Om kommentarfelt og en dødssyk fireåring

Foto fra Al Hol flyktningleir: VOA News

I kommentarfeltene kastes det stein og dømmes over mennesker som ikke har fått noen rettssak, og som ser barna sine syke og døende. Når politikere følger etter, går det direkte ut over de norske barna i leire som Al Hol. Det virker som mange ikke skjønner at vi lever i en rettsstat og skal være bedre enn IS.

Guri Waalen Borch
Om Guri Waalen Borch (36 artikler)
Guri Waalen Borch er mphil. i Peace and Conflict Transformation fra Universitetet i Tromsø.

Det er sterke ord å se i norske kommentarfelt om dagen. «Mor bruker det syke barnet som gissel» går igjen hos svært mange, om enn med ulike variasjoner. Det henvises til en svært syk 4-åring i Al Hol-leiren i Syria, og hans norske mor. Noen mener at hun «bruker» barnet, noen mener hun «ofrer» barnet. Til felles har disse at de mener barnet bør hentes hjem til Norge uten mor. Noen hevder moren ikke er norsk statsborger, noen hevder hun er russisk. De skulle visst at Russland har hentet sine kvinner og barn ut av leirene for lengst.

Kommentarfeltbrukes

En del hevder også at hun har nektet barnet helsehjelp- en ytterligere dehumanisering og demonisering av henne. Hun er rett og slett en mor så ond at hun ikke vil gi sitt syke barn hjelp.

Hvem setter egentlig barnet først- av dem som dømmer mor i kommentarfeltene? 

Mor har ikke nektet barnet helsehjelp
Faktum er at norske myndigheter, ved Utenriksdepartementet, har sendt kvinnen sms-er om at barnet har en cyste som må opereres. Dette tilbakevises av WHO og Røde Kors i leiren og er godt dokumentert i VG. Barnet har ingen cyste, men mest sannsynlig cystisk fibrose, en sykdom som ikke kan kureres gjennom en operasjon. Cystisk fibrose krever ifølge eksperter på sykdommen en form for behandling som trolig ikke kan gis i Syria. Gutten bør ha et tverrfaglig team og omfattende behandling over tid, ellers vil han dø.  

Mor har altså nektet å gi fra seg sønnen sin til fremmede for behandling for noe han ikke har. Skal han på sykehus, ønsker hun å bli med. Det kan hun vanskelig bebreides for. De samme som har negative følelser mot IS lar seg blinde av egen forakt i den grad at barnet ender opp som offer for det. Barn har nemlig egne rettigheter; en av dem er retten til ikke-atskillelse fra foreldre uten en vurdering fra rett instans (barnevernet). Barn som har vært utsatt for traumer og i tillegg er syke er selvfølgelig ekstra sårbare for atskillelse fra nærmeste omsorgsperson.

Morens hensikter blir mistrodd, men hittil har hun gjort det fagpersoner mener at barnet trenger. Ingen kan vite akkurat hva hun tenker, men de fleste mødre er livredde for at barnet deres skal føle seg uønsket eller forlatt. Et liten gutt på fire år kan aldri forstå hvorfor det er riktig at han må skilles fra sin mor. Man kan bare forestille seg hvor forvirret, forlatt og endeløst fortvilet han vil føle seg dersom dette skjer. Barn kan også ta på seg en sterk skyldfølelse for ting de ikke har ansvar for. Skal han også skilles fra sin lillesøster på tre år? Vi har sett dette søskenparet avbildet med armene rundt hverandre, mener norske politikere at han skal måtte skilles fra henne også? Kurdiske selvstyremyndigheter vil kun la stater hente ut de sykeste barna uten mor. Det er visst ingen grenser for hvor mye kommentarfeltene mener at en liten gutt skal måtte oppleve.

Barna klamrer seg til mødrene sine, redde for å miste dem
Et samlet fagfelt av psykologer og advokater (Psykologforeningen, Advokatforeningen) har gjentatte ganger i media understreket hvor viktig det er at barna i Al-Hol får reise tilbake til Norge sammen med mødrene sine. De har sett ting barn ikke skal se, den eneste tryggheten de har igjen er mor. Å bli skilt fra mor kan forårsake stor skade, og juridisk sett er det feil. Redd Barna rapporterer vitterlig også om at barna i leiren klamrer seg til mødrene, redde for å miste dem. I barnas verden er det mor og søsken som er det viktigste holdepunktet. Barna kjenner ikke og kan ikke forstå mors ideologi eller hvorfor hun reiste til Syria i utgangspunktet. Slektninger i Norge er for dem fremmede mennesker.

Grunnloven: De norske IS-kvinnene har rett på rettferdig rettergang
IS-kvinnene må stilles for retten, det er også deres rettighet nedfelt i den norske grunnloven og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Dette har avtroppende generalsekretær i Europarådet Thorbjørn Jagland understreket, og han har fått støtte fra jusprofessor Mads Andenæs. I Syria finnes ikke noe rettsapparat som kan dømme dem, og i hvert fall ingen muligheter for rettferdig rettergang. I Norge kan mødrene dømmes, fengsles og likevel ha samvær med barna dersom barnevernet vurderer at de skal ha det. Dersom mor og barn må være fra hverandre vil dette kunne skje gradvis på en måte som oppleves trygg for barna. Alternativet er at disse barna mister mødrene sine, og kanskje aldri vil få se dem igjen.

Når den rettsløse politikken får flertall, blir barnet det største offeret
En ting er kommentarfelt, men når en politiker mener at mor bruker barnet, eller at mor og barn bør skilles fra hverandre, er det barnet som blir det største offeret når politikken får flertall.

«Hvis du får valget mellom å sende barnet fra deg eller la barnet bli værende i leiren, der de risikerer å bli alvorlig syke eller i verste fall dø – det er ikke en reell valgsituasjon. Derfor kan du ikke bygge dette på samtykke. Det blir både uetisk og juridisk galt.» Dette uttalte professor i barnerett ved Oslo Met, Elisabeth Gording Stang til Nrk 4. juni.

Barnepsykolog Magne Raundalen mener alt er galt med å skille mor og barn:
«Dette er ikke et spill. Dette er en situasjon som kan få dødelige følger for barnet. Man later som at dette er en brikke man kan flytte på, men man kan ikke flytte på døden.” (Dagbladet, 27.08).

I stedet for å forholde seg til jusen, etikken og den psykologfaglige kompetansen, agerer vår regjering og til og med Arbeiderpartiet i tråd med de verste kommentarfelt. De forholder seg ikke til verken barnas eller mødrenes rettigheter, men lar seg styre av de negative følelsene de har til IS. De vet samtidig at deres steile holdning om å hente ut barna uten mødrene vil føre til at barna må bli der de er. Kurdiske selvstyremyndigheter vil kun unntaksvis la stater hente ut sine barn uten mødrene.

Vi vet faktisk ikke hva disse kvinnene har gjort, men vi vet at de nå får en kollektiv straff som ikke er verdig en rettsstat, og at de uskyldige barna er de største ofrene. Vi vet at et sykt barn kan dø veldig snart om vi ikke handler, at vinteren kommer og at forholdene bare blir verre. Det er bedre å bygge barn enn å reparere voksne. Det er bedre å bygge på rettsstaten vår enn å la uskyldige barn dø.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

1 kommentar på Om kommentarfelt og en dødssyk fireåring

  1. AvatarGraham Healey // 2019-10-06 kl 21:40 //

    Jeg synes selvfølgelig synd på barna, og det gjør nok også de fleste av de som motsetter seg å hente hjem mødrene. Jeg forstår likevel ikke hvorfor dette ene barnet er så viktig. Norske soldater trener terrorister i Syria. Norsk u-hjelp går til koran skoler for indoktrinering av terrorister i Idlib, og mat og annen støtte til terroristgrupper i Idlib som holder befolkningen der som gisler og forhindrer eller dreper dem om de vil forlate området. Det er mange tusen Yesidi kvinner voldtatt og hold som sex-slaver av IS og Yesidi kvinnenes barn som trenger støtte og beskyttelse. Hva med alle barn og andre uskyldige som dør i Syria av manglende medisin fordi Norge ikke vil yte medisinsk hjelp, men heller deltar i sanksjoner. I verden forøvrig er det millioner lever under elendige vilkår som vi har delt ansvar for. Men av en eller annen grunn plukkes det ut noen få barn og deres mødre som spesiellt verdige av vår omsorg og hjelp. Dette til tross for at mødrene, som ofte har tvilsom tilknytning til Norge, har frivillig dratt dit for å delta i en organisasjon som har som mål å ødelegge det norske samfunnet (og alle andre samfunn mellom Syria og Norge). Mødre som kan ha (og sannsynligvis har) deltatt i å torturere, drepe eller holde uskyldige mennesker som slaver fordi de ikke følger IS sine regler eller religiøs retning/tolkning. Mødre som ikke akkurat angrer eller beklager. Som sagt jeg forstår ikke hvorfor disse forhøyes over alle andre, men jeg forstår at mange blir opprørt over «omsorgen» som gis til dem, men ikke til alle andre som kanskje er mere verdige mottakere av vår omsorg.

Kommentarfeltet er lukket.