Retten til å forhåne er ulikt fordelt

En overordnet kjefter på en underordnet og sistnevnte tar imot. Illustrasjonsfoto: Scott A. Thornbloom/U.S. Navy

Ytringsfrihet er en av mange formelle rettigheter som er knapphetsgoder ulikt fordelt, mellom sjef og arbeider, mellom majoritet og minoritet.

Ola Arve Solstad
About Ola Arve Solstad (8 Articles)
Ola Arve Solstad er pensjonist med arbeiderklassebakgrunn og har drevet bokkafeer i Bergen og La Paz.

Retten til å ydmyke, støte, såre dypt, og dermed krenke menneskeverdet, er ulikt fordelt, som alle symbolske goder. De er knapphetsgoder. Og desto mindre økonomisk og symbolsk makt du har desto lengre er du fra å oppnå slike goder. Eksempel sjef og arbeider. Førstnevnte kan godt gi deg en omgang urettmesig kjeft, mens du ikke kan kjefte tilbake for da risikerer du å få sparken. Sannsynligvis får du det. Muslimer i Norges land har også lite av slike goder, de må ta dritjobbene vi “finere” nordmenn ikke vil ha. De er normalt “småkårsfolk “. Altså de som står i en sosial posisjon til å bli krenket og utbyttet uten at dette får noen negative følger for krenkeren og utbytteren. 

Nå har vi sett eksempler på ekstremistiske drap fra noen muslimer i etterkant av karikaturene av Muhammed. Det må man naturligvis ta avstand fra. Samtidig må man også sette dette i en sammenheng. Det var jo ikke noe snakk om radikal islamisme før vestlig imperialisme overfalt muslimske land i en rekke blodige kriger for å ta kontroll over viktige naturressurser der. Med den følge at hundretusener ble drept og skamfert, og deres land lagt i ruiner. I tillegg ble flere titalls millioner drevet inn i flykningeleire innenlands som utenlands, og må leve under helsemessige forhold ingen norsk gris ville akseptere. Ikke rart det skjedde en radikalisering, og den må vesten selv ta det meste av skylda for.

LES OGSÅ av Ola Arve Solstad: De rettsløse fattige — ingen straffes for NAV-skandalen

Men denne ville vestlige volden nevnes sjeldent, selv om den i størrelsesorden er tusenvis av ganger større enn den terroren som fanatiske, ekstreme enkeltmennesker og grupper av muslimer har utført i vesten. Heldigvis er de ytterst få og små. Muslimer burde ellers få skryt for å ha klart i så stor grad å stagge sitt sinne og ikke ta revansj for de grufulle overgrepene deres folk er blitt utsatt for av ledende herrefolk i vesten-. Og heller ikke noen offentlige kjente debattanter nevner den. For vesten har nok økonomiske og symbolske muskler, kapital og makt til å kunne drive med slikt uten at det blir tatt spesielt ille opp. “White supremacy” mot småkårsfolk. Militært, som økonomisk, som symbolsk-språklig.  

Det er åpenbart langt fra flyktningleirene i Midt-Østen og nærliggende land til øvre middelklasse-debattanter i Norge, ikke bare geografisk, men også klassemessig. Når man snakker om formelle rettigheter som ytringsfrihet og andre menneskerettigheter så glemmer man å påpeke at dette er knapphetsgoder forbeholdt de som som har mye av økonomisk, sosial, kulturell, og altså til sammen mye symbolsk makt/kapital. Det har ikke den vanlige muslim. Som er sårbar på så mange måter etter hetsingen fra vesten for en livsstil som ikke passer vesten. Som også er et ledd i en ideologisk kampanje for å legitimere vestlige kriger og sanksjoner mot muslimske land og ledere vesten ikke liker. Fordi de ikke vil være vestlige “special pets “.

Så vi blir stadig værende i den onde sirkelen hvor maktens rett trumfer rettens makt. Det vil si ofrenes makt. Som alltid er liten. Som ikke har rett til verken å støte andre, såre eller krenke dem. Det blir de straffet for. På en eller annen måte. Alle vi småkårsfolk vet dette av egen erfaring. Mens visse andre, fra høyere klasser, har denne retten til å krenke oss. Det er i denne sammenhengen, som vel er ganske ubevisst for de fleste av oss, at vi må forstå hvorfor det har blitt såpass mye ny toleranse rundt nettopp å ydmyke muslimer. Det er ikke en utvikling som tjener landet Norge. Som allerede er selvgodt nok som det er.

Visst må man tåle seriøs religionskritikk. Men karikaturer av profeten Muhammed som gris blir bare en fortsettelse av den ideologiske siden ved vestlig imperialisme som begynte i 1492 i Mexico og har fortsatt siden mot nesten alle utviklingsland. I Sentral og Sør-Amerika, hvor denne globale politikken startet, ble opprinnelsesbefolkningen, de vi kaller indianere, raskt kategoriserte som dyr uten sjel. Og når Evo Morales, indianeren, vant valget i Bolivia 2005 ble han også karikert som gris. Blant mange andre dyrearter. Under hele sin presidentperiode. Så ingenting nytt under solen her. Men om universitetsdiskursen i Norge, den eneste vi har i norsk offentlighet, finner dette greit, så begynner man å lure på hvilken side den står på. De sårbare sin side, eller på siden til “White supremacy”.

LES OGSÅ: Hvordan unngå islamistiske terrorangrep i Norge

Og til slutt bør vel nevnes det store paradokset. Det faktum at vestens ledere alltid ruller ut den røde løperen til diktatorer, sjeiker, konger og imamer, osv, i Midt-Østen, som preker den mest ekstreme form for radikal islam. Og styrker dem politisk, militært, med etterretning og overvåkning, og symbolsk, med mer.Mens det var liten støtte å få fra vesten under den arabiske våren. Med sine krav om mer demokrati og menneskerettigheter. For vestens ledere ser seg best tjent med autokratiske ledere i utviklingslandene. De tjener best vestens interesser. Mens sosiale bevegelser for mere demokrati iutviklingslandene, med krav om blant annet ytringsfrihet, blir sett på som pyton. Som for enhver pris ikke må få noen vestlig støtte. Den skal vi alene få lov å prange oss med. Selv om den mest er en vits i våre såkalt liberale demokratier også.

Så igjen. Ytringsfrihet, og lignende symbolske goder er for de få utvalgte på toppen av klasse og rasestigen. Som demokratiske rettigheter, retten til liv, menneske og juridiske rettigheter på den store globale arena er det. På den personlige arena gjelder det retten til ikke å måtte bli forhånet, tråkket ned i søla, ydmyket og krenket av en overmakt med mere økonomisk og symbolsk makt enn oss “vanlige folk”. For oss er disse rettighetene bare formelle, abstrakte, tomme ord. Og arbeidet er å gjøre dem virkelige også for oss.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned