Hva er disse hegemoniske diskursene for noe?

Engelsk propagandaplakat fra 1915 som oppfordret menn til å verve seg til første verdenskrig.

Vi kastes inn i en ideologisk verden som sjelden forteller sannheten om sosiale forhold. Det er vår oppgave som venstreside å avsløre disse usannhetene.

Ola Arve Solstad
Om Ola Arve Solstad (8 artikler)
Ola Arve Solstad er pensjonist med arbeiderklassebakgrunn og har drevet bokkafeer i Bergen og La Paz.

Jeg sitter her g funderer på hva disse ideologiske, hegemoniske diskursene er for noe, og er kommet fram til at de bare er noe sprøyt. Det eneste ved dem som gir dem innflytelse er at de, på en orkestrert måte, gjentas og gjentas i alle de store “informasjons”mediene, på skolen, innen rettsvesenet, og ellers innen store systemer av folk med makt og rett til å definere hvordan verden ser ut, til de til slutt blir tatt for naturlige sannheter.

Ta f. eks. denne neoliberalismen. Med sin ideologiske, hegemoniske diskurs om at når de rike ble virkelig styrtrike, så ville denne nyrikdommen også dryppe ned på de arbeidende klassene (trickle down-teorien). Bare tøv naturligvis. Som vi alle vet idag. De rike tok like godt med seg hele den økonomiske kaka, mens de fattige sultet ihjel. I hvertfall gjorde mange millioner det i utviklingslandene. Mens Nobels Pris i Økonomi ble gitt i hopetall til de som hadde kommet fram til denne “vitenskapelige” økonomiske dårskapen. For å øke dens symbolske kapital, om ikke annet.

LES OGSÅ av Ola Arve Solstad: Et forsvar for journalisten — et angrep på maktstrukturene

Eller ta denne hegemoniske diskursen om at det er (klasse)likhet ovenfor loven. Bare tøv igjen. Som alle vet så vinner nesten alltid de med materiell og symbolsk makt og verdighet sine saker, mens de uten slik makt og prakt nesten alltid taper sine. Rettens makt underlegger seg nesten alltid, og det svært gladelig virker det som, den de facto maktens rett. Med en lett omskrivning av Tina Turner sin mest berømte schlager kan man spørre seg: “What`s law got to do with it, got to do with it”? Men dette freske, falske slagordet blir fortalt overalt som hegemonisk diskurs. Og til slutt naturaliseres den som sannhet.

Og det skal bli verre. For faktum er at all virkelig stor kriminalitet innen finans og økonomi aldri kommer for retten, engang. En kriminalitet som bringer millioner av fattige inn i sosialøkonomiske kriser over hele verden. Den er både legitimert og legalisert.

Eller ta denne nykommeren av hegemoniske diskurser, den om de terroristiske muslimene. Her er det ideologiske målet å skille muslimsk terror fra dens bakgrunn i vestlig imperialistisk og kolonial terror mot muslimske land og folk. Muslimsk terror blir her tatt ut av sin sammenheng og gjort mere til et personlig problem hos terroristen. Den har liksom ingenting å gjøre med at vestens ledere har stått bak drap på, og lemlestelser av, titalls millioner av fattige, uskyldige muslimer. Og har drevet mange titalls millioner av dem inn i flykningleire innenlands som utenlands. Hvor mange skal dø den langsomme sultedøden, eller av sykdommer påført dem av sanitære forhold verre enn noen norsk gris lever under.

Ikke rart muslimer radikaliseres. Før alle disse krigene var det ikke noen spesiell terrorfare fra muslimers side, men den hegemoniske diskursen i vesten fornekter alt dette. Slik blir den brukt til å forvrenge virkeligheten, og dermed trenger ikke vestens lederskap å ta på seg noen skyld for den motterroren som måtte komme.  

Alle hegemoniske diskurser sin far synes å være denne historien om guder i himmelen. Etter hvert ble det bare en Gud i hver religion. Han smeltet etter hvert sammen med Hegemon selv, og man måtte blindt tro på alt han sa. Stadig er det muslimer som tror på denne urhegemonismen, men som religiøs ideologi i kampen mot vestlig kolonialisme og imperialisme er den ute av takt i dagens verden. Da er det bedre å lære av land som i hundrevis av år har kjempet for frigjøring fra dette åket som hindrer en naturlig økonomisk, politisk og sosial utvikling i utviklingslandene.

Bare for å nevne noen få eksempler på hegemoniske diskurser. Hva disse viser er at slike ting som ideologi, hegemoniske diskurser, ideologiske apparater som de nevnt innledningsvis, med flere, makt og “kunnskap” –men hvilken, sann eller falsk ? — og konstruksjon av lydige, konforme subjekter som sluker blindt all slags offentlig tale som bare holder oppe hegemoniet til en elite, henger svært tett sammen.

I Norge begrenses kritikken i de store mediene seg mest til hvordan administrere systemene bedre. Men uten å gå inn på konfliktene mellom klasser, «raser», o.s.v. Slik holdes urettferdighet og ulikhet oppe.

Men alternative kilder og opplysninger finnes, som forsvarer også interessene til vanlige folk, ikke bare interessene til eliten. Spesielt i våre dager hvor storkapitalen har kjøpt opp nesten hele det offentlige språklige markedet over hele verden, er det nødvendig å orientere seg via andre kilder enn bare den som offentlig tale tilbyr oss.

Allerede Marx og Engels var klar over at: ”De ledende ideer i enhver tid er elitens ideer.” Og dette er minst like klart i våre dager. Så stol ikke blindt på de hegemoniske diskursene!

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned