Grønt sosialdemokrati

Sirkulær økonomi som en del av det grønne sosialdemokratiet. Foto: Illustrasjon fra video av Cambridge Judge Business School Foto

Det er altså ingen revolusjon vi trenger, men en radikal reformprosess. Reformer blir til mens man arbeider. De tar tid. Derfor haster det med å begynne.

Ole-Jacob Christensen
Om Ole-Jacob Christensen (13 artikler)
Ole-Jacob Christensen er småbruker og styremedlem i Vestre Slidre Miljøpartiet dei Grøne.

Mennesket tar for stor plass på kloden. I 2019 brukte vi ressursene til 1,75 kloder. Hadde alle levd som vi nordmenn, hadde vi trengt 3,5 kloder. Vi bruker bare avkastningen av oljefondet (handlingsregelen), men plyndrer de naturressursene vi skal leve av.

Enten vi ser på utslipp av klimagasser, utpining av matjord, ødeleggelse av det biologiske mangfoldet eller forurensning av jord, vann og luft, er årsaken overforbruk av ressurser. Ikke så rart, siden målet med den økonomiske politikken i alle land er vekst, altså økt forbruk og gjennomstrømming av varer og tjenester. Vi flytter på ressursene: vi brenner oljen og den blir co2, vi omdanner oljen og den blir til plastprodukter som blir til plastavfall, vi utvinner mineraler, lager forbruksgoder, kaster dem, og de havner i naturen som forurensing. Forurensing er, per definisjon, ressurser på feil plass.

Det er innlysende at dette systemet ikke kan fortsette. Det er ikke bærekraftig, Vi brenner vårt lys i to ender: ved å overutnytte ressursene på den ene siden, og ved å slippe ut forurensing på den andre. Det globale ressursforbruket må nær halveres, og i rike land reduseres med 70 – 80%. Flere omlegginger må til i dette grønne skiftet: 

  • Produksjon med større ressurseffektivitet
  • Erstatte overutnyttete ressurser med ressurser som ikke er overutnyttet
  • Sirkulær økonomi (gjenbruk av ressursene)

Disse tiltakene er bare effektive på lengre sikt hvis vi klarer å stabilisere økonomien, altså stanse den økonomiske veksten. 

Hvordan lykkes med et slikt grønt skifte? Mange økonomer og samfunnsforskere arbeider med slike spørsmål, men vi har ikke noe komplett system å sette i stedet for dagens vekstsrettede markedsøkonomi. Det er kanskje like greit, siden komplette systemskifter så godt som aldri er vellykket, og gjerne har enorme menneskelige omkostninger. Løsningen er reform, en gradvis omlegging i ønsket retning, som muliggjør kontinuerlige justeringer etterhvert som man høster erfaringer. Modellen er kjent fra de såkalte kvalitetssirklene i næringslivet der erfaring gir grunnlag for forbedring som gir nye erfaringer osv.

En annen fruktbar modell er den sosialdemokratiske slik den gradvis omformet samfunnet i tiårene etter annen verdenskrig. Reformene kom ikke raskere enn at samfunnet kunne omstille seg uten uønskete bivirkninger, men raskt nok til at forbedringene ble formidable over tid.

Hvilke reformer kan være nødvendige for å gjennomføre et radikalt, men gradvis grønt skifte?

  • Reduksjon i det materielle forbruket, og da særlig luksusforbruket. Reduksjonen må ha en sterkt sosial profil: svake grupper i rike land må ikke få sin økonomiske stilling forverret, og store grupper i fattige land må heve sitt forbruk for å få et anstendig liv.
  • Skatter og avgifter må målrettes i rød (utjevning) og grønn (miljø) retning. Økonomisk utjevning er ønskelig i seg selv, og helt nødvendig for å få oppslutning om de grønne reformene (jfr. De Gule vestene i Frankrike).
  • Styrking av fagforeningens rolle både for på sikre god fordeling av de økonomiske ressursene i samfunnet og for å sikre bedre arbeidsmiljø, bedre inkludering og økt livskvalitet.
  • Omlegging fra forbruksøkonomi til funksjonsøkonomi (eksempler: bildeling, hyttedeling, men også offentlige tjenester som biblioteker, offentlig transport, fellesverksteder osv.).
  • Sterkere styring av kapitalen for å unngå kapitalflukt og spekulasjon, bl.a. ved å innføre en skatt på valutatransaksjoner (Tobin-skatt).

Er det mulig å gjennomføre det grønne skiftet i et samfunn som er så sterkt preget av konsumkultur som vårt? Bare under to forutsetninger. Enten hvis krisen er akutt, men da er ødeleggelsene kommet så langt at de neppe kan repareres, og risikoen for panikk og kaos og drastiske tiltak med ukjent effekt (f.eks. geoingeneering som massiv genmodifisering av planter, inndemming av Nordsjøen, kjemisk eller fysisk endring av atmosfæren, flukt til andre planeter, for å nevne noen forslag som allerede er lansert) langt større en sjansen for rasjonell handling – eller hvis det grønne skiftet oppleves som positivt.

Frigjøring fra status- og forbruksjaget kan oppleves som positivt. De 6 – 700 milliarder euro som årlig brukes på reklame, kan gi langt mer velferd og lykke hvis de hadde vært investert i helsetjenester, skole eller jordbruk. Økonomen Jean Gadrey lister opp flere fordeler: «flere og bedre offentlige tjenester, produkter som holder lenger, sunnere mat, flere nærbutikker, bedre helse, mer fritid, renere luft i byene, mer mening med arbeidet, større likhet, mer solidaritet, bedre sosial sikkerhet, mer demokrati» (Adieu à la croissance, 2010).

Fra forbruker til menings- og gledessøker – et vakkert prosjekt for en ny økonomi! En slik økonomi kan ikke dikteres, den vil ikke være en sentralisert planøkonomi. Men markedsøkonomien må temmes. Igjen kan sosialdemokratiet tjene som modell: en grønn økonomi må være en blandingsøkonomi. Kanskje kan det være fruktbart å tenke seg en multipolar økonomi framfor stat eller marked: stat, marked, samvirkebedrifter, frivillig arbeid, produksjon for eget forbruk… Brutto nasjonalprodukt som mål for økonomien må erstattes med sektorvise mål, ressurs- og miljøregnskaper. Dagens BNP er en lite fruktbar sekkebetegnelse. Det hjelper f.eks. lite med et høyt BNP basert på luksusforbruk og spekulasjon hvis f.eks. helsevesenet er mangelfullt (jfr. koronakrisen).

Det er altså ingen revolusjon vi trenger, men en radikal reformprosess. Reformer blir til mens man arbeider. De tar tid. Derfor haster det med å begynne.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned