Sexarbeidere kommer ikke til å gå bak selve 8.mars toget

Banner med påskrift "Sex workers rights = human rights" fra Pride -paraden i Oslo 2019. Foto: Astrid Renland

Sexarbeidere bør gå fremst i 8 mars toget. Ikke bli forsøkt kastet de ut av toget fordi de kjemper for sin rett til et trygt arbeidsmiljø og til å bestemme over egen kropp.

Astrid Renland
About Astrid Renland (8 Articles)
Astrid Renland er kriminolog.

Teksten er skrevet sammen med Lilith Staalesen og Andrés Lekanger.

«– Jeg opplever det som tryggere å jobbe i innemarkedet. Det er når jeg er på «outcall», og drar ut til kunden, at truslene kommer. Derfor håper jeg det kommer en endring i hallikparagrafen», uttalte «Olga», til Dagsavisen (9.april 2017).

Foranledningen var et møte med daværende justispolitiske talsperson Hadia Tajik, om problemer knyttet til hallikbestemmelsene. «Olga» er ikke den eneste som formidler at hallikparagrafen er hinder for å ha en tryggere arbeidshverdag.

«…, hadde vært fint og trygt for oss om vi kunne jobbe fra samme sted. Ikke et bordell, men å kunne få muligheten til å kunne dele leilighet med andre som selger sex hadde gitt bedre sikkerhet samt bedre fysisk og psykisk helse».

LES OGSÅ av Lilith Staalesen: Sexarbeidere i kamp for kvinners rett til selvbestemmelse

Oppfordringen kommer fra en sexarbeider i Pro Sentrets ferskeste rapport, «Alltid på vakt. 30 menn forteller om sine erfaringer med å selge sex»(2020). Flere sexarbeidere formidler i rapporten at hallikparagrafen utgjør en trussel mot deres helse og sikkerhet.

Medforfatterne Andrés Lekanger og Lilith Staalesen

Det samme formidler sexarbeiderne i PIONs rapport «Sårbarhet og samhold hos personer som selger sex via nett» (2019). Den beste måten å sørge for egen sikkerhet er å jobbe i fellesskap med andre. Men det kan de ikke. Straffelovens paragraf 315, den såkalte hallikparagrafen, gjør det nemlig ikke forbudt å utnytte andre til sexsalg, men kriminaliserer å legge til rette for sexsalg og å leie ut rom eller leilighet til sexarbeidere. Loven er derfor til hinder for at mennesker som selger sex kan jobbe sammen for å øke egen sikkerhet og redusere risiko for å bli utsatt for vold.

Deltagerne i undersøkelsene forteller også om at de utsettes for mye vold i arbeidshverdagen. Å bekjempe vold mot cis- og transkvinner som selger sex er både et samfunnsansvar og et anliggende for feminister og kvinnepolitiske aktivister. Derfor sendte Sexarbeidernes interesseorganisasjon – PION, sammen med Skeiv Ungdom, HivNorge og Foreningen Tryggere Ruspolitikk, paroleforslaget «Stopp vold mot kvinner* – fjern hallikparagrafen!» da årets 8.mars komiteen i Oslo, kalte inn til møte for å forberede den internasjonale kvinnedagen.

Ikke helt uventet ble paroleforslaget nedstemt. Om man ser bort ifra 2012 da Kvinnegruppa Ottars paroleforslag om å legge ned Pro Sentret ble vedtatt, har støtte til sexkjøpsloven vært årlig gjenganger og tradisjonen blant hovedparolene.

Det er likevel vanskelig å skjønne hvorfor parolen om å bekjempe vold mot sexarbeidere ble nedstemt. På parolemøtet forklarte innledere hvordan de bidrar til å redusere risiko for vold gjennom å følge med sexarbeidere i møte med kunden og venter utenfor rommet. Dette, og andre voldsreduserende tiltak kriminaliseres av hallikbestemmelsen. Kampen mot vold mot kvinner har vært og er en av de viktigste kampsakene innenfor kvinnebevegelsens arbeid de siste 50 årene. Det er også en av hovedparolene i årets 8. marsmarkering. Burde det ikke gjelde alle kvinner?

Å være blant hovedparolene er en flott gest, men ikke nødvendig for å få formidlet budskapet. Siden paroleforslaget ikke går på tvers av hverken synet på at «prostitusjon er vold» eller kravet om at sexkjøpsloven må «styrkes», tenkte vi at vi fikk formidlet det vi ville; sexarbeidere må beskyttes mot vold og når lovbestemmelsen er et hinder for det, må hallikparagrafen reformeres.

Den gang ei. Vi har vi nå fått beskjed fra arbeidsutvalget i 8. marskomiteen at de definerer vår parole annerledes: Parolen «Stopp vold mot kvinner* – fjern hallikparagrafen!» strider ifølge dem imot den vedtatte «Prostitusjon er vold mot kvinner – styrk sexkjøpsloven og hjelpetiltak».

Vi har derfor blitt bedt om å gå bak en av de mange andre parolene som er i 8. marstoget, og om vi likevel velger å stille med egen parole, ber de oss gå bak selve toget.

I årene før 2017 valgte PION ikke å delta på parolemøtene, men gå bak toget som en sivil ulydighets markering. Det endte med at en utsending fra 8. mars komiteen rev i stykker parolen vår. PION svarte med å delta i den demokratiske prosessen, og de to påfølgende årene sendte vi inn paroleforslag til parolemøtet. Når disse ble nedstemt gikk vi altså ikke med en parole som gikk mot hovedparolene. Når vi igjen deltar i den demokratiske prosessen og velger ikke å gå med en parole som bryter med hovedparolene, får vi altså beskjed om at vi ikke er velkommen.

Slik loven er utformet i dag, er det å fjerne hallikparagrafen kvinnekamp som definitivt hører hjemme på 8. mars. De av oss som selger sex bør gå fremst i 8 mars toget. Ikke bli forsøkt kastet ut av toget fordi de kjemper for sin rett til et trygt arbeidsmiljø og til å bestemme over egen kropp.

Vi sees, ikke bak, men i 8. mars toget.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*