«Familiens spanske feriehus er okkupert – loven verner om inntrengerne» skriver NRK tre dager før juleaften. En norsk familie har fått «feriedrømmen» forvandlet til «et mareritt». Husokkupantene er fienden, men hva skjedde med julens omtanke for de hjemløse?
Teksten er skrevet sammen med Daniel Vernegg.
Så nært innpå fødselsdagen til de fattiges herre og mester – som ble født i en stall i fravær av husly – kan en spørre seg om ikke NRK i denne saken burde hatt andre enn ferierende eiendomsutvikler Jørn Hokholt og Lisbeth Hokholts mareritt i fokus.
Men neida, vi blir servert en regelrett uthenging av de som antageligvis sliter med de ekte marerittene.
NRKs journalist går så langt som å bli med den norske familien — bevæpnet med balltre og pepperspray — på en fysisk konfrontasjon med de bostedsløse okkupantene. Det er heldigvis sjelden vi ser et så uttrykt klassehat i norsk media, men det er rart det dukker opp i julen.
Viktoriatidens julefortelling
Det har kanskje aldri vært så relevant å trekke frem Charles Dickens fra bokhyllen som i denne saken. I 1843 kom Dickens berømte novelle En julefortelling ut i England.
Den etterhvert så kjente fortellingen handler om den onde pengeutlåneren Ebenezer Scrooge som hater julen. «Julen er HUMBUG!» og «Ingen penger til veldedighet!», roper han.
Gode ånder hjelper imidlertid Scrooge til å besinne seg. De hjelper ham til å få øynene opp for julebudskapet om å hjelpe fattige i nød, og makter i løpet av fortellingen å omvandle ham fra en bitter gammel gråhåret mann til et varmt medmenneske med empati for de som går en fattigslig jul i møte.
Spania etter finanskrisen
Selv om de spanske økonomiske problemene som har forårsaket hjemløshet nevnes i NRKs sak, er det likevel de norske ferierende perspektiv som dominerer fortellingen. Forståelse for andres mindre heldige situasjoner, som Dickens skrev så bra om, er aldri på agendaen.
Vi har forståelse for at den spanske loven som sier at boligokkupanter ikke kan kastes ut med mindre okkupasjonen påklages innen to døgn kan være upraktisk for nordmenn som eier feriehus i landet. Samtidig stiller vi spørsmål ikke bare med vinklingen i saken, men også om hvorvidt julen er det rette tidspunktet å drøfte spansk juss på.
«Preferably before Christmas»
Det var Kapital som var først ute med først ut med å meldte at Hokholt-familien «Fikk feriehuset kapret» i midten av november. At NRK tre dager før jul trekker saken frem igjen, vitner om en like dårlig dømmekraft som et av spørsmålene Financial Times’ klara klok gav uttrykk for i slutten av november. Det ukristelige spørsmålet lød: “I own a flat that I rent out to a lovely couple, but I want to get them out so I can rent it on Airbnb as a holiday let — preferably before Christmas. How do I go about doing that?” I likhet med Jesus skal også folk i 2019 (om de er heldige) bo i en stall på juleaften.
At Financial Times i det hele tatt orker å drøfte et slikt spørsmål, er ikke overraskende. Men at NRK gjør det rett før julen, er overraskende.
Vi kan ikke kreve journalister å lese Dickens korte tekst. Men et intervju med representanter for hjemløse, hadde gjort seg i julehøytiden. Motstemmer er forsåvidt ønskelig til alle tider.
NRK ønsket ikke å publisere denne teksten på sine nettsider.
Man kan jo lure på hvor mildt og forståelsesfullt herrene Schnell og Vernegg ville reagert om noe tilsvarende skjedde med dem i Norge? Fattige mennesker tok deres hus, skiftet låser og beholdt huset. Gjerne med en pitbull klar i hagen, i tillegg forsvarer jo politiet handlingen og holder eierne borte. Er det ikke bare legalisert tyveri?
Det handler muligens om at vi som fellesskap ofte overlater byrdene til de få og så trekker oss inn i vår egen lille boble og tenker at vi selv har gjort nok. Det bor nok langt flere Ebenezer Scrooge i fellesskapet enn de få som får sine eiendommer okkupert og eiendeler ødelagt. For her handler det jo strengt tal om hvordan det spanske fellesskapet ikke ser ut til å bry seg nevneverdig om fattigdommen som finnes i ladet eller om at mennesker ikke har tak over hodet og jobber de kan gå til. De fortvilede fritidboligeierne står igjen som sytere som ikke bare med glede kaster seg over at deres eiendom nå har blitt remøblert og ikke minst huser noen som nå har skaffet seg tak over hodet. For oss hvor årstiden minner oss om at vi går lysere tider i møte er muligens fokus litt annerledes en på myten om en liten gutt født i en stall og som senere nok virket mye av sitt voksenliv som snekker. Det er jo forunderlig at man kun fokuserer på denne ene lille gutten og ikke alle de tusenvis av andre små barn som på den tiden ikke en gang overlevde barneårene grunnet sykdom og sult. Eller de som ble slaver for rike mennesker eller som vokste opp men ikke fikk noen snekkerjobb og hvor de bare kunne se langt etter en stall med mykt høy de kunne sove i. Så muligens et lite intervju med en av oss alle som ikke har gjort et slag for andre men som mener at vi betaler alt for mye av vår lønn til fellesskapet kunne vært vel så nyttig. For vi er mange og vi er nok de som også mener at fellesskapets utfordringer er noe andre må løse.
Jeg leste i dag, med stor forundring, artikkelen til A.J Schnell og
Daniel Vernegg fra 21. Desember 2019 om okkupasjonen av mitt hus i Spania.
Et google søk viser at Daniel Vernegg er en frihetlig sosialist organisert i Motmakt og Latinamerikagruppene i Norge og Alf Jørgen Schnell er tilknyttet Telemarksforsk i Bø.
Denne artikkelen er en merkelig samrøre av bibeltekster, Charles Dickens julefortelling, Airbnb og stakkars husløse okkupanter.
Hvilket belegg har dere for å hevde at dette er stakkars husløse?
Hvilken relevans har Airbnb i denne sammenheng?
Hvilket forhold har dere til privatpersoners eiendomsrett?
Okkupantene er ikke vanskeligstilte personer. De har en bilpark, som mange kan misunne dem.
Politiet har meddelt oss at dette er kriminelle, de kjenner godt til, fra mange forhold.