Mandela og Öcalan – terrorister og folkeledere

Nelson Mandela satt 27 år i fengsel på Robben Island. Abdullah Öcalan har sonet 23 år på fengselsøya Imrali. Foto: John Mathew Smith under lisens (CC BY-SA 2.0) og Halil Uysal – Archive of the International Initiative "Freedom for Abdullah Ocalan under lisens (CC BY-SA 3.0)

Den kurdiske folkelederen Abdullah Öcalan har snart sittet like lenge i fengsel som Nelson Mandela gjorde. Det er på tide å løslate ham og fjerne PKK fra terrorlister.

Erling Folkvord
About Erling Folkvord (10 Articles)
Erling Folkvord er politiker i partiet Rødt. Han har tidligere sittet i bystyret for Rød Valgallianse (RV) og Rødt i Oslo og sittet en periode på Stortinget for RV. Hans spesialfelt som politiker har vært avsløring av korrupsjon og maktmisbruk.

I dag er det 23 år siden en tyrkisk spesialdomstol dømte Abdullah Öcalan til døden. Senere omgjort til livstid. Öcalan var da leder av PKK – Det kurdiske arbeiderpartiet. 

For fire dager siden var det 32 år siden sørafrikanske Nelson Mandela ble løslatt etter 27 år i fengsel. Storparten av tida satt han på fengselsøya Robben Island.

I 1964 ble Mandela dømt til livstidsstraff. Da hadde han i fire år vært leder av Umkhonto we Sizwe (Nasjonens spyd). Dette var den væpnede fløyen av ANC – den ledende organisasjonen mot apartheid-regimet. Lenge etterpå ble det kjent at han også var hemmelig medlem av kommunistpartiet.

I forsvarstalen sin 20. april 1964 sa Mandela bl.a.:

Jeg har valgt å dedikere mitt livsløp til kampen for frigjøringen av det afrikanske folket. Jeg har kjempet imot hvit dominans, og jeg har kjempet imot svart dominans. Jeg har holdt fast ved idealet om et demokratisk og fritt samfunn hvor alle kan leve sammen i harmoni og med samme muligheter. Dette er et ideal som jeg vil leve for og også håper vil bli oppnådd i min livstid. Men om det skulle kreves, så er det et ideal som jeg er forberedt på å dø for.

LES OGSÅ: Stans Tyrkias rettsfarse mot HDP

Mandela holdt sin neste offentlige tale noen timer etter han ble løslatt i 1990:

At vi ble tvunget til bevæpnet kamp i 1960, og dermed opprettet ANCs militære gren (Umkhonto we Sizwe) var en ren forsvarsreaksjon mot apartheidstatens vold. De faktorer som gjorde væpnet kamp nødvendig den gangen, eksisterer imidlertid fortsatt i dag. Vi har intet annet valg enn å fortsette kampen. Vi uttrykker håp om at et klima som bidrar til en forhandlingssituasjon snart kan komme i stand, slik at det ikke lenger vil bli behov for fortsatt væpnet kamp.

Mandela skapte et slikt klima. Han var en omstridt forsoningens mann i kampårene fram til apartheid-regimet var knust. Han ble Sør-Afrikas første svarte president. 

Mandelas liv fram til løslatelsen i 1990 ligner mye på Öcalans liv fram til i dag. I dag er han naturlig nok ikke PKK-leder lenger. Livstidsfangen ansees derimot som en folkeleder for flere enn kurderne. For president Erdogan og hans mange støttespillere i og utenfor Tyrkia er han en terrorist, akkurat som Mandela var. Washington Post avslørte for noen år siden at Mandela stod på USAs hemmelig terrorliste fram til 2008.

Et CIA-team kidnappet Öcalan i den greske ambassaden ambassaden i Kenya i 1999. USA overleverte han til Tyrkia. Den tyrkiske presidenten kunngjorde dette som ei seiersmelding – og uten å nevne at det var en CIA-aksjon styrt fra Det hvite hus i Washington.

Det er tid for både å støtte kravet om å fjerne PKK fra EUs og USAs terrorlister og å kreve at Abdullah Öcalan løslates.

Kan vi samle så brei støtte at Öcalan blir løslatt før han i 2026 har sonet like lenge som Mandela?

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned