Kinesisk ekspansjon, geopolitikk og gresk arbeiderkamp

Havna i Pireaus. Foto: Jeffrey under lisens (CC BY-ND 2.0)

Kinesisk kapital er tungt inne i den greske økonomien og mest i energi og infrastruktur. Havna i Pireus er flaggskipet i den kinesiske satsinga noe mer enn to tusen greske havnearbeiderne føler på kroppen.

Kjetil Grønvold
About Kjetil Grønvold (9 Articles)
Kjetil Grønvold med i styringsgruppa for Oslo LOs 'Solidaritet med Hellas' og pensjonert sykepleier.

Jeg treffer Nikos på en litt sliten kafe rett ovafor havna i Pireus. Han er 74 år og gammel og en kjent skikkelse blant de lokale havnearbeiderne . Men han vil nødig stå fram med fullt navn.

— Barnebarnet jobber i havna. Han er bare 21 år og det er vanskelig å få jobb. Jeg vil ikke gjøre det vanskelig for han.

Den reelle arbeidsløsheten i Hellas ligger oppunder 20 prosent. Ledigheten for den yngste aldersgruppa rammer over halvparten..

Mens ordene flyter over bordplata dreier blikket mot skogen av kraner og tusentalls containere som fyller pirene ut mot vannlinja. Mange skip har tatt seg over den saroniske golfen og inn til byen i løpet av nattetimene.

Bildene vekker assosiasjoner som forbinder nåtida med den antikke fortida

Vi skimter Salamis stikke opp over havflata. To kilometer på utsida av Pireus. Det er øya der det avgjørende sjøslaget mot de persiske invasjonsstyrkene sto i år 480 før vår tid. 

I dag har en ny asiatisk stormakt bitt seg fast i byen innafor. I september i år overtok det kinesiske COSCO 67% av aksjene i havneselskapet Pireus Port Authority (PPA). Selskapet rangeres som det tredje største containerrederiet i verden og siden den første avtalen om leie av to pirer i 2009 har det gradvis tatt over kontrollen. 

Dragens hode i Europa

Det er en maktfull nykommer grekerne har med å gjøre. Den statseide COSCO-gruppa er i realiteten et konglomerat med tusen underselskaper og mer enn 80.000 ansatte. Financial Times beskriver overtakinga av havna i den greske byen som det viktigste kinesiske handelsinitiativet noensinne mens Xi Jinping, den kinesiske presidenten, omtalte selskapet som «dragens hode» da han gjesta Hellas i 2019. 

Stor kapitalinnsats og kraftig opprustning har de siste tolv årene gjort Pireus til den viktigste innfallsporten for kinesisk vareeksport til Europa. Med sin strategiske beliggenhet mellom Suezkanalen og Gibraltarstredet aksler byen rolla som møtepunkt for tre kontinenter. Havna vakte kinesernes interesse flere år før Xi Jinping proklamerte sitt Belt and Road Initiative (BIR) i 2013. 

Selskapet har også overtatt ferjeterminalen som er den største i Europa med sine 20 millioner passasjerer i året. Dessuten er det i ferd med å utvide cruisehavna slik at det kan ta i mot fire skip samtidig. 

Europa er kinesernes nest viktigste marked for eksportvarer og 80 prosent kommer sjøveien. I løpet av tolv år har Pireus rykka opp fra 93. til 25. plass blant verdens containerhavner. I 2019 håndterte den et godsvolum på 5,86 millioner containere, mens tallet i 2010 var 880.000. COSCO har gjort det kjent at målet er å øke kapasiteten til 10 millioner og havna er i dag den fjerde største i Europa. Det hører med til Pireus’ fortrinn at reiselengden til nordvesteuropeiske havnebyer er 7-10 dager lengre. 

Målet for varene som ankommer Pireus er først og fremst markedene i Øst- og Sentral-Europa. Samhandelen mellom Kina og  17 land i regionen – den såkalte ‘17 pluss 1 – gruppa’, har økt fra 56,1 milliarder euro i 2012 til 89,3 milliarder i 2018.  De 17 landa er organisert i gruppa Central East European Countries (CEEC) og Hellas blei fullt medlem i 2019.

Det kinesiske Belt and Road initiativet omfatter både hav- og landbaserte korridorer og kineserne har lansert planer om å bygge ut jernbane for høyhastighetstog fra Pireus til Budapest via det vestlige Balkan. De forsøkte å overta TRAINOSE, det greske jernbaneselskapet, da det gikk under hammeren i privatiseringsbølga som kreditorene har påtvunget landet. Men det var det italienske selskapet Ferovie dello Stato som gikk seirende ut av anbudskonkuransen. I dag samarbeider COSCO med de italienske eierne. De er også opptatt av en rad andre infrastrukturprosjekter som skal virke til å fremme varehandelen 

Hvem vinner og hvem taper?

— Både kineserne og våre egne ledere kaller det en «vinn-vinn-situasjon», forteller Nikos. 

— Det har de rett i. Det er «vinn» for COSCO og kineserne og det er «vinn» for COSCO og kineserne, bemerker han lakonisk

Da den første avtalen med COSCO blei undertegna i 2009 viste Xu Lirong, den daværende lederen for selskapet, til den greske myten om Jason og argonautene på skipet Argo.

— La skipene seile og bring tilbake «det gyldne skinn», erklærte han 

Jason var helten som blei frastjålet trona i farens kongedømme i Thessalia og tilbudt å få den tilbake hvis han klarte å hente ‘det gyldne skinn’ til riket. Det dreide seg om den myteomspunnnede pelsen og skinnet til en gullvinga bukk som befant seg i Cholchis i det nåværende Georgia.

Etter mange og harde strabaser vendte Jason hjem i triumf.

— Det er XU som er nåtidas Jason og han er ingen helt, sier Nikos

— Det blir ikke noe gyllent skinn på oss.

Han slutter seg til kritikere som peker på hvordan de nye eierne og andre kinesiske selskaper monopoliserer inntektene som ei stor havn genererer. Mange er også opptatt av de store miljøproblemene som mudring og utbygginga i havna skaper. Blant annet i form av dumping av store mengder giftig avfall i havet. Dessuten føyer privatiseringa av havna seg til utsalget av vital og strategisk infrastruktur som kreditorene har påtvunget Hellas. Det materielle grunnlaget for nasjonalstatlig suverenitet er truet.

Havnearbeiderne

Men i dag er Nikos først og fremst opptatt av arbeidernes skjebne. Han jobba i havna i nesten 40 år slik faren hans gjorde det før han.

— Havneselskapet blei oppretta i 1924 og generasjoner av arbeidere har slåss for rettigheter og anstendige lønns- og arbeidsforhold, sier han.

— Nå har nesten alt vi kjempa til oss blitt borte og det har gått fort 

Horrible tilstander

Han beskriver forholdene slik de arta etter at kineserne overtok

— Selskapet ville ha billige og lydige arbeidere. Unge folk blei henta inn fra utleiebyråer. Uten opplæring blei de satt til å utføre kompliserte og farlige arbeidsoperasjoner. Det førte til to dødsulykker bare det første året, forteller veteranen

— De mange ulykkene hang også sammen med at arbeiderne ikke hadde rett til pauser i løpet av arbeidsdagen. Hverken til å spise eller for å gå på toalettet. De fikk beskjed om å» gjøre fra seg i sjøen» og kranførerne blei utstyrt med urinflasker før de klatra opp til kabinen. Doble skift og arbeidsdager opp til 12 timer var vanlig. De fleste sto i såkalte «stand by-kontrakter». Det innebar at de måtte være klare til å gå på jobb når som helst når det var behov for dem.

Det lokale arbeidstilsynet i Pireus avslørte bl.a at en arbeider hadde fått sin arbeidsplan endra 14 ganger i løpet av en måned.

— Lønna har forblitt den samme som da selskapet starta opp,  fortsetter  han. 

— Det gamle havneselskapet var eid av staten og vi blei ramma av påbudet i det første memorandumet fra 2010 om å redusere lønna til offentlig ansatte med 40 prosent. COSCO var ikke forplikta til å håndheve diktatet, men inntektsnivået fra den gang har bestått. Andre tiltak har forverra vilkårene ytterligere.

Arbeiderne tjener 50 euro om dagen. De er uten garanti om minstelønn og uten rett til overtidsbetaling. Arbeid på søndager og helligdager blir heller ikke kompensert.      

Dødsulykke og streik

Ordene fester inntrykk fra de tidlige morgentimene. Hundretalls arbeidere har samla seg utafor hovedkontoret til COSCOs Pireus Container Terminal (PCT). I sju dager har de streika og demonstrert etter at  den 45 år gamle arbeideren Dimitris Daglis døde da ei bru mellom to kraner falt ned over han. Familien til den omkomne containerarbeideren er også tilstede. På gjerdet bak dem henger en stor transparent med skriften «Workers Lives Matter»

— Dødsfallet er et overlagt forbrytelse, raser Markos Bekris, lederen for fagforeninga ENEDEP 

Han viser til at brua ikke var sikra på forskriftsmessig måte og at arbeiderne og foreninga i mange år har klaga på farlig arbeidsmiljø. Det har skjedd flere dødsfall og arbeidsulykker hører til dagens orden. Mange blir ikke en gang registrert. Fagforeninga mener det også er en følge av at selskapet henter inn arbeidere uten erfaring og tilstrekkelig sikkerhetsopplæring. De er billigere enn erfarne containerarbeidere og har usikre ansettingsforhold. Derfor våger de ikke å si fra om svikt  og farlige forhold. Dessuten peker ENEDEP på lav bemanning og utbredt praksis med lange arbeidsdager og skift med kort hviletid i mellom. 

— Vi må kreve forandring. Vi kan ikke godta at  havna fortsetter å være ei dødsfelle, fortsetter Bekris.

— Hvordan skal vi ellers kunne se arbeidskameratene våre i øynene. De som så Dimitris blø til døde.  Hvordan skal vi kunne klare å omgås familien hans?

To dager seinere meldte fagforeninga at den avslutta aksjonene. Selskapet hadde kommet dem i møte og innfridd noen av kravene. Det godtar gransking av ulykka og at det nedsettes en egen komite for helse og sikkerhet der arbeiderne også er med. Det er gjengs i greske havner. Det går også med på økning av grunnbemanninga på laste- og losseoperasjoner fra fire til fem per kran og å avslutte ordninga med doble skift uten tilstrekkelig pause.

Men vi er klare til å streike igjen hvis de bryter løftene sine, advarer Bekris i ei pressemelding

Langt til normalt arbeidsliv 

— COSCO er ikke til å stole på og det er veldig mye som gjenstår før vi kan snakke om et vanlig arbeidsliv på havna i Pireus, understreker Giorgos Gogos. 

Fagforeningsleder for havnearbeiderne, Giorgos Gogos.

Gogos er leder for Port Workers Union, ei av fagforeningene i Pireus havn. Den organiserer arbeidere i en annen del av havneselskapet og støtta aktivt streiken. Jeg møter han i Exarchia i Athen

Kampen mot privatisering

Han var en av de forgrunnsfigurene da arbeiderne kjempa mot privatiseringa av det offentlig eide PPA. Kampen strakk seg over ti år – fra Nytt Demokrati-regjeringa åpna for salg i 2006 til venstrepartiet Syriza sanksjonerte avtalen med COSCO i 2016 

— Det var ei krevende tid og den satte sine spor.

Han mista håret, sier folk som kjenner han

Han er også medlem av sentralkomiteen i Syriza og definerer seg til venstre i partiet. I 2015 og -16 kjempa han forgjeves for at regjeringa deres skulle holde løftene om ikke å privatisere dem.

— Men presset blei for stort.

Gogos lar det skinne igjennom at for enkelte av medlemmene i hans egen regjering var salget tilsynelatende ikke noe problem. 

Arbeiderfiendtlig versting

Nå er det andre tider som rår.

Fagforeningslederen bekrefter bildene samtalen med Nikos tegna tidligere samme dag.

Forholdene blei litt bedre etter at arbeiderne gikk til streik første gang og danna sin egen fagforening i 2014. Bl.a. vant de rett til 20 minutters matpause. I 2018 gikk PCT, som driver containerterminalen, også med på å få på plass et opplæringsprogram for nyansatte

Men innrømmelsene er små. Fagforeningene har et stort lerret å bleike.

— COSCO er ei arbeiderfiendtlig bedrift, slår Gogos  fast.

På en konferanse i regi av Verdens Økonomiske Forum i Tianjin i Kina i 2010 erklærte generaldirektøren for hovedselskapet, Wei Jiafu, at «Når vi blir globale overfører vi vår kultur til resten av verden»

— For oss betyr det at de overfører den kinesiske arbeidslivsmodellen . Vi føler den på kroppen.  De er ute etter en underbetalt og lydig arbeidsstokk som ikke tør å mukke og som finner seg i det meste, forklarer fagforeningslederen

De aller fleste arbeiderne blir henta inn fra utleiebyråer. Arbeidskontraktene er usikre og karakterisert av forskjeller arbeiderne innbyrdes avhengig av hvor de er ansatt.

COSCOs drift av havna er kjennetegna av en rad underavdelinger og bærer preg av kreativ selskapstrukturering.  Driften av containerhavna er overlatt til Pireus Container Port (PCT), som for sin del har lagt oppgava med rekruttering av arbeidskrafta til et annet datterselskap, D-Port. D-Port har i neste omgang outsourca dette arbeidet  til 5-6 utleiebyråer, som i virkeligheten er nikkedokker for det kinesiske selskapet. 

— På den måten forsøker COSCO slippe unna ansvar, sier Gogos. 

— Det gjelder bl.a. sikkerhet og arbeidsulykker, sjøl om det er de som står for og har full kontroll over driften. 

Nei til fagforeninger

Selskapet vil helst slippe å ha noe med fagforeninger å gjøre. 

— Det slår seg på brystet og viser til en kollektivavtale. Men det dreier seg om ei husforening som de sjøl har oppretta. Foreninga er et tomt skall uten annen funksjon enn å få arbeiderne til å danse etter ledelsens pipe, forteller han 

Signalene fra COSCOs ledelse bekrefter Gogos’ beskrivelser.

COSCOs «Kaptein Fu», Fu Chengqiu, er direktør for avdelinga i Pireus. Han erklærer i det ene øyeblikket at «Jeg er sosialist og forstår arbeiderne», men når de sjølsamme arbeiderne organiserer seg og reiser krav vil han ikke vite av dem. I et intervju med det tyske Der Spiegel i 2015 går han kraftig ut mot fagforeninger. Han beskriver dem som «overflødige» og langer ut mot faglige ledere som «lover mindre arbeid for mer penger». «Hvis de vil ha mer lønn må de først jobbe hardt. Ikke ligge på stranda og drikke øl», erklærer han 

Arbeiderkamp og geopolitikk

Gogos er inneforstått med at veien fram er lang. 

— Men vi kan ikke gjøre annet enn å fortsette å gå. 

Fagforeningsledere og aktivister jeg treffer under ukene i Hellas beskriver utfallet av den ferske streiken på COSCOs containerterminal som en stor seier og et viktig framskritt

Samtalen med Gogos finner sted før avslutning av aksjonene på containerterminalen. Men han er opptatt av at det kinesiske selskapet har blitt mer bekymra for omdømmet sitt.

— Det utvider spillerommet vårt, sier han 

Fagforeningslederen mener at det henger sammen med skarpere geopolitiske spenninger de siste åra. En av fellesnevnerne er fronten mot Kina. 

I oktober 2020 iverksatte EU sitt program for overvåkning av direkte utenlandske investeringer (FDI).  Det skal slå ring om unionens ‘strategiske interresser’. En viktig del av bakteppet er frykten som samarbeidet i 17 pluss 1-gruppa har skapt (se over). I 2017 advarte den daværende tyske utenriksministeren, Sigmar Gabriel, om at «…hvis vi feiler i å utvikle vår egen strategi ovenfor Kina vil de lykkes med å splitte Europa» 

EU er også under press fra USA. I en tale for det Atlantiske Rådet i oktober 2018 understreka den tidligere viseministeren for europeiske og eurasiatiske anliggender, Wess Mitchell, at det var maktpåliggende for amerikanerne å vinne konkurransen om innflytelse i Sentral- og Øst-Europa. Huawei er ikke det eneste kinesiske selskapet som har følt det nye klimaet på kroppen. Flere planlagte investeringer har blitt stansa. 

Den greske regjeringa er derfor i klemme og må balansere på stram linje. På den ene sida ser Hellas seg helt avhengig av støtte fra USA og EU i den tilspissede konflikten med Tyrkia (sjøl om den også forsøker å spille det kinesiske kortet). På den andre sida er økonomien i dårlig forfatning og gjeldsberget høyere enn noensinne. Behovet for investeringer er stort. En analyse fra et institutt for økonomisk analyse i Hellas (IIER) anslår at landet trenger investeringer i størrelsesorden 270 milliarder euro i perioden 2017 til 2022 for å sikre tilstrekkelig vekst. På samme tid er instituttets prognose bare 115 milliarder. Kina har vært blant de største utenlandske investorene de siste fem åra.

Mens Hellas i 2016 og 2018 blokkerte to EU-resolusjoner som fordømte Kina og også stemte mot tilsvarende uttalelser i FN har pipa også avgitt andre låter det siste året. Kinesiske selskaper er stengt ute fra noen anbudsrunder på greske offentlige selskaper og Hellas har avslått å være vert for den planlagte konferansen av 17 pluss 1 land neste år. I mars stemte grekerne også for en EU-resolusjon som fordømte behandlinga av uighurene og stilte seg bak sanksjoner mot Kina. Det var antakelig årsaka til at den kinesiske ambassadøren brått forlot Athen og kineserne venta til september med å sende en ny mann. Grekerne gjør sitt beste for å gjenopprette forholdet og etter den kinesiske utenriksministeren sitt besøk i Athen 27. oktober i år er tonen tilsynelatende mer forsonlig.  Det viktigste i så måte er at COSCO fikk lov til å overta ytterligere 16 prosent av aksjene i havneselselskapet sjøl om kineserne ikke hadde oppfylt forpliktelsene sine. I 2016 overtok selskapet aksjemajoritet med opsjon om ytterligere 16 posent i fall de investerte 350 millioner i den neste femårs-perioden. Investeringene har imidlertid for en stor del uteblitt.

Nye muligheter

— COSCO er redde for nye og store striper i lakken. Selskapet går på gummisåler og det gir oss nye muligheter, sier Gogos.

— Det kan kanskje fortone seg  paradoksalt, men vi tror er at den økte betydninga av geopolitiske spørsmål også øker betydninga av den lokale kampen. 

— Vi kan i alle fall ikke gi opp.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned