Menneskehetens samboerskap på Jorda -Friedrich Engels 200 år

Friedrich Engels i statueform, stående ved siden av sin arbeidskamerat Karl Marx. Foto: Dudva/Wikimedia under lisens (CC BY-SA 4.0)

Engels lærer oss at den borgerlige familien, staten og privateiendommen har en begynnelse og en slutt. Men utfallet er ikke gitt. Vi risikerer å gå under alle sammen med kapitalen. Og det ville være synd. For vi har absolutt potensial, vi mennesker.

Ola Bog
About Ola Bog (8 Articles)
Ola Bog er poet, bor i Oslo og er medlem av Rødt St. Hanshaugen.

Frihetens rike, kalte Friedrich Engels det. Lørdag 28. november 2020 er det to hundre år siden han ble født i Barmen i Preussen. Eroslysets rike. Sosialismen. Sosialismens høyere stadium. Verdenskommunismen. Historiens ord for kjærleik. Kjært barn har mange navn. – Imagine! som Yoko Ono og kjæresten kalte oppdateringa si av den klassiske, allsangvennlige visa “Internasjonalen”.

Vi har mye å lære av arbeidskameraten til Karl Marx. I forordet til Kapitalens tredje opplag for eksempel (1883) forklarer han oss hvorfor det er helt sentralt og nødvendig å forkaste de orwellske nytaleorda “arbeidgiver” og “arbeidstaker” som sprer seg i overbygninga den dag i dag, as we newspeak. Ettersom det i virkelighetens verden er kapitalistene som tar og arbeiderne og bønda som gir.

To av Engels sine bøker, mener vi, bør stå på prioritert plass på den personlige pensumlista til alle som vil være med på “det store skuvet framover” (Arnljot Eggen): “Anti-Dühring” fra 1878 og “Familiens opprinnelse” fra 1884.

Det er i “Anti-Dühring” kameraten vår foregriper kvantefysikken med flere tiår når han skriver:

“Bevegelsen er selv en motsigelse. Til og med allerede den enkle mekaniske stedsbevegelse kan bare skje gjennom at et legeme i et og samme tidsmoment er på et og samtidig et annet sted, på et og samme sted og ikke på det. Og den vedvarende setting og samtidige løsning av denne motsigelsen er nettopp bevegelsen.”

Kort sagt: – To be & not to be. Shakespeare go home!

Den borgerlige familien er et historisk fenomen med begynnelse og slutt, ikke en evighetsstempla institusjon. Det samme gjelder staten og privateiendommen. Forbigåenheter alt sammen.

Ung må verden ennå være. Når etterkommera våre endelig omsider skyver verdenskommunismens himmelhøye porter opp. Da er det slutt på klassekampenes historie. Da begynner menneskehetens historie.

Men det er opp til oss som lever i dag om så skal skje i framtida. “Det kommunistiske manifest” fra 1848 (øverst på lista over prioritert lesing) slår fast:

“Hele samfunnets historie fram til nå er historien om klassekamper. Fri mann og slave, patrisier og plebeier, baron og livegen, laugsborger og svenn – kort sagt, undertrykkere og undertrykte har stått i stadig motsetning til hverandre, har ført en uavbrutt snart skjult, snart åpen kamp, en kamp som hver gang endte med en revolusjonær omdannelse av hele samfunnet eller med de kjempende klassers felles undergang.”

Utfallet er altså ikke gitt. Vi risikerer å gå under alle sammen med kapitalen og USA-imperialismen i spissen. Og det ville være synd. For vi har absolutt potensial, vi mennesker. “We are a way for the Cosmos to know itself.”

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned