Hvordan radikalisere familien på julaften

Montasje av Radikal Portal over fotografi av E. Dronkert under lisens (CC BY-SA 2.0)

Ingen liker en skinnhellig bedreviter. Vær en skikkelig kamerat. Det er jo det jula handler om.

Joakim Møllersen
Om Joakim Møllersen (176 artikler)
Joakim Møllersen er redaktør for Radikal Portal.

Så er høytida snart over oss igjen. For noen er jula bare noen dager med fri, for andre ikke det en gang. Men for mange er dette tida hvor man legger milevis av reisevei bak seg for å treffe familie og andre man ikke har møtt på lang tid.

Det er ribbe og akevitt. Det er grantre og julelys. Det er pepperkaker og nisser. Men mest av alt er det samvær med slekt og venner. Det kan være det hyggeliste i verden, men også redselfullt kleint og kanskje til og med konfliktfylt. For hva skjer når søskenbarn Torill sier at hun håper nyttårstalen til Erna blir like fin som i fjor? Når mor og far er hjertens enige i at John Fredriksen er en framifrå kar som ikke bør få så mye hat fra alle de misunnelige? Eller når onkel Edvard spør om folk har hørt hvordan muslimene holder på i Oslo?

LES OGSÅ: NRK bør lære av Charles Dickens om jul og hjemløse

Spør og lytt om det folk bryr seg mest om
Den ene dagen i året hvor pappa lager mat er selvfølgelig den hvor han har alles oppmerksomhet og kan legge ut om den store kokkekunsten. Ribba blei sprø og saftig, hvordan skjedde det? Jo nå skal du og alle andre rundt bordet få høre.

Heldigvis tar ribbepraten og alt det andre obligatoriske som man må gjennom hver jul en gang slutt, men hva skjer deretter? I stedet for å vente på at skjebnen skal falle ned i fanget ditt kan du ta ballen i egne hender og spille den rundt som du vil. Sjansen for at det går bra vil da være desto større.

Folk kan være opptatt av så mangt og alle bryr seg om politikk — men kanskje de ikke vet det. Samtlige bryr seg om jobben sin og nettopp arbeid er jo det viktigste politiske feltet for oss på venstresida. Kanskje ikke at kopimaskinen ikke har funka på ei uke eller at det ryktes at resepsjonisten klina med lærlingen på julebordet, men andre ting.

Så sjefen er en drittsekk, sier du? Fortell mer! Jobben gjør deg sliten? Mye overtid? Du fikk ikke ferie samtidig som samboeren? Dere skal bytte turnus og har ikke fått medbestemmelsesrett?

Arbeidslivspolitikk er dessverre noe mange tenker på som ikke-politiske spørsmål. Sjefen er tilfeldigvis en drittsekk, bedrifta har økonomiske problemer akkurat nå eller kanskje ting bare er sånn. Men du vet jo hvordan dette henger i hop.

Drøyt halvparten av lønnsarbeiderne i Norge er ikke organisert i fagforening. Det er kanskje ikke søstra di heller. Dette er tidspunktet for å fortelle om hva fagforeninga kan gjøre for henne. Ikke begynn med da streikende arbeidere måtte kjempe mot militæret under Menstadslaget, om kampen for fri på lørdager eller likelønn. Fortell om hva fagforeninga kan gjøre her og nå. Det er derfor hun kommer til å melde seg inn, ikke for å mimre over hva noen gjorde i attenhundreogbrødmangel. Men forklar gjerne om samhold blant arbeidere. Om styrke i antall. Om at man ikke reiser som gratispassasjer, men er med i foreninga og er med på å sloss når det gjelder.

Dette kan også være et fint tidspunkt for å introdusere hva de politiske partiene har å si for vår arbeidshverdag. Søstra di er nemlig bartender. Visste hun at Rødt har tatt initiativ til at serveringssteder skal få inndratt skjenkebevillingen om de ikke betaler den allmenngjorte tariffen? At dette har blitt gjennomført i flere byer? At de vil ta det lengre og ta skjenkebevillinga fra de som ikke gir lovbestemt rett om fast arbeid til folk i hennes bransje?

LES OGSÅ: Julevåpenhvilen — da soldatene ville feire jul i stedet for å krige

Snakk om det dere er enige om — unngå store krangler
«Så går vi rundt om en enebær busk»
«BUSK!»
«Enebærbusk»
«BUSK!»

Joda, du vet at den samme bestefaren som insisterer på å rope «BUSK!» også skal ha noe annet irriterende å komme drassende med.

«Har dere lest den siste kronikken til Kjetil Rolness, eller?»

Kanskje du har det, men ikke svar ja. Drit i Kjetil Rolness. Ikke snakk om ham. Du vet det ikke kan ende godt. Dere vil ikke ha den samtalen — i alle fall ikke nå. Tida er faktisk kommet for at du skal være den modererende, fornuftens stemme, den som tar en voksen og ikke minst populær avgjørelse.

«Kan ikke vi snakke om noe koseligere? Jeg synes ikke det Rolness skriver om hjelper noe på julestemninga.» Jeg lover deg, folk kommer til å være hjertens enige og du kommer til å bli elska for det resten av kvelden.

«Men bestefar, du har fått kutt i pensjonen, stemmer ikke det?» For det har han sannsynligvis og det er han neppe fornøyd med. Og vet du hva, da kan både du og bestefar ta deres felles raseri ut over noen helt andre enn de både regjeringa og Kjetil Rolness vil at dere skal være sinte på.

LES OGSÅ: Arbeidsløs jul igjen

Ikke aksepter konstruerte fiendebilder — presenter dine egne
Playstation, ojojoj! Hjemmestrikka ullsokker, såååå fine. Aksel Lund Svindals sjølbiografi… eheh, jaaa, takk.

Det flyter over av både gavmildhet og takknemlighet, men alt tar en slutt for før du vet ordet av det faller en kommentar:

«Vi har ikke råd til å ta vare på hele verden — noen må jo skape verdiene, folk kan ikke bare komme å kreve alt mulig rart.»

Vi vet omtrent hva dette betyr, noe avhengig av sammenhengen det presenteres i: Alenemødre kan ikke få velferdsordninger, arbeidere skal holde kjeft og ikke stå på krava, asylsøkere skal forbli i bomberegn og nød, og fødeavdelinga i Kristiansund kan ikke bestå. Det betyr selvfølgelig også ingen av disse delene, men brukes for å sette disse og andre trengende grupper opp mot hverandre. Det betyr aldri at skamrike folk ikke skal få sno unna sine milliarder eller at de skal tjene litt mindre. Eller jo, det er faktisk nøyaktig det det betyr. Og det gjør det fordi det kan du bestemme, i alle fall i familiens juleselskap.

— Ja! Helt enig. 80 milliarder i året. Har dere hørt? Det er det Norges aller rikeste har fått i skattelette. Sånt kan de bare be om og så får de det. Tenk så mye fint vi kunne gjort med de pengene.»

— Meneh… Det er jo de som skaper verdiene da»

— De har vel ikke skapt noe som helst. Arbeidet er det andre folk som står for og skattelettene sniker de unna over en lav sko. Et forsiktig anslag sier at 40 milliarder lurer de unna til skatteparadiser hvert eneste år.

— Men det er jo de som investerer.

— Joda de investerer mye, men det er jo fordi de har så ufattelig mye penger. Det blir ikke investeringstørke om vi fordeler rikdommen jevnere. Derimot garanterer jeg at vi får mindre skattesnyting.

De færreste er så glade i rikinger som det media er. Snakk om snusket til Røkke. Arbeidslivskriminaliteten til Thon. Hvordan Stordalen soper inn utbytte mens de lavtlønte ansatte får mindre i reallønn. De fleste er enige med oss i at slikt er bedritent.

Spør gjerne hva det er man mener er for ille at kuttes. Det var sykepenger, ja. Og så viser det seg altså at det er de samme partiene som vil kutte i sykepenger vil gi i overflod til de superrike. Quelle surprise!

«Oslamabad! Det er det hovedstaden vår vil hete om vi lar det fortsette på denne måten»

OK! Det er grenser for hvor mye dritt man skal akseptere på egne og andres vegne. Jeg vil imidlertid anbefale å avfeie dette røret som det det er og gå raskt videre.

«Kjenner du mange muslimer? Fire stykker sier du, men ingen av dem har noe ønske om Oslamabad? Jeg kjenner enda flere og det samme gjelder dem. Det er ikke sant sjøl om det står i kommentarfeltet til Resett.»

Avfei, ikke anklag. Da avslutter du temaet som ingen ønsker å snakke om uten å fornærme noen mer enn nødvendig.

260 milliarder! Og vet du hva de pengene skal brukes til? Å skape enda flere flyktninger. Det er faktisk sant! Det er så mye penger Norge har gått med på å bruke på nye angrepsfly fra USA. F-35. De skal ut i verden og krige, ikke forsvare Norge.

Igjen, vekk fra temaet som skaper splid og over på noe som sannsynligvis forener. De fleste vil ha et forsvar, de færreste vil ha kontinuerlige angrepskriger. Dere er kanskje uenige om hvordan flyktninger skal behandles, men at vi ikke skal gjøre flere mennesker om til flyktninger og i alle fall ikke bruke 260 milliarder på det kan dere nok enes om.

La folk tenke sjøl
Ingen ankommer julemiddagen som konservativ og forlater som anarkist, kjenner den sprøstekte svoren for første gang i kveld knase mellom tennene som FrPer og skraper tallerkenen som overbevist Rødt-velger. Det er bare ikke sånn vi mennesker fungerer.

Uansett hvor lur du er og hvor gode argumenter du dasker i bordet skjer det bare ikke at du har vunnet over hele gjengen og sannsynligvis har du ikke klart å overbevise noen. Men du kan ha plantet noen nye ideer i hodene på folk, kanskje gitt noen nye perspektiver på hva det er den radikale venstresida står for. Har du klart det så har du oppnådd mye.

Å tvinge dine løsninger ned i halsen på folk vil neppe hjelpe saken. Det får deg til å framstå som taktløs og påtrengende, som en person i rød t-skjorte som skal prakke valgkamppropaganda på en forbipasserende på torget tre dager før valget, bare at det er ikke tre dager før valget og dere er ikke på et torg, det er julaften hjemme hos mor og far.

Det er ikke at du skal skygge enhvert løsningsorientert forslag, men ikke gi folk ordre og fiks ferdige pakker. Det er mye mer overbevisende om de finner ut ting på egenhånd. Mye mer sannsynlig at de gjør det om de hjelpes på veien. Og nei, ikke hjelp dem på veien mot å lenke seg fast i noe, okkupere hytta til Stein Erik Hagen, ekspropriere produksjonsmidler eller lignende. Du er på første trinn. Ikke narr deg til å tro at det første skrittet vil være et sjumilssteg.

Er det noe av det du har presentert som har vekt særlig interesse, noe som dere blei veldig enige om, så er det det som bør dyrkes. Si at du skal sende dem en kronikk om velferdsprofitørene. Og gjør det! Send dem den nyhetssaken om da fagforeninga vant pensjonsrettigheter fra første krone for deltidsarbeidere. Om da FrPs oljeminister var på konferanse i Saudi-Arabia. Send dem innmeldingsskjema til fagforeninga.

Kamerat — ikke moralist
«Ingen ønsker å dele høstakkefestbord med en skinnhellig venstrevridd dust», skriver Jane McAlevey for Jacobin Magazine, i en sak som inspirerte denne teksten.

Vær en kamerat. Vær en som bryr seg. Vær en som lytter til andres problemer for deretter å bidra til å finne en vei ut av dem.

Jeg vet du har mange viktige saker du bryr deg om, og ja, folk burde få høre om dem. Men før du ber om det må du sjøl vise at du sjøl kan lytte. Solidaritet er ikke noe man krever, det er noe man viser og så kan be om til gjengjeld.

Kamerat kommer fra latinske camara som betyr rom, spanske camarada som betyr noen en deler rom med. Det er noen du står sammen og ser utover på omgivelsene med i fellesskap. Med felles interesser. I enhet. Udelelige. Mange vennskap har oppstått gjennom at noen har oppført seg som en venn mot noen som ikke er det og bånd har deretter blitt knyttet. Slik er det også med kameratskap.

Om man først møtes med moralisering, med at ens verdier, ens verdensanskuelse er umoralsk, vil det være veldig vanskelig å deretter samles om en felles sak. Kamerater forteller sine kamerater når de driter på draget, men de gjør det på en kameratslig måte. Ikke slik at det lyser moralsk overlegenhet og nedverdigende avsky.

Når du først har vist noen at dere har noe å stå sammen om og mot, da er det uendelig mye enklere å få en ny person ved din skulder. Så vær en god kamerat, det er jo det jula handler om. Og det er slik man får en hyggelig julekveld.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned