Nei Ropstad, vi må ikke velge mellom dyrevelferd og menneskeverd

KrFs leder Kjell INgolf Ropstad. Foto: Mona/Kristelig Folkeparti unde lisens (CC BY-SA 4.0)

KrFs Kjell Ingolf Ropstad mener deler av den grønne bevegelsen er en trussel mot menneskeverdet, men det krever ikke noe menneskelig offer å slutte å drepe dyr. Det koster oss ingenting.

Mirjam Kammler
Om Mirjam Kammler (1 artikler)
Mirjam Kammler er fungerende leder i Norsk vegansamfunn, en frivillighetsbasert organisasjon som jobber for å gjøre det enklere å velge vegansk.

Debatten om menneskeverd 21. november på NRK viser at det ikke finnes noe fasitsvar på mange vanskelige etiske spørsmål. Våre personlige erfaringer og verdisett former i stor grad hva slags svar vi vil gi. Når det kommer til spørsmålet om man skal drepe dyr eller ikke, vil jeg påstå at det derimot ikke er et vanskelig etisk dilemma, fordi det ikke krever noe offer. Det koster oss ingenting å slutte å drepe dyr.

Kjell Ingolf Ropstad påstår i debatten at han har et radikalt menneskesyn og angriper en farlig, ukjent underskog i den grønne bevegelsen som han mener er en trussel mot menneskeverdet. Det var mange ulike aktører som følte seg truffet av angrepet, men KrF-politiker Erik Lunde hjalp heldigvis Ropstad litt med presiseringen: Han mener at det er de radikale dyrevernerne som er en trussel mot menneskeverdet. Som veganer, eller såkalt radikal dyreverner, føler jeg at jeg må oppklare noen ting.

Jeg mener at man må ta hensyn til dyr, fordi de kan føle glede og smerte. Menneskenes intelligens gir oss utrolig stor makt, en makt vi kan bruke enten til å ta vare på naturen, eller ødelegge den. I naturen finnes det selvfølgelig mye forferdelig lidelse som vi ikke kan gjøre noe med, men den lidelsen vi selv påfører dyrene, den kan vi (til en viss grad) unngå. Dyr dreper hverandre både for å overleve, og fordi de ikke har evnen til å forstå at noe de gjør er moralsk galt. Ingen av disse premissene stemmer for oss mennesker. Vi har i dag muligheten til å overleve uten å drepe dyr for deres kjøtt. Samtidig har vi, i motsetning til dyr, muligheten til å ta etiske valg.

Ropstad mener at dette tankegodset er farlig, fordi det likestiller dyr med mennesker, mens det ifølge ham kun er mennesker som har iboende verdi. Men er det slik at vi må sidestille dyr og mennesker bare fordi vi innrømmer at også dyr har iboende verdi?

I praksis er ingen mennesker likestilte. Man er nødt til å gjøre prioriteringer som politiker, og da vil det alltid være noen vinnere og noen tapere. Heller ikke rent teoretisk vil vi kunne likestille alle mennesker. For å sette det på spissen: Ville du reddet en gravid 20-åring eller en døende 90-åring, når begge to åpenbart har menneskeverd?

Dere kjenner sikkert Phillippa Foots “Trolley-problem”, hvor man må ta et etisk valg om å drepe en enkeltperson for å redde en gruppe med mennesker, eller redde en enkeltpersonen og dermed drepe flere mennesker. Det finnes mange variasjoner av dette dilemmaet, og det viser seg at det er nærmest umulig å være konsekvent i sine følelser om moral.

Ropstad insisterte i debatten på at han synes alle mennesker er like viktige, at alle har like mye verdi. Ifølge et “radikalt kristent menneskesyn” er det de sårbare man burde ta mest hensyn til. Samtidig sitter han i en regjering som systematisk prioriterer en gruppe mennesker over en annen: De sterke over de svake. Regjeringen prioriterer de friske over de uføretrygdede og svaksynte. De prioriterer oljeindustrien over fremtidige generasjoners interesser, og skogeieres interesser over utrydningstruede rovdyr. De har råd til de rikes skattekutt, men tar seg ikke råd til å hente barn ut av flyktningleirene.

Det finnes mange etiske dilemmaer som det er vanskelig å svare på, men heldigvis er de ment som tankeeksperimenter og beskriver vanligvis ikke virkelige situasjoner. Vi vil nok ha ulike meninger om hva som er riktig svar, avhengig av livssyn og kultur. Likevel kan vi være enige om at man skal etterstrebe det å ta like mye hensyn til alle mennesker. Vi kan være enige om at alle mennesker har en ukrenkelig verdi. Vi kan til og med være enige om at mennesker har mer verdi enn dyr, uten at man må gi slipp på tanken om at dyr også har egenverdi.

Når det kommer til valget om å ta dyrs liv for å spise kjøttet deres, så trenger vi heldigvis ikke prioritere bort noen. Vi trenger ikke ofre noens liv for å redde disse dyrene. Spørsmålet her er: Er du villig til å redde en gris/kylling/ku eller ikke? Dette er ikke et tankeeksperiment, men en virkelig situasjon som du må ta stilling til hver eneste dag.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned