AP som fredsparti?

Jonas Gahr Støre sier han vil at Arbeiderpartiet skal bli et fredsparti, men vil det føre til at politikken endres? Foto: Pål Laukli/Arbeiderpartiet under lisens (CC BY-ND 2.0)

Hvis Støres utspill signaliserer at Arbeiderpartiet går bort fra krigspolitikken de har stått for de siste årene ville det vært bra. Dessverre er det lite som tyder på at dette vil skje.

Ivar Espås Vangen
About Ivar Espås Vangen (60 Articles)
Ivar Espås Vangen er lektor i historie og medlem av Rødts internasjonale utvalg.

«Støre vil gjøre AP til fredsparti» kunne vi lese 20. januar flere steder. Ifølge Støre skal «fredspolitikk» bli et av fire hovedområder i APs nye partiprogram, ved siden av arbeid, velferd og klima.

– Jeg vil ha diskusjon om utenrikspolitikk, sikkerhetspolitikk og forsvarspolitikk i en ny tid, sa han videre.

Dette høres ut som positive toner. Mer diskusjon om utenrikspolitikk, og attpåtil med ambisjon om fred, er i utgangspunktet svært velkomment. Spesielt når de kommer fra en partileder som satt som utenriksminister i en regjering som i 2011 lot 588 bomber regne over et forsvarsløst land i Afrika. Men er det virkelig slik at Støre for alvor ønsker å ta et oppgjør med APs rolle som krigsparti i Norge?

LES OGSÅ av Ivar Espås Vangen: Noam Chomsky 90 år: En kjempe for fredssaken

Hva med våpeneksporten?
Enkelte av ambisjonene han nevner er greie nok. Han ønsker mer fokus på klimaendringer som kilde til ustabilitet og konflikt, og uttrykker ønske om å jobbe for lavspenning i Arktis.

Like fullt er det mye som tyder på at dette i bunn og grunn bare er luft og retorikk. Støre har for eksempel ingenting å si om norsk eksport av krigsmateriell. Arbeiderpartiet har ingen god historie på dette feltet – tvert imot pleier de å stemme i blokk sammen med Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet hver gang andre partier forsøker å legge ytterligere begrensninger på Norges eksport av krigsmateriell til diktaturer og land hvor krig truer.

Et fredsparti kan sjølsagt ikke holde fram med dette.

LES OGSÅ: Det norske sosialdemokratiet — EU og vendingen mot nyliberalisen

Forsvar for USAs atomvåpenstrategi
Heller ikke atomvåpenspørsmålet berøres av Støre. I 2017 blei en internasjonal forbudstraktat mot bruk, produksjon og besittelse av atomvåpen vedtatt av et flertall i FN. I første rekke var det land i det globale sør som framforhandla forbudet. Dette forbudet er i Norge støttet av LO, SV, Senterpartiet, Rødt, MdG og Venstre, samt hele den norske fredsbevegelsen og om lag 8/10 nordmenn.

Likevel valgte Arbeiderpartiet på sitt forrige landsmøte å vedta at de ikke ønsker norsk tilslutning til forbudstraktaten.

De offisielle begrunnelsene deler de med Høyre og Fremskrittspartiet: så lenge det finnes atomvåpen i verden må også NATO ha disse.

Et fredsparti vil ikke sette USA/NATOs atomvåpenstrategi over hensynet til det store flertallet av verdens land og folk som ønsker en verden fri for disse uhyrlige våpnene.

LES OGSÅ: En kritisk drøfting av NATOs vei til angrepspakt

Fortsatt NATO og krig
Det mest påfallende med Støres utspill er at han åpent vedkjenner at ikke bare norsk medlemskap i NATO, men også den nyere strategien for aktivt å understøtte USA i deres kriger skal forbli uendret. De norske soldatene i Afghanistan, Irak og Jordan skal ikke trekkes tilbake. De amerikanske basene på Værnes og Setermoen skal heller ikke legges ned. Erna Solbergs nytolkning av den norske basepolitikken hvor amerikanske soldater skal få være permanent utstasjonert på norsk jord i fredstid, skal altså videreføres med Støres «fredsparti».

Et minstekrav for et norsk fredsparti må vitterlig være å slutte å delta i kriger mot land som aldri har angrepet oss, samtidig med at amerikanerne holdes unna norsk territorium, slik vi greide i tiårene etter andre verdenskrig.

Kampen for freden fortsetter
Det vil sjølsagt være bra om Støres utspill signaliserer en reell nyorientering i Arbeiderpartiets utenrikspolitikk bort fra krigspolitikken de har stått for de siste årene. Dessverre er det lite som tyder på at dette vil skje. Arbeiderpartiet utgjør sammen med Høyre og Fremskrittspartiet ryggraden i den norske NATO-konsensusen, og skiller seg fra for eksempel Senterpartiet i en mye mer servil holdning til USAs kriger i andre land, og i atomvåpenspørsmålet.

En ny norsk fredspolitikk bør rette seg etter noen holdepunkter:

  1. Nei til USA/NATOs kriger – det må bli slutt på at Norges militærvesen brukes som brikker i USAs kriger for å opprettholde egne imperieambisjoner. Dette gjelder også eventuell norsk deltakelse i økonomisk krigføring mot land USA ikke liker.
  2. Nei til militariseringa – de amerikanske basene på norsk jord legges ned, og det blir slutt på gigantiske simuleringer av tredje verdenskrig på norsk jord. Norske soldater hentes hjem fra Baltikum.
  3. Ja til atomvåpenforbud – Norge må velge side med flertallet av verdens land og folk, fremfor atomvåpenstatene.
  4. Kontroll på våpeneksporten – Stortinget må være sitt ansvar bevisst og stanse norsk eksport av krigsmateriell til diktaturer og land hvor krig truer.
  5. Forsvaret må være defensivt – Norges militærvesen må igjen struktureres for å forsvare norsk territorium, fremfor å fungere som USAs forlengede arm i Midtøsten.
  6. Norge ut av NATO – på sikt må Norge ut av krigsalliansen NATO og heller søke andre måter å ivareta vår sikkerhet på, for eksempel et nordisk forsvarsforbund.

Det vil være positivt om Arbeiderpartiet evner å orientere seg i retning minst ett av disse punktene. Foreløpig står de på feil side i samtlige av disse relevante problemstillingene. Jeg velger å forholde meg skeptisk inntil videre.

1https://changemaker.no/stansv%C3%A5pensalget

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*