Hafslund Eco og Eidsiva Energi fusjoneres for å drive fram ny krafteksport til EU. Hvis dette er Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og MDGs politikk sammen med høyresida framover vil det ramme industri, forbrukere og distriktene hardt framover.
Teksten er skrevet sammen med Maria Nilsen Aksberg, leder Rødt Oppland; Svein Ørsnes, leder Rødt Hedmark; og Finn Olav Rolijordet (R), varaordfører Gjøvik.
Bystyret i Oslo har nå sikret avtalen om fusjon av Hafslund Eco og Eidsiva energi, mot Rødts stemmer. Det er et resultat av en villet, nasjonal politikk fra regjeringa og delvis Arbeiderpartiets side der Norge skal gjøres om til et grønt batteri for EU-landene. Det er bemerkelsesverdig at Arbeiderpartiet, SV og MDG spiller på lag med Høyre, Frp, Venstre og Krf, og støtter en markedsliberalistisk kraftpolitikk. Rødt vil at norsk kraft igjen skal bli en felles profittfri ressurs for innbyggerne og hele samfunnet, og være en grunnpilar for ei storstilt miljøvennlig industrisatsing i fastlands-Norge.
LES OGSÅ: Regjeringa ville ha dyrere strøm — de er i ferd med å få villja si
Rødt mener dette er første ledd i en større sentralisering. Det står tydelig i fusjonsavtalen at begge parter ønsker å fusjonere med flere, det være seg mindre lokale energiselskaper i Hedmark og Oppland eller større energiselskaper i andre deler av Østlandet. På sikt vil dette bety en utarming av distriktene. Bygging av sterke lokale faglige miljøer er argumentet vi kjenner igjen fra alle sektorer som sentraliseres, dette gjelder kun så lenge man finner det lønnsomt å opprettholde disse utenfor hovedkontorene. Faglige miljøer utgjøres av ansatte, ved kostnadsjakt er faste kostnader som lønn det første man kutter i.
Fusjonen fører til at Hafslund Eco (Oslo kommune) tar over kontrollen på den vannkraft som Eidsiva i dag eier selv, og det gjøres for en billig penge. Det er ekstra ille at Innlandsregionen mister kontrollen over sine naturressurser. Selskapet etableres for å drive fram ny kraftproduksjon for å selge til EU.
Vi ser på dette som en slags moderne kolonisering, der Innlandsregionen gjøres om til en råvareeksportør til Oslo og Brussel, ved at man planlegger for en tilrettelegging for EUs kraftmarked.
LES OGSÅ: ACER-prissjokk kan koste industrien 5000 arbeidsplasser
Ei stadig tettere norsk integrering i den europeiske energiunionen ACER, vil bety økt press på norsk fornybar kraftproduksjon (både vasskraft, vindkraft og andre energikilder), økt krafteksport og import av enda høyere strømpriser i Norge. Denne utviklingen vil både undergrave natur- og miljøhensyn, sosiale økonomiske hensyn og en offensiv nasjonal industripolitikk der rimelig kraft er et industri- og distriktspolitisk virkemiddel. Derfor har Rødt vært motstander av det delvis Hafslund Eco-eide kabelprosjektet North Connect og stemt mot EUs tredje energimarkedspakke og ACER da saken kom opp i Stortinget i fjor.
Arbeiderpartiet har påstått at denne fusjonen vil sikre mot privatisering. Men ingenting annet enn politisk vedtak om å forby privat eierskap kan hindre privat eierskap. Det nye produksjonsselskapet kan, som følge av lovverket, slippe inn 1/3 privat kapital. Lovens muligheter om delprivatisering kommer til å bli brukt for å få europeisk kapital inn slik vi ser det i stort omfang i vindmølleparkene. Vi ser dette i vindkraftverket i Trysilfjellet hvor 60 % er eid av tyske interesser. Den investeringen hadde ikke blitt gjennomført uten den tyske kapitalen inn. Når utenlandsk kapital tar risikoen er det lett for norske selskap å legge alt til rette for utbygging.
Slik blir det mer av i et kapitalistisk samfunn der Arbeiderpartiet, SV og MDG sin overordna kraftpolitikk er å gjøre Norge om til en storstilt krafteksportør betalt av forbrukerne og på bekostning av prosessindustrien. Dette vil ramme hardt i distriktene.