og 4280 årsverk i Norge per år frem til 2050, i et globalt marked. Media har imidlertid skapt urealistiske høye forventninger til verdiskapingspotensialet fordi rapporten også oppgir akkumulerte årsverk i perioden. Når E24 skriver at havvind kan gi opp til 128.000 årsverk er det lett å tro at vi snakker om et industrieventyr med over 100.000 faste arbeidsplasser.

LES OGSÅ: Arbeiderpartiet holder døra åpen for industridrepende og fordyrende strømeksport

Eksempelet Hywind Tampen

Dersom Menon sitt høyeste potensial skal være mulig må det bygges betydelige havvindfelt utenfor norskekysten. Menon forutsetter rask utbygging av to felt som er om lag 6 ganger så store som Hywind Tampen med sine 11 turbiner og en samlet effekt på 88 MW med en investeringskostnad på ca. 4,8 milliarder kroner. Hywind Tampen vindkraftfelt skal forsyne oljevirksomheten på Snorre og Gullfaks i Nordsjøen med om lag 35 % av årsbehovet for elektrisk kraft, eller ca. 380 GWh (millioner kilowattimer). Enova har gitt tilsagn på å støtte prosjektet med 2,3 milliarder og NOx-fondet med 566 millioner. I tillegg kan utbyggerne skrive av ca. 1,5 milliarder i oljeskatteregimet. Equinor har allerede inngått de største kontraktene og vi ser straks at dette er et europeisk marked selv om vindkraftfeltet skal ligge på norsk sokkel.

• Kværner AS, design og produksjon av betongfundament, forankringssystem og maritime operasjoner.
• Tyske Siemens Gamesa Renewable Energy, vindturbiner samt service og drift av parken.
• Engelske JDR Cable System Ltd, elektriske kabler.
• Luxenbourg/engelske selskapet Subsea 7 med norske avdelinger, elektriske installasjoner og sammenkoblinger.
• Gulen Industrihamn til leie av plass for lager og montasjeplass til sammenstilling av turbiner og fundament.
• Tungløftselskapet Mammoet med norske avdelinger for krantjenester i Gulen industrihamn.
• Wood Group med norsk avdeling, modifikasjon av oljeplattformer som skal motta kraft fra Hywind Tampen.

Hvor stor andel av sysselsetting og verdiskapning som samlet tilfaller norske aktører til Hywind Tampen sitter jeg ikke på detaljerte opplysninger om. Vi kan imidlertid bruke Menon sine anslag om kostnadsfordeling mellom entreprisene over til å gjøre et anslag, selv om Tampen er spesiell fordi dette feltet skal knyttes til oljeinstallasjoner nær vindkraftfeltet. Et slikt grovt estimat viser en norsk andel på mellom 50 og 60 prosent og rundt 3.000 årsverk. Turbinleveranse og service utgjør den store utenlandske andelen. Det som også blir tydelig er at geografisk nærhet er avgjørende for oppdragsandelen. Til sammenligning sto norske aktører for 30 prosent av innholdet av Hywind Scotland (30 MW for 2 milliarder). Dette inkluderte prosjektering av flytestruktur, tårn og tilhørende systemer, anskaffelsestjenester, transport av flytestruktur, forberedelse av montering av turbiner, flytestruktur og generatorer, sleping, forankring og drift, statiske og dynamiske kabler, samt sikkerhet. Hywind konseptet med flytende betongfundament er en direkte overføring av norskutviklet teknologi for flytende plattformer. Kværner Stord har derfor store muligheter for flere slike leveranser dersom avstanden er akseptabel og så lenge konseptet er konkurransedyktig. Flytefundamentene til Hywind Scotland ble imidlertid produsert av stål i Spania.

Bransjen ber om hjelp

Menon sin analyse gir et estimat på norsk andel i nasjonale prosjekt på mellom 40 og 80 % mens det internasjonalt estimeres mellom 3 og 20 %. For å nå det høye estimatet i et internasjonalt marked presenterer Menon fire suksesskriterier:

• Et aktivt hjemmemarked
• Være tidlig ute
• Tydelig visjon hos myndighetene
• Tilpassede virkemidler

I praksis foreslås en gigantisk satsning med penger fra staten og/eller norske strømkunder. For å etablere et aktivt hjemmemarked foreslår Menon bygging av to stk. 500 MW vindkraftfelt på norske sokkel som idriftsettes fra 2026 og utover. Investeringskostnaden for disse to anleggene er estimert til 36 milliarder og årlige drifts- og vedlikeholdskostnad til 850 millioner. Samlet behov for subsidiering er beregnet til ca. 2,4 milliarder (tusen millioner) per år over kraftverkenes levetid på 25 år. Behovet for subsidier er imidlertid usikkert fordi finansieringen er avhengig av løpende markedsprisen på strøm. Kraftverkene skal produsere ca. 4,4 TWh (milliarder kilowattimer) årlig og subsidiene skal dekke gapet mellom salgsprisen på kraft og de reelle utgifter inklusiv avkastningskrav. Estimatet bygger på at kraftprisen engros holder seg på rundt 40 øre/kWh. Usikkerheten i kraftmarkedet kan illustreres ved at man i dagens el-terminmarked (uke 16) kan kjøpe kraft for hele 2023 til 31 øre/kWh mens prisen for juni 2020 er 6 øre/kWh.

Som vi skjønner er det snakk om bruk av store samfunnsresurser for muligens å komme inn på et internasjonalt marked med opptil 4280 årsverk i Norge per år frem til 2050. Er det dette vi bør satse på?

Noen spørsmål som må vurderes nærmere

Hva sier vi til fiskerne som blir fortrengt? Organisasjonen Fiskebåt er sterkt kritisk til nye vindkraftanlegg tett inntil viktige gyte- og fiskeområder.

Hvor er det største potensialet for flytende vindkraft? Pål Preede Revheim skriver i Energi og Klima 8. september 18: «Det er imidlertid langt fra gitt, snarere lite sannsynlig, at en videre utvikling av Hywind-konseptet vil skje i Norge, eller i Europa for den saks skyld:

• Japan har utfordringer med enorm energiimport, begrensede innenlands energiressurser og areal og en sokkel som er for dyp for bunnfast vindkraft, og utgjør utvilsomt et lovende marked for flytende vindkraft. Det er ikke uten grunn at Equinors første landkontor med fornybar-fokus ble etablert i nettopp Tokyo.
• California vedtok nylig svært ambisiøse fornybar-mål, og har i likhet med Japan begrenset potensial for bunnfast havvind.
• Hawaii har store utfordringer med energiimport, høye energipriser (2,70 kr/kWh i snitt april 2018) og dypt hav.

Alle tre vil i et 2030-perspektiv utgjøre mer naturlige markeder enn et Norge med høy fornybarandel, netto energieksport og lave energipriser, og et Europa med betydelig resterende potensiale for bunnfast havvind.»

Vil flytende vindkraft noen gang bli kommersielt realiserbart? Solkraft er nå konkurransedyktig på kontinentet. Auksjonspris på solparker med lagring er lavere enn spottpris flere steder i Europa.

Er det behov for flere store kraftutbygginger i Norge? Planlagte kraftutbygginger i Norden vil gi nesten 100 TWh ny produksjon frem mot 2040. Prognoser tilsier at Norden og spesielt Norge, selv med en stor elektrifisering, vil få et stort kraftoverskudd.

Vil havvind utenfor norskekysten tvinge frem flere utenlandskabler og import av høyere strømpris? For den norske kraftbransjen er høyere strømpris et klart mål. Med vindkraftfelt i Nordsjøen vil en sjøkabel som både tar feltets produksjon og samtidig kan brukes til å flytte kraft der prisen er høyest, være mest økonomisk. Høyere strømpris vil bety avvikling av kraftintensiv industri i Norge.

Hvorfor snakker ingen høyt om energisparing? Kraftbransjen snakker alltid om behovet for ny fornybar energi, men energisparing gir flere arbeidsplasser enn ny produksjon og den mest miljøvennlige energiene er den man ikke bruker. Mads Løkeland skiver litt om potensialet her.

Er det andre satsninger som kan gi større teknologiutvikling og verdiskapning i Norge? Som Menons analyse viser er det kun tjenestene prosjektutvikling, prosjektledelse og maritim logistikk som vi mest sannsynlig vil kunne klare å konkurrere om internasjonalt.

Teksten ble først publisert på TrønderRød.