FrP ofrer rettsstaten i kampen mot terror

Jøran Kallmyr. Foto: Bård Gudim/FrPMedia under lisens (CC BY 2.0)

FrP har vært samstemte i å forhåndsdømme den IS-tiltalte kvinnen. Ved å gjøre det forkaster de både viktige rettsprinsipper og visker ut skillet mellom politikk og juss.

Tormod Fjeld Lie
Om Tormod Fjeld Lie (21 artikler)
Tormod Fjeld Lie er student og mener det er fare på ferde.

Det politiske kaoset den siste uka har vært komplett. Det gikk ikke engang en uke fra kvinnen ble hentet hjem fra Syria med sine to barn, til FrP kastet landet ut i en full regjeringskrise. Utvilsomt for å posisjonere seg frem til valget i 2021.

Det er allerede blitt skrevet mye om taktikken bak FrP sitt valg. Det er ikke dette jeg skal ta for meg her. Jeg vil heller påpeke noe som har druknet i dramaet den siste uka – at FrP sin avgjørelse baserer seg på å anta skyld i en juridisk sak.

LES OGSÅ: Av Tormod Fjeld Lie: Stans all norsk våpeneksport til Tyrkia!

Forkaster rettsprinsipper
I det norske rettssystemet er uskyldspresumsjonen, at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist, grunnleggende. Kvinnen er sikta for å ha sluttet seg til en terrororganisasjon, noe det er domstolenes oppgave å avgjøre om det finnes beviser for.

Allikevel har en hel kabal i FrPs ledersjikt og stortingsgruppe allerede antatt at denne dommen allerede har falt. Fra stortingsmedlem Roy Steffensen, Jon Helgheim og selv justisminister Jøran Kallmyr har gått ut og vist at uavhengige domstoler og uskyldspresumsjonen ikke betyr stort når det kommer til stykket.

Man kan også stille seg spørsmålet om justisministeren ikke har forhindret at kvinnen får en fri og rettferdig rettsak ved å gå ut offentlig å erklære skyldigheten hennes.

LES OGSÅ: Et skikkelig oppgjør med 22. juli-terroren er ikke mulig før FrP er ute av regjering

Hva er kvinnens historie?
Kvinnens advokat har fortalt om at hun dro til Syria for å slå seg ned på området til Al-Nusra, som senere ble området til IS, men at hun angret seg og ville hjem. På det tidspunktet var det allerede for sent, og hun opplevde å bli holdt fanget i Syria. Hun karakteriserte livet sitt der som et helvete. Når hun kom hjem kastet hun umiddelbart nikaben.

Alt dette kan selvfølgelig være løgner og spill for galleriet, men i en rettsstat må man også holde muligheten åpen for at det ikke er det.

Intensjonen min er ikke å komme med et tårevått forsvar av denne kvinnen, som om det var en uskyldig jente som bare begikk en feil og nå må lide konsekvensene. Å dra til Syria for å slå seg ned på området til Al-Nusra er uansett forkastelig. Poenget mitt er heller at det er ikke politikernes rolle å forhåndsdømme landets borgere.

Det vi risikerer er å forkaste nettopp de prinsippene vi angivelig bekjemper terror for å bevare.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned