Vekk med nemndene og reservasjonsretten – Rødts historiske vedtak for selvbestemt abort

I helga vedtok Rødts landsmøte både at reservasjonsretten skal skrotes og at abortnemndene skal bli fjernes. Det er historisk og viktige steg i kampen for fri selvbestemt abort.

Eli Aaby
Om Eli Aaby (1 artikler)
Eli Aaby er pensjoner sykepleier og jordmor. Huner med i Rødt Oslos kvinnepolitiske lag og i Kvinnefronten.

Kvinnedagen 8. mars i år er den første kvinnedagen da vi har et politisk parti som går inn i valgkampen med et program for sjølbestemt abort uten abortnemnder. Rødt har nå et arbeidsprogram som slår fast at:

«Abort skal være lovlig, og abortrettigheter skal ikke innskrenkes, men forsterkes. Ingen reservasjonsrett til sjukepleiere, jordmødre og leger til abortloven».

Endelig et parti som foreslår en lov som er i tråd med det rådende gjeldende praksis og medisinsk teknologi. En lov for dagen og framtida! 

LES OGSÅ: Jeg «havna i uløkka», kom meg ut og så meg aldri tilbake

Er Rødts vedtak radikalt og enestående? Nei, vi er del av en internasjonal trend: Australia har sjølbestemt abort hele svangerskapet, Island endra sin lov i 2019 til sjølbestemmelse opp til 22 uker, i Belgia er det forslag om å utvide til 20 uker, Argentina som nylig vedtok sjølbestemt abort til uke 14 har ingen øvre grense i sin lov. Samtidig ser vi fra Polen at kvinners abortrettigheter ikke er hogd i stein. For 40 år siden dro kvinner fra Norden til Polen fordi der var det fri abort, nå er det polske kvinner som trenger vår solidaritet når de er fratatt alle rettigheter til abort.

Abortmetodene har forandret seg radikalt fra 1978 og til i dag. Nå skjer mer enn 95% av abortene før uke 12, uten innblanding av abortnemnd. Mer enn 80% av abortene skjer før uke 8. Metoden er medisinsk, uten kirurgisk inngrep og kvinnene gjør det sjøl, hjemme. Mette Løkeland tok doktorgrad på innføring av medisinsk abort i Norge og hennes arbeid viser at kvinnene er fornøyd med metoden og i liten grad etterspør ytterligere informasjon og oppfølging. 

Hva er den største bekymringa fra dagens tilhengere av abortnemnder? De tror ikke kvinner vil få omsorg og informasjon uten nemndene. Dette er helt feil. Lovens sikrer at kvinnen skal få den informasjon og veiledning hun ønsker for å kunne ta et valg. I dag gis denne informasjonen av sjukepleiere, jordmødre, sosionomer og leger og svært mange kvinner blir overraska over å bli møtt med vennlighet og respekt fordi abort fortsatt er skambelagt – mye takket være abortmotstandernes fordømmelse og brutale framferd. 

LES OGSÅ: Feminisme for de 99 % — forandring for alle

Antall nemndsbehandlinger blir færre og det blir avslagene også. Vi må huske på at nemndas oppgave er å bestemme etter at hun har bestemt seg sjøl for at abort er riktig for henne sånn som hun vurderer situasjonen sin. Nemnda skal si ja eller nei, den har ingen oppgaver med å følge opp kvinnen videre i svangerskapet eller etter fødsel. 

Fosterets sterkeste vern er den gravide, det er hun som har fosteret inne i seg, som stiller kroppen sin til rådighet og som er juridisk ansvarlig når det blir født et barn. De som ser på nemndene som «vern av det ufødte liv» må se seg om etter strengere dommere: 1% får avslag i nemnd. 

I 2019 blei det fremma 616 begjæringer for nemnd, 516 blei utført. Hva skjedde med de 100? 43 fikk avslag i primærnemnd, 26 av disse klaget, klagenemnds innvilget 11 og avslo 8 = 1,2% avslag. Hva skjedde med resten? Det veit ingen. Noen av dem fødte, noen dro til Sverige eller England for å ta abort der.

Rødts nye standpunkt er historisk, sjøl om det er gammelt. Kvinneaksjonen for selvbestemt aborts krav var sjølbestemmelse – ikke nemnder. Først i 1978 blei det, med knapt flertall på Stortinget, vedtatt en lov som slo fast at kvinner sjøl er i stand til å ta ansvar for en så viktig avgjørelse i eget liv om hun vil fullføre et svangerskap eller ikke. Kvinnebevegelsen for sjølvbestemt abort var stor og vi vant rett til å bestemme sjøl – i 12 uker. Motstanden var så sterk at abortnemndene kom inn som et kompromiss og en håndsrekning til det kristenkonservative patriarkatet.

Reservasjonsretten for helsepersonell kom inn i loven i 1978, det vil si samtidig som nemndene de fleste forsvant. I løpet av kort tid var det da 10 sjukehus som slutta å utføre aborter på grunn av denne reservasjonsretten. Det betyr at de kunne greit gjøre abort når det var bestemt av en nemnd, men ikke når det var bestemt av kvinnen sjøl. Det viser at reservasjonsretten kom som et svar på kravet om mindre makt til legene og patriarkatet, ikke for å ivareta samvittigheten til enkelte leger og sjukepleiere. Denne hensynsløsheten førte til at det blei vanskeligere med abort med lengre reisevei for ganske mange kvinner.

I dag fører denne reservasjonsretten ikke til yrkesforbud, men leger, sjukepleier og jordmødre som reserverer seg kan oppleve at de ikke får akkurat de jobbene de ønsker seg, f.eks på en gynekologisk poliklinikk. Jeg synes det er uproblematisk. 

Den viktigste grunnen til å fjerne reservasjonsretten i abortloven er at unge kvinner er den eneste pasientgruppen og abort den eneste diagnosen helsepersonell i Norge kan reservere seg mot. Det ikke anledning til å reservere seg mot å delta i tvangsbehandling etter lov av psykisk helsevern (som beltelegging, ECT, tvangsmedisinering), det er heller ikke anledning til å reservere seg mot omskjæring av guttebabyer, utføre blodtransfusjoner eller nekte å behandle illegale innvandrere.

Rødt Kristiansund fremmet forslaget om å fjerne reservasjonsretten på Rødts landsmøte og de skriver i begrunnelsen sin at reservasjonsretten i det siste er blitt brukt av styret ved helseforetaket når de stengte fødeavdelinga i Kristiansund. 

I helga vedtok Rødts landsmøte både at reservasjonsretten skal skrotes og at abortnemndene skal bli fjernes. Det er historisk og viktige steg i kampen for fri selvbestemt abort.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned