Rødgrønne legger skylden på regjeringspartiene og som vanlig er det distriktene som må betale. Med å miste våre linjer på videregående skoler, tannklinikken og kollektiv transport, med at våre ferjer og hurtigbåter skal bli dyrere, og skal gå sjeldnere.
Dønningene etter en heftig valgkamp rører så vidt ved vår strandkant i distriktene. Bølgene er der, nærmest umerkelig, som et fjernt ekko av store lovnader. Denne gangen skulle distriktene vinne frem.
Jeg tar av meg skoen, trør ut i vannet, og kjenner nøye etter. Kjenner jeg på distriktenes rød-grønne bølge? Nei, når sant skal sies kjenner jeg bare på noen små rørelser etter en og annen feit laks som fortsatt spreller uten mål og mening.
Under valgkampen ble det steile fronter, som det ofte blir. Noen følte seg også truffet da jeg i min tale til Rødts landsmøte i år tok opp begrepet forskjells-Norge — som noe som også omhandlet avstander til basistjenester og velferdstilbud, og ikke bare husholdningsøkonomi.
Forskjells-Norge var, og er fortsatt, noe vi i distriktene kjenner på daglig. Vi kjenner på det når vi på Sør-Helgeland må belage oss på hybelutgifter, og ekstra reisetid for våre barn som skal ta utdannelsen de ønsker. Vi kjenner på det når vi på Sør-Helgeland ikke anses som viktige nok for å kunne nå akuttberedskap og akuttkirurgi i tide. Og når Brønnøysundregistrene skal miste en av sine oppgaver til mer sentraliserte arbeidsplasser. Når vi mister politiet vårt. Når vi står i fare for å miste vår tingrett. Når kollektivtransporten (fergeavganger, hurtigbåtsamband, bussruter) fases sakte men sikkert vekk.
Det er noe grunnleggende feil i vår tid. Vi har aldri vært rikere. Man kan fundere over: Hvor blir pengene av?
Det ble nylig lagt frem en fersk rapport som forteller at vi i Nordland har et fylkeshus som sløser med pengene. Det fortelles som en fylkeskommune som ikke har god nok kommunikasjon, som har uklare arbeidsoppgaver, og som forteller om ineffektivitet og om dobbeltarbeid.
For meg som er Sømna-væring, og som derfor står i fare for å miste tannklinikken min, vil jeg dra frem et sitat:
«Innenfor tannhelse blir det særlig påpekt som et område der det utføres betydelig dobbeltarbeid da datasystemene ikke snakker sammen, noe som gjør at fakturaer lages i tannhelse sitt system og sendes ut til kunde, så scannes fakturaen og de sender den til regnskap som puncher fakturaen i sitt eget system.»
Dette er interessant lesing for en ihuga forkjemper for å bevare tannklinikkene i fylket. De tannklinikkene fylkeskommunen gikk, og går inn for, å legge ned i distriktene da det ifølge fylkeskommunen er for dyrt å opprettholde disse.
Rapporten i sin helhet fremstår som en synliggjøring av et sløseriproblem på fylkeshuset. Samtidig legger de rødgrønne skylden over på regjeringspartiene. Og som vanlig er det distriktene som må betale. Vi må betale med å miste våre linjer på videregående skoler. Vi må betale med å miste kollektiv transport. Vi må betale med at våre ferjer og hurtigbåter skal bli dyrere, og skal gå sjeldnere.
Hvorfor sparer ikke fylket inn på sitt eget overforbruk, før de kutter i våre basistjenester og velferd? Jeg oppfordrer folket til å dra en Oliver Twist og si «Please sir, can I have som more?».
Nordlands fylkesrådsleder Tomas Norvoll (Ap) og det samme fylkesrådets nestleder Svein Eggesvik (Sp), er ikke våre herrer som vi må bøye våre hoder for. De er valgt inn av oss. De jobber for oss. Og nå er det snart på tide at de stikker fingeren i jorda og hører på oss. Distriktene er i opprør. Folk går i fakkeltog. Men det synes ikke å ha noen synlig effekt i det hele tatt. Er det rart folk snakker om å bytte ut sine fakler med høygafler?