Fem grunner til fagorganisertes nei til EØS

Foto: Wibeke Bergheim / Radikal Portal

Om vi skal opprettholde og utvikle det organiserte arbeidslivet med kollektive tariffavtaler, er vi avhengig av å tre ut av skyggen til EØS.

Roy Pedersen
Om Roy Pedersen (2 artikler)
Roy Pedersen er leder for LO i Oslo.

De siste årene har vi sett stadig flere angrep på faglige rettigheter via EØS, og i det følgende vil jeg forsøke å oppsummere de etter mitt syn fem viktigste grunnene til at fagorganisertes nei til EØS er stadig viktigere.

1) EU er et nyliberalt og overnasjonalt prosjekt som gir høyrepolitikk EU er basert på fri flyt av varer, kapital, tjenester og arbeidskraft. Med innføring av Maastricht-avtalen og euro som felles valuta ble dette enda mer tydeliggjort som et nyliberalt prosjekt. Spesielt kravet om at landenes budsjetter, som må godkjennes av EU, ikke skal ha et budsjettunderskudd over tre prosent og ei statsgjeld som ikke overstiger 60 prosent. Sistnevnte er det ingen som klarer å etterleve. EUs økonomiske politikk har medført en hardhendt innstrammingspolitikk i nesten alle land og ikke bare i kriserammede Hellas. Det erklærte målet er å fremme konkurranse i land og mellom land.

Dette usolidariske kravet fremmer økte forskjeller med velferdskutt og angrep på faglige rettigheter i alle land. I enkeltlands grunnlov fremheves innbyggernes rettigheter som et viktig premiss. EU er et forsøk på en statsorganisering som fremmer kapitalens rettigheter og nyliberale mål. Svært få, hvis noen, er imot frihet. Hovedspørsmålet er frihet for hvem?

EUs friheter framstår mer og mer som den sterkeste rett. Eksempelvis brukes fri flyt av arbeidskraft som et argument for å fremme en usolidarisk konkurranse på lønns og arbeidsvilkår mellom rotnorsk og utenlandsk arbeidskraft. Sosial dumping i hele Europa er resultatet. EU-medlemskap er ikke det samme som EØS. Likevel fører avtalekravet om at vi skal følge reglene for det indre markedet og stadig nye EU direktiv til at det innføres bestemmelser vi ikke vil ha.

EU overstyrer regjering, storting og høyesterett. Stortinget kan ikke garantere LOs kongressvedtak om at vårt lov- og avtaleverk skal ha forrang framfor EUs regler. Et nylig eksempel er at bestemmelsene om reise, kost og losji for utstasjonerte arbeidsfolk ble vingeklippet etter krav fra ESA som er overvåkingsorganet som passer på at vi følger EØS-avtalen. Hverken regjering eller storting kunne endre vedtaket.

EU er udemokratisk og fremmer en usolidarisk utvikling med økt lydhørhet for storkapital og en mer autoritær kapitalisme. Lobbyisme har gode vilkår i Brussel. Et eksempel er industriledere og direktører som samles i European Round Table of Industrialists (ERT). I år 2000 kom de med forslag til pensjonsreform: Kun en minstestandard fra staten, resten tjenestepensjoner og privat forsikring. Heving av pensjonsalderen. La pensjonen henge etter lønnsutviklingen. Be innbyggerne spare til alderdommen og ikke øke skattene da dette også kunne føre til økte lønnskrav. ERT fikk gjennomslag også med en usosial pensjonsreform i Norge.

Vi må forsvare nasjonalstaten som ramme for politikk og økonomi fordi det samtidig er et forsvar for demokrati, velferdsstat og faglige rettigheter. Vi vil bestemme sjøl for å få til et alternativ til høyrepolitikk, men jævlige vedtak kan gjøres av norsk regjering og storting uavhengig av EØS. Poenget er at vi kan velge andre politikere som omgjør tidligere vedtak og fremmer en annen politikk. LO i Oslo hadde en parole 1.mai som sier «Ja til folkestyre og faglige rettigheter – ut av EØS»

LES OGSÅ: Bemanningsbransjen er ren gift for det organiserte arbeidslivet

2) EØS gjennomfører høyrepolitikk der regjeringen selv ikke tør
Høyreregjeringa skal med rette kritiseres med skattelette til de rike, angrep på velferdsordninger, forverring av Arbeidsmiljøloven og privatiseringer.
Men regjeringsadvokater mente ikke at Transportarbeiderforbundets krav til tariffavtale med Holship var i strid med EØS, men det gjorde høyesteretts flertall og NHO.

Det var ikke regjeringsadvokater som i høyesterett hevda at bestemmelsene om reise, kost og losji var i strid med EØS, men NHO. Regjeringa har ikke støtta EU-kommisjonens forslag til rasering av transportbransjen i diskusjoner om EUs veipakke. Det var ESA som først påpekte behovet for et Hjelmengutvalg, der NHO og Virke framstår med de mest ekstreme konklusjonene om privatisering av offentlig sektor. Det var ikke regjeringa, men Arbeidsretten som med støtte fra NHO og LOs representanter gikk inn for Langsetdommen, en dom som slår fast at ei postkasse utafor en bedriftsport er nok til å godta en bedriftsetablering.

Mange av disse rettsavgjørelsene tar en høyreregjering til etterretning som det heter og det unnskylder heller ikke høyrepolitikk. Det var viktig å gå imot jernbanereformen, men det blir ulovlig å gjøre noe med det hvis vi godtar EUs jernbanepakke 4. Tillitsvalgte må bekjempe høyreregjeringa, men det er ikke nok. Nei til EØS blir viktigere og viktigere.

LES OGSÅ: Vår tid er nå!

3) EØS endrer inngåtte tariffavtaler
Tariffavtalene er ikke endret sier Jørn Eggum, leder av Fellesforbundet og henviser til at tariffavtalene er styrket ved at tariffavtaler er allmenngjort. Dersom dette er riktig, hvorfor har da sosial dumping, lavlønnskonkurranse og undergraving av tariffavtalene eksplodert etter EUs øst-utvidelsene i 2004? Hovedårsaken er et såkalt fritt i og felles arbeidsmarked i EU/EØS der lønnsutgiftene svinger fra 50 til 500 kroner timen. Samtidig har venstresida og fagbevegelsen undervurdert både de negative virkningene av EØS og arbeidsgiverforeningers nye linje. Altfor mange tror at norske arbeidsgivere har et eget gen som avstår dem fra å undergrave våre lønns- og arbeidsvilkår hvis de kan.

Det var NHO som stritta imot allmenngjøring av tariffavtaler, de som sammen med Virke tar til orde for lovbestemt minstelønn, vil ha tynnere tariffavtaler, er imot å regulere bemanningsbransjen, bruker EØS avtalen mot oss og er imot at arbeidstilsynet skal ha tilsyn med nye innleieregler. Sammen med regjeringa angriper de den norske modellen fra toppen samtidig som den undergraves og forvitrer i bånn.

Hensikten er å skape et arbeidsliv utenfor tariffavtalene fordi det skal være en økt og usolidarisk konkurranse mellom arbeidsfolk – stikk i strid med tariffavtalene. Sånn er markedsliberalismen. EØS er en pådriver for å få dette til. Både arbeidsgiverforeninger, høyrepolitikk og EØS bidrar til individuelle løsninger framfor fellesskap.

Så langt har arbeidsgiversida lykkes ganske bra. Sjøl om de fleste har faste og hele stillinger, så har de kunnet bruke bemanningsbransjen, folk på minstelønn og lavere bemanning til å skape denna lavlønnskonkurransen og dermed færre oppdrag for de virksomhetene som har tariffavtaler. Dette er bakgrunnen for at arbeidsgivere nå kan presse på for mindre tid til tillitsmannsarbeid, kommer med nytolkning av tariffavtaler og blir en mer vrien motpart i lokale forhandlinger. Og det er derfor frontfaget stagnerer og Fellesforbundets avdeling 5 sier nei til EØS.

LES OGSÅ: Til Ungdommen: Vent med å få barn!

4) Vi kan handle med EU også uten EØS
Stadig flere innrømmer de overnevnte utfordringene med EØS, men så kommer trumfkortet: Vi får ikke solgt varene våre utafor EØS. Men over 150 land handler med EU uten EØS. Norge eksporterer råvarer og halvfabrikata som EU etterspør og er EUs femte viktigste handelspartner. EU selger mer tjenester til Norge enn vi til dem. Går Storbritannia ut av EU utgjør det 25% av Norges vareeksport til EU og som da vil kreve en handelsavtaleløsning. Begge parter vil være interessert i det.

Artikkel 120 i EØS-traktaten gir tollfri adgang for industrien sjøl om avtalen sies opp. WTO (Verdens handelsorganisasjon) forbyr EU å innføre toll. Laks med en EØS-avtale gir en tollsats på to prosent. Laks utenfor EØS det samme. Men EØS er ingen tollunion og tollkontrollen må ikke endres hvis avtalen faller bort. Harmonisering av tekniske standarder skjer utenfor EØS. Norge har samarbeidet og deltatt i forskning- og studieutveksling lenge før EØS. EU har inngått en rekke frihandelsavtaler med andre land. Men vi må være ærlige på at det kan bli tøffe tak i en forhandling om en utvidet frihandelsavtale som det også er med EU i forhold til dagens EØS.

LES OGSÅ: EØS og den ødeleggende markedsliberalismen

5) Utenfor EØS kan vi selv utforme vårt eget arbeidsliv
Kampen mot og for et nei til EØS må brukes til en offensiv for en annen organisering av arbeidslivet. Vi må bruke lovverket for å styrke fagbevegelsen og faglige rettigheter, men uten å erstatte tariffavtaler med lover, slik det ofte skjer i andre europeiske land.

Denne kampen dreier seg om arbeidslivets organisering og er ikke en kamp mellom rotnorske og arbeidsinnvandrere, jf. Alerissaken og Norwegians leiefirma kun til eget flyselskap. Utenfor EØS sier vi opp «tuv-direktivene»; tjenestedirektivet, utstasjoneringsdirektivet og vikarbyrådirektivet.

Utenfor EØS betyr farvel til ESA som ikke lengre kan blande seg borti hvilke krav vi stiller for å ta tilbake Arbeidsmiljøloven ved å fjerne forverringer, gjøre forbedringer samt styrke tariffavtalene i kampen mot sosial dumping ved blant annet å ta tilbake reise-, kost- og losjibestemmelsene i sin fulle bredde.

Utenfor EØS kan vi lage et helt nytt allmenngjøringsregime med allmenngjøring av alle tariffavtaler som også inkluderer 37,5 timers uke, fjerne tariffnemnda og overlate til partene en utvidet allmenngjøring etter behov. Dermed gølves Venstre, Frp og Oslo Høyres forslag om lovbestemt minstelønn som også NHO og Virke ser utredet. Minner også om at fortsatt allmenngjøring for skipsverft ble vedtatt av tariffnemnda med knappest mulig flertall: tre mot to.

Utenfor EØS åpnes det opp for den sveitsiske modellen som EU mener strider mot høyresidas friheter. Modellen er at fri bevegelighet av arbeidskraft mellom EU og Sveits tillates. Til gjengjeld må utenlandske virksomheter levere en liste over ansatte de bringer med seg åtte dager i forveien og innsette et depositum i en sveitsisk bank i tilfelle sosial dumping. 45 000 virksomheter er kontrollert og en fjerdedel har måttet betale ut økte lønninger. I tillegg må utenlandske virksomheter ansette relevant sveitsisk arbeidskraft dersom ledigheten er over seks prosent innen en bransje. Nå har EU tvunget fram en avtale som forverrer denne ordningen, noe som har ført til store protester fra sveitsisk fagbevegelse og som støttes av EURO-LO og sveitsiske parter. Siste ord er ikke sagt.

Utenfor EØS må vi fremme et internasjonalistisk perspektiv som ikke baseres på fremmedfrykt eller stengte grenser. Vårt nei er ikke det samme som Frp-eres nei.

De gangene vi har vunnet fram med viktige tiltak som i kampen for allmenngjøring av tariffavtaler og for likebehandling er det med argumenter som forener rotnorske og arbeidsinnvandrere.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.