Glem ikke

Benjamin Hermansen, drept av nazister i 2001.

Helt til sin død var Marit Hermansen tydelig på at vi må slutte å si at nynazister og høyreekstreme ikke er farlige. De var farlige for Benjamin, de er farlige for andre og de er farlige for samfunnet.

Håvard Krogstad-Wiborg
Om Håvard Krogstad-Wiborg (1 artikler)
Håvard Krogstad-Wiborg er en jovial antifascist.

Glem ikke

En sen fredagskveld i slutten av januar i 2001 står “Benny” sammen med en kompis utenfor Spar-butikken på Åsbråten på Holmlia og prater om musikk, fotball og mye annet. “Benny” er det sosiale limet i gruppa og har godt rykte blant jevnaldrende.

Noe tidligere samme kveld har 21-åringen Ole Nicolai Kvisler fått en telefon om at leieforholdet der han bor avsluttes. Han blir forbanna og tar med seg kjæresten og en kompis ut på en biltur. Fra han var 16 år har han vært tilsluttet nynazistiske organisasjoner og var viden kjent for å trakassere og banke opp minoritetsungdom. Han ber dama se etter mørkhudede personer som kan tas.

Litt etter 23.30 denne fredagskvelden ruller bilen med Ole Nicolai, kjæresten og kompisen opp forbi Spar-butikken som “Benny” og kompisen står utenfor. Når de oppdager at det er snauskaller som sitter i bilen legger de på sprang med Kvisler og kompisen etter seg.

Fra markeringa mot nazisme i Steikjer 11. juni.

LES OGSÅ: 18 år siden drapet på Benjamin Hermansen — la oss ikke glemme hva rasisme fører med seg

“Benny” blir innhentet av Kvisler og får et dypt knivstikk i ryggen. Han løsriver seg, løper videre og kaster seg mot et gjerdet som han kommer seg over. På den andre siden blir han liggende på rygg og får kompisen til Kvisler, Joe Erling Jahr over seg. Han gir Benjamin Hermansen to stikk. Et i overarmen og et i hjertets høyre kammer. Jahr hopper tilbake over gjerdet og inn bilen som var rygget ned. Benjamin reiser seg og går 30 meter før han segner om og dør på grunn av et umotivert rasistisk drap.

Tolv år senere, i 2013, løslates Kvisler og kort tid etter drar han til Sverige for å delta på en samling med den nynazistiske og fascistiske organisasjonen Den Nordiske Motstandsbevegelsen. Den samme organisasjonen som over tid har hatt ulike aksjoner både her på Steinkjer og ellers i Trøndelag de siste årene med spredning av nynazistisk og rasistisk propaganda.

Juli i 2018 ble en rekke klistremerker hengt opp på området rundt ungdomsskolen, videregående skole og idrettsparken på Guldbergaunet. “Knus Homolobbyen”, “Refugees – Not Welcome”, “NS-sone” og “Stopp Invasjonen”.

I slutten av januar ble vi i Trønder-Avisa kjent med ukjent propaganda som ble delt ut i Figga, Sørlia og Lø, noe som både kan og ikke kan settes i sammenheng med nynazistisk aktivitet i området.

Forrige uke og tidligere i år ved flere tilfeller har flyveblader med nazipropaganda om Den Nordiske Motstandsbevegelsen blitt delt ut i postkasser, som vi kjenner til, både i Søndre Egge og på Guldbergaunet. Det er mye som tyder på at en eller flere aktivister har tilhold til eller i nærheten av Steinkjer. Jeg sier; “Ingen rasista i våre gater.”

I påska ble det i Trøndelag arrangert en kamphelg for å hedre Adolf Hitlers 130-årsdag. Det gjorde de ved å henge opp nazipropaganda både ved Steinvikholmen Slott, NS-monumentet på Stiklestad og ved Falstadsenteret. Det er tydelig at Adolf Hitler og nazi-Tyskland henger høyt blant de trønderske nynazistene.

Når jeg står her i dag, så er det for at mennesker, uansett seksuell legning, skal få leve et liv fritt for trakassering, og ikke måtte oppleve å få hjemmet sitt vandalisert slik som hos Wanya og Gunhild i Sandnes. De velger nå å flytte. Når jeg står her i dag, så er det for at jøder skal slippe å være forfulgte på grunn av en jødisk-sionistisk konspirasjonsteori som står sentralt hos nynazister. Når jeg står her i dag, så er det fordi at jeg ønsker mine medmennesker fra andre land velkommen til Norge og at de ikke skal stå i fare for motivert rasistisk vold.

Når jeg står her i dag, så er det fordi at funksjonshemmede skal få ha et likeverdig og likestilt liv som oss andre, og ikke stå i fare for å bli torturert til døde, slik som en handikappet 55 år gammel mann i Sverige ble i 2007. En av gjerningsmennene, Rami Joukanen, ble i 2018 av den finske fløya til Den Nordiske Motstandsbevegelse kåret til “årets aktivist”. Organisasjonen belønner sine aller mest voldelige medlemmer.

Marit Hermansen, Benjamin sin mor, viet mye av sitt liv til antirasistisk arbeid. Sammen med Antirasistisk Senter ble “Benjamins Minnefond” opprettet og Benjaminprisen blir hvert år delt ut til en skole som jobber aktivt mot rasisme og diskriminering. Når Marit tidligere i år fikk tildelt kongens fortjenestemedalje, var det naturlig for henne å ta den i mot i en seremoni på HL-senteret, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.

Til stor sorg sovnet Marit Hermansen inn, mandag 20.mai, etter kort tids sykdom. Helt til sin død var hun tydelig på at vi må slutte å si at nynazister og høyreekstreme ikke er farlige. De var farlige for Benjamin, de er farlige for andre og de er farlige for samfunnet. Vi må mobilisere, slik som i dag og stå opp mot miljøet og holdningene som finnes hos de i Den Nordiske Motstandsbevegelsen.

Å være i live er å la øynene puste.
Er ikke ordene synlige, får ikke blikket puste dem inn.
Ordet må være synlig.
Ordet kan ikke gå under jorda.

Glem ikke

Teksten ble holdt som appell under markering mot nazisme i Steinkjer 11. juni.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned