1. mai 2020 – 24 sanger til kamp og fest

For mange er det like selvsagt å feire 1. mai med musikk som å gå i tog, enten det nå skulle dreie seg om korps, kor eller allsang med fagforeningskamerater. Det blir vanskelig i år. Derfor har vi laget en spilleliste proppfull med gamle og nye kampsang-favoritter.

Brage Aronsen
About Brage Aronsen (1 Articles)
Brage Aronsen er kreativ leder i Plateselskapet No. 13 og ansatt i Rødt.

Kampsangen har en lang tradisjon i Norge – fra rallarnes skillingsviser, via Arne Paasche Aasen og Jolly Kramer-Johansens arbeidersanger, til Vømmøl Spellemannslag og 1970-tallets radikale visebølge. 

Denne spillelista inneholder både tradisjonelle arbeidersanger, sanger fra den internasjonale kampen mot fascismen, norske viseklassikere og noen ganske nye låter. Felles for dem alle er en tilknytting til ideene 1. mai-tradisjonen er bygget på: frihetstrang, likhetsidealet og troen på et annet og mer rettferdig økonomisk system. 

Som en liten støtte til norsk kulturliv, som sliter voldsomt på grunn av de strenge smittevernstiltakene, er det kun norske artister på lista.

På stengrunn: 1. mai på Karl Johan
Dette er en av de nyeste låtene på lista, men teksten er god og gammel! Låta ble utgitt på plata På gjensyn (2019), men teksten er skrevet av arbeiderdikteren Rudolf Nilsen og stammer fra diktsamlingen Hverdagen, som ble utgitt i 1929 – etter forfatterens død. Melodien er skrevet av Jon Arne Corell, som også synger på sporet. Et selvskrevet innslag på lista!

Ohnesorg: Bestefar Siset
Bestefar Siset, eller Stokken som den også er kjent som, skriver seg fra Franco-tidens Spania. Den ble skrevet i 1968 av den katalanske visesangeren Lluís Llach, men er siden oversatt til utallige språk verden over. Så populær har den blitt, at mange som synger den faktisk tror det er en lokal sang. I 1978 skrev den polske sangeren Jacek Kaczmarski en ny tekst, og hans versjon ble den viktigste kampsangen for det polske fagforbundet Solidarność. I Norge har den blitt sunget siden slutten av 60-tallet, men versjonen vi hører her ble utgitt av Ohnesorg på deres debutalbum Sanger for rastløse i 2018.

Arbeidslaget Hass K. Vømmølbakken: Velge du ein klasse å kjempe for?
Denne trønder-klassikeren kommer fra plata Grovarbeid som Vømmøl-inkarnasjonen Arbeidslaget Hass K. Vømmølbakken ga ut i 1976. I kjent Vømmøl-stil deles det ut sleivspark til alt fra kapitalismen selv, via toppene i Kreml og Pentagon, til hjemlige fraseradikale posører. Budskapet om å stå sammen basert på felles klassetilhørighet – uavhengig hudfarge og bakgrunn – er derimot noe tekstforfatter Hans Rotmo kunne trengt en påminnelse om i senere tid.

Frosk: Onkel Skrue
Denne låta ble utgitt første gang på albumet Kråker i lufta (1976) av den Horten-baserte visegruppa Frosk. Da gruppa ble gjenforent og ga ut et nytt album i 2018, ble det spilt inn en ny versjon av den gamle hiten. Strofer som «Onkel Skrue, se B-gjengen leser Marx og Mao» har gjort den til en udødelig slager. Melodien er skrevet av Tom Reksjø og teksten av Alf Henriksen. Sistnevnte er fortsatt havnearbeider på brygga i Horten i en alder av 73 år. Ikke dårlig!

Erik Lukashaugen: Vi eier skogene
Denne nydelige, lavmælte balladen er hentet fra plata Vi eier skogene (2018) av visesanger Erik Lukashaugen fra Elverum. Teksten er skrevet av «skogens dikter», Hans Børli. Det er en vakker skildring av hvor urettferdig og uforståelig den private eiendomsretten fortonte seg for en mann som tilbrakte hele sitt yrkesliv som tømmerhogger i Finnskogen. Og når man hører Lukashaugens treffsikre tolkning, blir det ganske sprøtt å tenke på at visesangeren ga opp en lovende karriere i finansbransjen for å synge Hans Børli på heltid. Jeg tror han gjør mye større nytte for seg som visesanger.

Albert og Elise: Man må vite hva man ønsker seg
Banjo, tempo og tostemt vokal! Bergen-baserte Albert og Elises nytolkning av svenske Hoola Bandoola Bands gamle progg-klassiker kan få det til å rykke i dansefoten hos selv de mest furete og værbitte av oss. Låta stammer opprinnelig fra plata Vem kan man lita på? (1972), men har fått oppdatert tekst og komposisjon. Denne versjonen ble utgitt på plata Albert og Elise ‎spiller Hoola Bandoola Band på norsk fra 2015.

Samvirkelaget: Virvelstevet
Virvelstevet, eller Stev som låta egentlig heter, er antakelig en av de mest kjente allsangene på norsk venstreside, i hvert fall på ytterste venstre fløy. Den stammer også opprinnelig fra det allerede nevnte Frosk-albumet Kråker i lufta (1976), men har siden blitt covret i flere versjoner. Denne feststemte gladversjonen ble utgitt av supergruppa Samvirkelaget på plata Musikk (2007). Av alle låtene på albumet er kanskje nettopp Stev som kler blandingen av Hopalong Knuts trønderske ska-pop og Gatas Parlaments Oslo øst-rap best.


På stengrunn: Den nye kamerat
Den nye kamerat stammer også fra Rudolf Nilsens diktsamling Hverdagen. Her er det imidlertid Steinar Ofsdal som er komponisten, og Kari Svendsen som synger. Ofsdal, som vanligvis spiller fløyte i På stengrunn, har her plukket opp celloen. Teksten er en søt, liten historie om å være yngstemann på arbeidsplassen, og det å skulle stifte bekjentskap med arbeiderkollektivet for første gang. Vakkert! Låta kom på albumet På gjensyn (2019).

Ohnesorg: Til barrikadene!
Enda en av Ohnesorgs antifascistiske Spania-sanger fra debutalbumet Sanger for rastløse (2018). Til barrikadene! er deres tolkning av A las barricadas, en av de mest populære kampsangene blant de spanske anarkistene under borgerkrigen. Men låta har røtter i polske Warszawianka, skrevet og komponert av de polske sosialistene Wacław Święcicki og Józef Pławiński. Den spanske teksten Ohnesorg har basert sin oversettelse på ble skrevet av fagforeningsmannen, anarko-syndikalisten og poeten Valeriano Orobón Fernández. Allsangvennlig!

På stengrunn: Løfte
En noe yngre Kari Svendsen synger Rudolf Nilsen på denne snutten fra På stengrunns selvtitulerte album fra 1972. Teksten stammer fra diktsamlingen På stengrunn fra 1925. Melodien er komponert av Lillebjørn Nilsen.

Folkehelsa: Harde fakta
Harde fakta er Oslo-bandet Folkehelsas illsinte oppgjør med den menneskefiendtlige tekstilindustrien. Låta handler om bygningskollapsen i Savar i Bangladesh i 2013, der mer enn 1100 tekstilarbeidere omkom. Arbeiderne som mistet livet eller ble skadet i Rana Plaza-ulykken jobbet for kleskjeder som Hennes & Mauritz og Lindex, for en månedslønn som tilsvarer rundt 600 norske kroner. Selve teksten består for en stor del av genuine fakta og statistikker om klesindustrien. Musikalsk er den en herlig blanding av vise, pønk og tradisjonell folkemusikk. Låta ble sluppet som singel 1. mai, og deretter på albumet Evig OK i 2019.

Sliteneliten: Sliteneliten
Sliteneliten er et band å se opp for, og her er deres selvtitulerte theme song. Bandet beskriver seg selv som «et politisk telegram pyntet med tverrfløyte, fele, gitarer, trommer og bass». Det er et friskt, kompromissløst og ganske kult uttrykk Sliteneliten byr på. Soundet kan minne noe om 70-tallets visebølge, men tekstuniverset er mer avansert og mye mer moderne i formen. Men drømmer om røde flagg og revolusjon, er det altså stadig plass til. På Vossamål attpåtil. Gruppas debutalbum er ventet høsten 2020.

Real Ones & Razika: Ingen kommer unna politikken 
Jeg skal ærlig innrømme at jeg trodde denne slageren var skrevet av svenske Marie Bergmann, som udødeliggjorde den for det skandinaviske publikummet på 70-tallet. Et Google-søk avslører derimot at originalen heter Complainte pour Ste. Catherine, og er skrevet av kanadiske Philippe Tatartcheff og Anna McGarrigle i 1974. Fin er den uansett, og med en tekst som blander kvinnekamp og klassekamp egner seg den åpenbart meget godt som samarbeidsprosjekt mellom Bergens-bandene Razika og Real Ones. Denne skiller seg kanskje litt ut, men for en kul låt! Hentet fra albumet Real Ones & the Extended Family (2012).

Ohnsorg: Det ække lett
Ryktet forteller at Ohnesorg har vært oppriktig bekymret for at lyttere skal kunne misforstå den ironiske innpakningen klassekampbudskapet har fått i denne låta. Teksten er inspirert av undertrykte og marginaliserte grupper som menn, millionærer og bedriftsledere, og deres salige klagesang i avisspaltene. Dette er en av gruppas egenproduserte låter, og et tydelig tegn på at de bør skrive mer egen musikk. Kommer også fra albumet Sanger for rastløse (2018).

Lillebjørn Nilsen: Victor Jara
Den chilenske visesangeren Victor Jara ble et internasjonalt symbol på kampen mot fascismen etter at han ble myrdet 15. SSeptember 1973. Denne melankolske hyllesten er skrevet av svenske Mikael Wiehe og utgitt av Hoola Bandoola Band i 1974. Lillebjørn Nilsens plettfrie norske oversettelse kom på albumet Byen med det store hjertet året etter. Wiehe har for øvrig fortalt hvordan han ble buet på da han spilte sangen for de svenske sosialdemokratene og påpekte det hyklerske i Sveriges handelsforbindelser med Pinochet-diktaturet.

På stengrunn: Fedreland
Nok en av På stengrunns nydelige Rudolf Nilsen-tolkninger, denne gangen komponert og sunget av stjerneskuddet fra Senja, Pål Moddi Knutsen. Her møter vi en uvanlig nasjonalromantisk Rudolf Nilsen: «for den skal være fredløs og forbannet, som sviker gaten og sin egen ætt». Selv om teksten kanskje skiller seg noe fra det vi er vant til, kjenner vi igjen den bistre tonen og tilhørighetsfølelsen til et folk som ikke er vant til å få noe gratis. Fra albumet På gjensyn (2019).

Trond Granlund: Vi bygger landet
Vi bygger landet er en klassisk norsk arbeidersang skrevet av Arne Paasche Aasen. Teksten er satt til den russiske melodien Den røde armé er sterkest fra 1920-tallet, komponert av Samuel Yakovlevich Pokrass. Den første kjente norske utgivelsen er et korarrangement, arrangert av Torolf Voss, fra 1935. Låta har blitt sunget med ulike tekster etter noen oppdaterte ml-versjoner fra 1970-tallet, men det er definitivt Paasce Aasens tekst som må regnes som den norske originalen. Låta kommer fra plata Tanken er fri (2017) der Trond Granlund tolker et antall tradisjonelle arbeidersanger.

Alf Prøysen: Jørgen Hattemaker
Blir du ikke rørt av denne, er det ikke håp for deg. Visa om Kong Salomo og Jørgen Hattemaker er Alf Prøysens mollstemte innlegg i debatten om Forskjells-Norge anno 1968. Det er få viser forunt å sette et varig avtrykk i språket, men munnhellet om Kong Salomo og Jørgen Hattemaker er et eksempel på nettopp dét. Dette er rett og slett en av de fineste visene som har blitt skrevet her til lands. Den ble utgitt første gang som b-siden på singelen Romjulsdrøm i 1968.

Aasmund Nordstoga: Ola Tveiten
Denne Lillebjørn Nilsen-klassikeren kom ut på norsk for første gang på albumet Portrett (1972), men trekker på den engelske folkevisa Little Chance. Aasmund Nordstogas oppdaterte tolkning er altså ganske tro mot låtas røtter. Også denne må vel kunne karakteriseres som en av venstresidas definitive allsangslagere, og Nordstogas versjon ligger ikke tilbake for Nilsens original. Også så deilig med litt frisk dialekt! Henta fra albumet Friaren (2010).

Vømmøl Spellemannslag: Det er itjnå som kjem tå seg sjøl
Kanskje Vømmøls mest kjente sang? Fengende riff og koring, allsangvennlig refreng og problemstillinger mange kan relatere til, gjorde denne til en hit langt utafor venstresida da den kom på albumet Vömlingen i 1975. Albumet lå svimlende 28 uker på VG-lista i 1975 med 1. plass som beste plassering. Men allsangtradisjonen har gjort den til noe mer enn bare et tidskoloritt, og jeg tenker låta er både kulturelt og politisk relevant den dag i dag.

På stengrunn: Nr. 13
Siste Rudolf Nilsen-sang på lista er den ufattelig flotte Nr. 13, basert på det omfangsrike novellediktet som mer enn noe annet gir oss et innblikk i Nilsens verden: leiegårdene og deres fattigslige beboere som omgitt av «ungehvin og hyl og kjerringgrin» likevel finner tid til å drømme om en bedre tilværelse. Diktet er hentet fra diktsamlingen På gjensyn (1926), og er nok et av Nilsens best kjente. Melodien er nær perfekt komponert av Jon Arne Corell, som også synger. Fra albumet På gjensyn (2019).

Halvdan Sivertsen: Frihet
Frihet er en slick 80-talls poplåt som ikke går av veien for cheesy synther og blygselløs oohing mellom versene. Men så er det Halvdan da. Og han er jo så ektefølt og så fin. Alle som har et hjerte bare må like denne låta. For enkelte er den kanskje noe av en guilty pleasure, for andre en helt naturlig 1. mai-låt. Jeg digger den uansett. Henta fra albumet Ny & Naken (1987).

Ole Paus: Ellinors vise
Ellinors vise er siste låt på lista, og nok en kjent allsangklassiker. Låta ble opprinnelig skrevet som sluttsang i teaterstykket Dikt å førbainna løgn i 1976, med tekst av Klaus Hagerup og melodi av Sverre Kjelsberg. Låta var med på Kjelsbergs album Etter mørketia (1979), og er siden spilt inn i en rekke versjoner. Men det blir altså småborgerlige Ole Paus som får æren av å avslutte 1. mai-lista med en av de fineste låtene om drømmen om sosialismen som noen gang er skrevet på norsk.

Albert og Elise: Hvilken side tar du?
Har du vært på en streikemarkering eller et landsomfattende fagforeningsarrangement de siste årene, er det stor sjanse for at du har hørt denne sangen i en litt annen versjon. Which side are you on? som originalen heter, er en av de mest brukte sangene i amerikansk arbeiderbevegelse. Den ble skrevet under gruvestreiken i Harlan County i USA i 1931, av Florence Reece som var gift med streikeleder Sam Reece. Siden har den blitt sunget av blant andre Pete Seeger, Billy Bragg og Dropkick Murphys. Men dette er altså Albert og Elises versjon fra EPen Helt uten humor (2012).

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*