“Ikke hold kjeft!” – øredøvende stillhet om Sentral-Asias forfølgelse av skeive

Stilbilde fra filmen Øredøvende stillhet.

Tvangsekteskap for homofile, vold fra politiet, "helbredelse" og forfølgelse. Sjokkerende forhold for skeive avsløres i ny rapport.

Torbjørn Monsen
About Torbjørn Monsen (17 Articles)
Torbjørn Monsen er medlem av Rødt Bergen og sitter i styret til Attac.

Den sentralasiatiske region er preget av patriarkalske samfunnsstrukturer og klare føringer for hva man kan og ikke kan gjøre, basert på fysisk kjønn. Normene ligger i sin alminnelighet særlig tungt på regionens kvinner, som i tråd med tradisjonelle verdier forventes å gifte seg og få barn for å føre slekten videre. Dette antas å stå i strid med en lesbisk seksuell identitet, og strenge seksuelle normer følger de rent kjønnsbaserte. Voldelige forsøk på å «helbrede» homofili går hånd i hånd med tvungne ekteskap.

Situasjonen er verst i Usbekistan og Turkmenistan, der seksuell kontakt mellom menn eksplisitt er forbudt ved lov, og situasjonen er slik at skeive usbekere har flyktet til Russland og Kasakhstan fordi det er tryggere for dem der. En rapport fra antidiskriminasjonssenteret Memorial fra mai i år kan imidlertid opplyse om tortur, grov vold og utpressing av LHBT-personer i hele den sentralasiatiske regionen. Transpersoner lider under et spesielt stort stigma og blir i mange tilfeller presset ut i prostitusjon fordi de som gruppe ikke har noen annen måte å livnære seg på. (Dette setter for øvrig lovforslaget fra Jelena Mizulina og hennes klikk om ytterligere begrensninger for transpersoner i Russland i et desto grellere lys.) Personer fra skeive miljøer i Sentral-Asia melder om en stor grad av internalisert homofobi. Dette er ifølge skeiv teori etter Foucault en ganske vanlig effekt av utbredte fordommer og et «normaliserende blikk». Man retter seg etter de normene som setter føringer for sosial samhandling og bidrar til å forme personlig identitet. 

Kampen for frihet og mangfold i Sentral-Asia er likevel ikke noen tapt sak. På tross av hatet mot LHBT-personer i regionen, og den betydelige faren og vanskeligheten som ligger i å kjempe for rettighetene til denne gruppen, kan Memorial melde om en stadig mer solidarisk sivilbefolkning, og i de seneste årene har antallet aktivister som er villige til å stå i denne viktige, men seige kampen økt i Sentral-Asia. I samsvar med dette gir to viktige begivenheter, som har funnet sted i løpet av juli 2020, håp for liberalisering på dette feltet. 

Den første begivenheten fant sted i Usbekistan 7. juli, da kunstkollektivet Exponaut arrangerte en flashmob på sosiale medier der kvinner i Usbekistans gater lot seg fotografere med budskap som: «Min kropp, min sak» og «Kvinner er ikke dyr». Dette var den første offentlige demonstrasjonen for kvinners rettigheter i Usbekistan. Aksjonen vakte motstand og avsky blant deler av sivilbefolkningen, men har også møtt forståelse og støtte, også blant folk som ellers ikke vil definere seg selv som feminister. Generasjonsskillet, hvor den yngre befolkningen har vært den mest liberale, gir håp om en friere fremtid. Denne aksjonen har blitt fulgt opp av en internettportal der kvinner anonymt kan fortelle om sine opplevelser med vold og trakassering. Portalens navn er: «Ikke hold kjeft».  

Den andre begivenheten var meldingen om Tadsjikistans første film om landets LHBT-personer og deres utfordringer. Tittelen er «Øredøvende stillhet», siden dette er et tema man ikke snakker om i republikken. Filmen er laget i samarbeid med Memorial, og alle involverte, regissøren inkludert, presenteres ved pseudonym. Siden filmen handler om ekte tadsjikere blir det vanskeligere å late som om denne delen av befolkningen ikke eksisterer. Traileren til filmen ble sluppet på YouTube 14. juli i år (video nederst i teskten).

For å løse et problem, må man først anerkjenne at det eksisterer. Det er grunn til å håpe på at månedens begivenheter vil være merkesteiner på veien mot et friere Sentral-Asia. I Norge kan vi støtte denne utviklingen ved å følge med på, og videreformidle, saker om feminisme og kampen for seksuelt mangfold i Sentral-Asia. Vi kan også være rause med asyl for de relativt få sentralasiatene som klarer å flykte fra regionen, da beskyttelsesbehovet er stort og mange av personene det gjelder må antas å flykte gjennom vårt naboland Russland. Regjeringen har varslet at de ønsker å prioritere skeive flyktninger, og her kan det være en mulighet for å følge dette opp i praksis. Endelig må vi fortsatt holde fanen høyt for seksuell og kjønnslig frihet både nasjonalt og internasjonalt. Fortsett å markere Pride, og gi faen i å fôre transfobien. Ingen er fri før alle er fri!

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned