8 musikalske hyllester: Brother Jackson Blues

I dag 21. februar er det 49 år siden Malcom X ble skutt og drept. En lang rekke politiske attentater på frihetskjempende svarte amerikanere fulgte i kjølvannet.

Endre Dalen
Om Endre Dalen (3 artikler)
Endre Dalen er redaksjonssekretær i magasinet Samora, grafisk designer og skribent for både Samora og Melafestivalen.

 

Blant annet ble frigjøringshelten og Black Panther-medlemmet George Jackson drept. Mange musikere har i ettertid hyllet ham med sine låter.


George Jackson ble født i 1942 i Chicago i en fattig svart familie som senere flyttet til Los Angeles. Da han var 18 ble han beskyldt for å ha ranet en bensinstasjon for 70 dollar og ble dermed fengslet. Advokaten fortalte ham at han ville få en mild straff dersom han tilsto. Det gjorde han og han fikk dommen ”et år til livstid”. Dette er en ganske alvorlig straff og innebærer at saken blir tatt opp igjen hvert år framover. I teorien kan dette føre til livstids fengsel.


Jackson følte dette som tortur på grunn av den lite humane måten han ble behandlet på. Fengselsvaktene sørget gjennom provokasjoner til at han hvert år, gang på gang ble lurt til å ødelegge for seg selv på grunn av dårlig oppførsel, voldsepisoder og andre mindre forståelige årsaker.


Som Malcolm X og Eldridge Cleaver brukte Jackson tiden til noe fornuftig, han utdannet seg selv. En ganske alternativ utdanning gjennom lesning av bøker skrevet av så varierte forfattere som Karl Marx og W.E.B. Dubois. Ikke nok med det; han gjorde i praksis fengselet om til et læringssenter og rekrutterte mange, blant annet de som skulle bli hans ”The Soledad Brothers” til The Black Panther Party (BPP). Han ble først politisert av W.L. Nolen, men ble rekruttert til BPP etter å ha møtt Huey Newton i fengsel i 1966 og utnevnt til Field Marshal. BPP som besto av svarte revolusjonære sosialister ble startet for å utøve selvforsvar i ulike sammenhenger og utarbeidet et tipunktsprogram for frigjøring. De hadde tusenvis av aktive medlemmer.


I fengselet skrev Jackson brev til mor, far, brødre, advokat, medsammensvorne som Angela Davis og andre ikke navngitte personer. Brevene ble til bestselgeren ”Soledad Brother – The Prison Letters of George Jackson”. I den opprinnelige innledningen til ”Soledad Brother” skriver den franske forfatteren og aktivisten Jean Genet at for å forstå betydningen av Jacksons bok som et våpen og et kamprop, må man ikke glemme at han var i livsfare.


Det største problemet i det afroamerikanske samfunnet på 1960 og 1970-tallet var at lederne sto i fare for, eller ble drept. I ettertid har det også vist seg at FBI gjorde alt de kunne for å fengsle eller skade eventuelle ledere innen BPP. Alle de mest sentrale i BPP – Huey Newton, Eldridge Cleaver, Bobby Seale og David Hilliard satt perioder i fengsel, ofte på tynt grunnlag, eller på grunn av provokasjoner. En av lederne i Chicago, Fred Hampton, ble drept av politiet og FBI i 1969. 4. April 1970 skrev Jackson et langt poetisk brev til sin advokat Fay Stender hvor han parafraserer den anarkokommunistiske filosofen Peter Kropotkins tese om at sosiale dyr er avhengig av samarbeid, men til forskjell legger han til at de også er avhengige av en leder:

”We’re social animals, we need others of our general kind to feel secure. … We shake hands, slap backs and rub lips… Social animals eat, sleep and travel in company, they need this company to feel secure… This fact means that socialistic animals need leaders… Without the leader follower complex, in a crisis the company would roar off in a hundred different directions… The buffalo hunter knew that if he could isolate and identify the leader of the heard and kill him first, the rest of the herd would be helpless, at his mercy, to be killed off as he saw fit. We blacks have the same problem the buffalo had; we have the same weakness also and predatory man understands this weakness well.”

I 1970 ble Jacksons gamle inspirator W.L. Nolen drept i Soledadfengselet. Fire dager senere ble en fengselsvokter også drept, drapet ble sett på som en hevnaksjon og de tre Soledadbrødrene ble siktet. Fengselsvokteren ble utrolig nok frikjent. George Jackson ble selv drept 21. august 1971. Tre vakter og to fanger mistet livet. Myndighetene mente at Jackson hadde gjemt en pistol i afroen!?, selv om øyevitner sier han var ubevæpnet. James Baldwin skrev senere: «No Black person will ever believe that George Jackson died the way they tell us he did.»


Drapene førte til et massivt opprør ca to uker senere i Atticafengselet i staten New York. Over halvparten av over to tusen fanger gjorde opprør og da det hele var over fire dager senere, hadde ti vakter og 33 fanger blitt drept.


Denne historien har inspirert mange sjeler jorda rundt. Minst tre spillefilmer og en dokumentarfilm er laget om Atticaopprøret. Men det topper ikke låter som hyller George Jackson og beskriver opprøret som fulgte. Blant artistene finner vi Bob Dylan og Charles Mingus. Her er åtte av dem:


1. Elaine Brown – Jonathan (1973)
Cirka et år før George Jackson ble drept prøvde lillebroren Jonathan væpnet å ta kontroll over en rettssak ved å armere den siktede James McClain og to vitner. De fire krevde løslatelsen av ”The Soledad Brothers”, men det hele endte med at McClain og Jonathan ble drept. Elaine Brown var selv et viktig medlem, og senere leder av BPP da Huey Newton var i eksil på Cuba, i tillegg til å være en svært lovende sanger i krysningen mellom jazz, soul og blues. Hyllesten til Jonathan og The Soledad Brothers var dermed en viktig del av hennes selvtitulerte album for den Motownafillierte etiketten Black Forum i 1973. Albumet er en raritet og omtrent umulig å få tak i både digitalt og på vinyl, men det tidligere albumet ”Seize The Time” er tilgjengelig på Spotify.


2. The Dicks – George Jackson (1985)
Bandet The Dicks går inn i en lang tradisjon med punk/hardcore-band som brukte elementer av andre sjangre. Deres Austin, Texas-medborgere Big Boys brukte funk, Bad Brains brukte reggae og The Minutemen var bare veldig eklektiske. The Dicks var kjent for sin kjærlighet til blues, men på dette sporet høres de mer ut som Minneapolis-bandet Hüsker Dü på et saktere tempo. Deres tidligere samarbeid med produsenten Spot hadde også kanskje en innvirkning på soundet. Medlemmene i bandet var alle sosialister og vokalisten homofil, de skydde heller ikke unna kontrovers i forhold til politi og myndigheter. Bandet fant det naturlig å inkludere en sang om George Jackson på deres album ”These People” (Alternative Tentacles), hvor vokalisten synger at Jackson var: ”My Hero”.

 

 

3. Juju – Soledad Brothers (1973)
Jujus debutplate ”a message from mozambique” er en jazzplate originalt gitt ut på indiejazzetiketten Strata-East, startet av bl.a. Stanley Cowell. I tillegg til vanlige vestlige musikkinstrumenter brukte Juju congas, shekere, timbaler og fløyter, noe som førte til et sound preget av afrikansk musikk. Senere startet noen av medlemmene gruppa Oneness of Juju som videreførte denne praksisen på kultklassikeren ”African Rhythms” i 1975. Denne låta har en mer konvensjonell backline enn de andre låtene på ”a message from mozambique”, med mye vekt på piano, lite trommer og andre instrumenter. Dette er en dramatisk hyllest til Soledadbrødrene, Fleeta Drumgoole, John Clutchette og ikke minst George Jackson, Låta avslutter med noe som høres ut som vibrafonfeedback.

4. Bob Dylan – George Jackson (1971)
Da Bob Dylan spilte inn ”George Jackson” litt over to måneder etter Jacksons død var det kanskje den første hyllestlåten og dette er utvilsomt en av de beste. Et godt eksempel på Dylans glimrende teft og ikke minst suverene spontanitet. Låta ble spilt inn som to versjoner, en med bare akustisk gitar og munnspill og en med fullt band. Førstnevnte tar med andre ord opp lyden av Bob Dylan før ”Like a Rolling Stone”, lyden av en akustisk protestsanger. Begge versjonene av låta ble spilt inn på samme singel, sånn at radiostasjonene ble nødt til å spille ”George Jackson” uansett hvilken side de spilte. Du kan høre den akustiske versjonen av låta på samlealbumet ”Listen Whitey”. Noen år senere skrev Dylan også en hyllest til den uskyldig fengslede bokseren ”Hurricane” Carter.

5. Gil Scott-Heron & Brian jackson – We Beg Your Pardon (1974)
Gil Scott Heron var mye på en gang; forfatter, spoken word-poet, sanger og revolusjonær. Hans mest kjente spor er uten tvil ”The Revolution Will Not be Televised” først spilt inn i 1970 på poesialbumet ”Small Talk at 125th and Lenox”. Direkte inspirert av The Last Poets begynte han tidlig å blande poesi med musikk, ofte congatrommer men også andre instrumenter. Litt senere skulle det også vise seg at han i tillegg var en av de største soulstemmene med dype innflytelser fra jazzen fra noen tiår i forveien. ”We Beg Your Pardon” virker som en blanding av poesi og tale, med subtile congas her og der og publikum i bakgrunnen. I midten av femføringen sikter han sarkastisk til den elendige jobben guvernør Nelson Rockefeller gjorde under Atticaopprøret .

6. Charles Mingus – Remember Rockefeller At Attica (1975)
Ingen bassister innen jazzen har hatt mer innflytelse, berømmelse og ferdigheter enn Charles Mingus. Mingus var ikke bare en av de store, han spilte også med mange av de store, både Charlie Parker, Miles Davis og Dizzy Gillespie. Han var også flink til å rekruttere musikere som passet spesielt godt til hans eget sound. Noen gikk også videre til suksessfyllte solokarrierer, som Eric Dolphy. I selvbiografien ”Beneath The Underdog” beviste han også at han hadde et uvanlig talent for å skrive. Forfatteren Albert Murray la merke til dette allerede på 1950-tallet, og skrev til Ralph Ellison at Mingus kunne slå ut en hvilken som helst jazzkritiker. I denne låta fra ganske sent i livet hans er igjen temaet jobben Nelson Rockefeller gjorde under opprøret i Attica. Musikken lener seg mer på postbop enn frijazz her.

7. Blue Scholars – George Jackson (2011)
Blue Scholars, en multikulturell duo er en av relativt få hiphopere med hyllester til George Jackson. Gruppas rapper Geologic har foreldre fra Filippinene og beatmaker og DJ, Sabzi har amerikansk-iranske foreldre. Sammen med andre rapgrupper som The Coup og Dead Prez er Blue Scholars et sjeldent tilfelle av en rapgruppe med et sterkt sosialt engasjement for forandring. I låta ”George Jackson” kommer dette tydelig til uttrykk i teksten. Soundet deres er moderne og variert takket være produsent Sabzi som har bakgrunn i både jazz, punk og ska, men som ofte både inkluderer rare synther og hihats. Rapperen Geologic har en overbevisende revolusjonær men samtidig tilbakelent attitude.

8. Archie Shepp – Attica Blues (Album 1972)
Tittelsporet på dette albumet av Archie Shepp har en fandenivoldsk kvalitet få låter har. ”Attica Blues” var en av mine favorittlåter på etiketten Impulse! lenge før jeg skjønte hva den handlet om. Det sier ikke lite med tanke på John Coltrane og andres klassikere på Impulse!. Det som gjør det så bra er at dette like mye er avantgarde jazz som det er blues og funk. Archie Shepp var en av Coltranes fremste disipler sammen med Pharoah Sanders og Kona Alice Coltrane. Den andre låta som er relevant her (selv om albumet er blant 1970-tallets beste innen jazz) er ”Blues for Brother George Jackson” som for tiden den ble laget også har et moderne fusionpreg. Albumet kom ut bare noen måneder etter at Jackson ble drept og ble da det første til å hylle ham.


Andre som har nevnt enten George Jackson eller opprøret i Attica i musikken sin inkluderer Zach de La Rocha, Steel Pulse, John Lennon, Tom Paxton, Paul Simon og Nas. Det er også verdt å nevne triphopbandet Attica Blues.


 

Kilder og relevant materiale:
Litteratur:
Soledad Brother George Jackson
Soul on Ice Eldridge Cleaver
Seize The Time: The Story of the Black Panther Party and Huey P. Newton Bobby Seale
Being Black – Selections from Soledad Brother & Soul on Ice Roxy Harris
Listen Whitey! – The Sights and Sounds of Black Power 1965-1975 Pat Thomas
Freedom, Rhythm & Sound Gilles Peterson & Stuart Baker


Film:
The Black Power Mixtape Angela Davis, Stokely Carmichael and Bobby Seale
What We Want, What We Believe: The Black Panther Party Library Roz Payne Archives and Newsreel Films

Musikk:
Stand up and be counted: Soul, funk and jazz from a revolutionary era Various artists (Vol 1 & 2)
Listen Whitey! The Sounds of Black Power Various artists

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned